Fra amatør til proff

Uavhengig av sammenheng, tar det tid å danne et godt lag. Det ser man tydelig innen e-sport hvor lag har en tendens til å gå i oppløsning like fort som de oppstår. Interne konflikter er en av de underliggende årsakene til dette og det finnes en rekke årsaker til at disse oppstår. En av dem kan betegnes som «informasjonblokkering» og resultatet av dette er gjerne at progresjonen stopper opp.

Informasjonblokkering kan ha ulike former, men konsekvensen er at lagmedlemmers oppførsel fører til problemer i henhold til informasjonsflyten i laget.

Problematisk atferd oppstår blant annet dersom et medlem av laget påtar seg rollen som:

• Den aggressive: Vedkommende er ofte uenig eller ønsker bare å kverulere med andre. Vedkommende kan også være ufint utadvendt.
• Den negative: Vedkommende er stort sett kritisk til andre sine ideer uten å komme med løsningsforslag selv.
• Den tilbaketrukne: Vedkommende deltar ikke i diskusjoner.
• Den brautende: Vedkommende dominerer diskusjoner på egoistisk vis i en søken etter anerkjennelse.
• Den useriøse: Vedkommende trekker inn uanstendig humor på upassende tidspunkt.

Dette er noe man kjenner til fra både arbeidslivet og gruppeoppgaver på skolen. Det er heller ikke vanskelig å finne en rekke eksempler på denne typen atferd innenfor norske e-sportslag. Dette har blitt spesielt tydelig i dannelsen og oppløsningen av såkalte superlag i toppsjiktet av norsk League of Legends. I disse lagene samles fem høyt rangerte spillere med særdeles gode individuelle ferdigheter, og målet deres er å overkjøre all motstand med ren mekanisk overlegenhet.

Les også: Dette må de norske lagene gjøre for å nå toppnivå »

Norges første League of Legends-superlag

Da Aria eSports ble en del av BX3 Elektroniske Sportsklubb i starten av januar 2015, fikk de fort betegnelsen superlag. Dette stempelet ble bare forsterket når de hentet inn nye spillere med sterke individuelle ferdigheter som både var kjente i Norge og utlandet. Med dette utgangspunktet er det ikke vanskelig å se at laget allerede fra starten av hadde et et enormt press på seg. Folk forventet store ting av dem, men disse forventningene har laget slitt med å innfri.

BX3 har hatt en jevnt over god vårsesong. De ble blant annet var rangert på førsteplass etter det ordinære ligaspillet i Telenorligaen og tok en andreplass på The Convention i februar. De har likevel vist større svakhetstegn enn det man kanskje hadde forventet fra et superlag. I semifinalen mot Oslo Lions Elektroniske Sportsklubb i Telenorligaen gikk de hardt ut i første kamp og vant den relativt overbevisende, men så raknet det. Igjen satt man med spørsmål om hvorfor?

Det er uvisst hva som skjedde innad i BX3-laget når de til slutt ente opp med å tape 1-2. Fra utsiden så det ut som en kombinasjon av «tilt» og at Lions fant oppskriften på å slå dem. Kanskje den første seieren til og med førte til at BX3 undervurderte motstanderne sine. Uansett kan man stille spørsmålstegn ved hvorvidt forventningspresset og de hyppige spillerbyttene har ført til at samholdet innad i superlaget har utviklet seg i en negativ retning.

– Hadde valgt et superlag over et lag med folk jeg liker

De nåværende medlemmene av BX3 er enige om at det er greit at spillere forlater klubben, dersom noen får et tilbud fra et mye bedre lag. For dem trumfer proffdrømmen ønsket om å bygge opp et godt og fungerende lag sammen. Det ville kanskje vært et problem for andre lag ikke å vite hvem man skal spille med neste uke, men BX3-spillerne synes tilsynelatende at samhold ikke er en nødvendighet for suksess.

– Samhold er viktig for å jobbe som et lag, men det er ikke en nødvendighet. Det hadde ikke vært noe problem for meg, eller noen av de andre, å forlate BX3 dersom det kom et godt tilbud, forklarer BX3s lagleder og Mid Lane-spiller Sondre «Tivity» Afdal til Gamer.no.

– Jeg synes at man skal velge det laget som kan holde et profesjonelt nivå og jobbe mot samme mål. Målet må være å bli best og jeg hadde valgt et superlag over et lag med folk jeg liker når som helst, utdyper Tivity som videre synes det er vanskelig å svare på hvorvidt BX3 hadde fortsatt videre dersom en av nøkkelspillerne faktisk forlot skuta.

I løpet av vårsesongen har BX3 byttet en rekke medlemmer, og i etterkant av å ha mistet noen av stjernespillerne innrømmet de også at de nylig var ute av form. I forkant av semifinalen mot Lions så det derimot ut til at de hadde løst mange av problemene sine. De mente også selv at de hadde gjort det, og slo blant annet Lions overbevisende i runde sju av ligaspillet – bare noen uker før den avgjørende kampen i helga.

Ble annenrangs kopi av lagene de skulle beseire

I etterkant av seieren i runde sju fortalte Tivity at årsaken til at BX3 slet i en periode, var at de hadde problemer med å finne sin identitet som lag. Samtidig var også samholdet og dynamikken innadd en faktor – medlemmene på BX3 stolte nemlig ikke på hverandre. Kombinasjonen av disse faktorene førte til at laget utviklet en mental holdning som gjorde det vanskeligere for dem å vinne. I stedet for å spille til sine styrker, spilte de som en annenrangs kopi av lag de forsøkte å slå.

I den dårlige perioden vår forsøkte vi å være noen vi ikke er.

Sondre «Tivity» Afdal

– Det ble en negativ sirkel. Alle begynte å spille for ikke å dø, og videreførte bare presset til andre lanes i stedet for å spille på sine individuelle styrker. Når alle gjorde dette, så tapte vi så gradvis at vi følte ikke at vi hadde tapt en gang når kampen var over, fortalte Tivity.

– I den dårlige perioden vår forsøkte vi å være noen vi ikke er. Dette snudde ikke før vi som lag ble enige om at det er individuelt vi er sterke og vi skal spille på det.

Til tross for at det så ut til at BX3-laget endelig hadde funnet en måte å spille til sine styrker, var det tydelig at de slet mot Lions i den siste og avgjørende kampen i Telenorligaen. Mens BX3 har byttet spillere gjennom hele sesongen, har Lions hatt samme, stabile lagoppstilling hele veien. Man kan naturligvis bare spekulere om stabiliteten i laget var en avgjørende faktor, men det virker sannsynlig. De ligger på en tredjeplass så langt i Altiboxligaen og kom på en 3.-4. plass etter sluttspillet av Telenorligaen. Det vitner tross om at noe skurret selv etter at stjernelaget hadde identifisert og – tilsynelatende løst – sine problemer i ukene før semifinalen.

Faren med å plassere stjernespillere i alle posisjoner

I sammensetningen av et superlag, er det ikke bare rollebytter i form av å gå fra ADC til Support, som skjer. I praksis må nemlig flere på laget også endre måten de spiller kamper på. For hvem skal få «carry»-rollene? BX3-spillerne mente at løsningen på deres problemer var å adaptere en «carry or die trying»-holdning, men i realiteten er dette ganske likt slik man tenker i «solo queue». I lagspill bør det være en viss forskjell – spesielt i henhold til fordeling av ressurser, Jungle-press og fokus.

Dersom det stemmer at man må velge hvem som skal ha carry-rollene, men man har fem spillere som alle vil – og kan – vinne en kamp alene i fra sine respektive posisjoner, så blir det fort konflikter.

Dette er likevel ikke alltid et problem helt i starten. Som lag har BX3-laget tross alt overkjørt en del av motstanderne sine i lange perioder. Noe av årsaken til det kan være at som e-sportutøvere har de også et iboende vinnerinstinkt som gjør at det, for lagets beste, kan være akseptabelt å gå inn i en mer støttende rolle. Spesielt så lenge man vet de andre er gode og antar at de kan bruke ressursene til å vinne kampen for laget. Problemet er at det er ikke bare-bare å endre hvordan man på et individuelt nivå skal spille og vinne en kamp.

Du må nemlig ha en iboende lyst til å spille den rollen du skal fylle. Likevel finnes en naturlig sjåvinisme i e-sport hvor folk tror at det er den som har «carry»-rollen som også gjør den vanskeligste jobben. Og derfor burde det jo være lett for vedkommende og gjøre en antatt lettere oppgave.

Sammenstøt mellom egoer

Kanskje det ligger noe i sjåvinismen, kanskje det er lettere å spille en støttende rolle, men det er et helt annet sett med ferdigheter. Og når laget ikke lengre vinner, befinner den som ga ressursene fra seg plutselig i en meget frustrerende situasjon. Han har ikke lengre mulighet til å bidra med det han kan og vil, og samtidig må han spille på en annen måte enn det han er vant til og komfortabel med. Kommunikasjon mellom spillerne blir derfor vanskelig og frustrasjon kan bygge seg opp.

– Uansett hvor gode noen er, så er det ikke sikkert at kommunikasjonen mellom dem fungerer. Det kan være fordi folk ikke kommer over ens på et personlig nivå, eller fordi spillestilen deres krasjer. Det gjør det vanskelig å samarbeide, forteller Preben «Prebz» Gullbrandsen, som har spilt både ADC og support for BX3.

Uansett hvor gode noen er, så er det ikke sikkert at kommunikasjonen mellom dem fungerer.

Preben

– La oss si at vi i BX3 var 30 minutter inn i en kamp, og vi skulle avgjøre hvordan vi drar i land en seier. Plutselig ville noen gruppere og andre «split pushe», men vi hadde ingen naturlig leder som kunne skjære gjennom og si «slik vinner vi». Alle var liksom likestilte og veldig gode i sin rolle. Dessuten var det også medlemmer på laget i en periode som ikke vil høre på hverandre lengre fordi de ikke likte hverandre, forklarer Prebz som ikke har hatt, eller har, noe uoppgjort med BX3-spillerne.

Selv om Prebz har et godt forhold til sine tidligere lagkamerater, har medlemskapet i BX3 endret prioriteringene hans. Nå synes han at det er viktigere å ha et lag hvor alle kan jobbe sammen, i stedet for å ha et lag med såkalte stjernespillere i alle roller. For når andre lag begynner å vinne på samspill, og superlaget fremdeles sliter med å tilpasse seg hverandre, vil stjernelaget bli tatt igjen. De vil også begynne å tape og de vil få problemer med se løsninger på problemene. På det punktet kan enkeltspillere, som har gitt avkall på mye til fordel for andre, nærmest begynne å bære nag til dem som tok resursene og beslutningskraften deres. Det er her superlagene ofte rakner.

– Dersom jeg skulle bli med på et lag nå, ville jeg valgt et lag som er gode venner i stedet for å bli med på et «superlag» igjen. Det samme rådet ville jeg gitt til andre: Hvis du får tilbud om å bli med på et såkalt superlag, men du har det bra der du er – så bør du bli der, sier Prebz.

De beste lagene er strategisk gode

Denne tankegangen er likevel ikke alltid helt forenelig med det man ser i LCS og toppsjiktet av e-sport i verden generelt. Samtidig som man finner en rekke eksempel på superlag som flopper (Elements i League of Legends) eller presterer dårligere enn hva lagoppstillingen skulle tilsi (LGB i Counter-Strike: GO), er alle lagene i øvre divisjoner en miks av gode spillere som ikke nødvendigvis kjenner hverandre godt på forhånd. Likevel klarer de gode lagene å opparbeide både synergi og – i det minste et overfladisk – samhold over tid.

Til en viss grad kan man kanskje argumentere for at lederskap i disse organisasjonene, og sammensettingen av laget, kan være den underliggende årsaken til at topplag med stjernespillere fungerer. For du er avhengig av samhold og lagspill for å prestere godt over tid. Det finnes nok ikke noe lag i verden, som du kan peke på og si at de blir bedre fordi de spiller på en kaotisk og mindre samkjørt måte - med ytterligere fokus på såkalt solo queue «cheese». De beste lagene gjennom tidene har tross alt en strategisk tilnærming til spillet.

Norske lag har mindre tid til rådighet

I norsk sammenheng har vi også utfordringer knyttet til hvor mye tid spillere og lag kan investere i spillet. For ja, det er essensielt og trene, men det finnes for eksempel ikke League of Legends-spillere på helnorske lag som kan leve utelukkende av e-sport. Dermed får man begrensede tidsrom hvor lagtrening er mulig å gjennomføre. Når det blir slik, er det også lettere å få lag med godt samhold til å fungere over tid. For jo større tillit, desto mer kontroversielle samtaler er mulig. Det betyr at det er lettere å takle problemer.

Dersom et lag sliter med samhold, men man kun kaster gode spillere inn i miksen for å løse problemet, får man i verste fall ikke noe annet enn en midlertidig løsning på et vedvarende problem. I de fleste tilfeller er det derfor lurere å bruke tiden sin på å bygge et samhold og løse eventuelle interne konflikter. I Counter-Strike: Global Offensive har BX3 Elektroniske sportsklubb vært gode på dette og det har ført til at de har blant annet hatt en relativt stabil lagoppstilling denne sesongen. Nå har de kommet seg til finalen av Telenorligaen for andre sesong på rad. For å komme til finalen i år slo de faktisk et såkalt superlag: LGB.

Dessverre er det ikke en overveldende majoritet innen e-sport som synes det er spesielt givende å nøste opp i konflikter. Det er også ofte lettere for alle parter og utvikle en «bruk og kast»-mentalitet ovenfor spillere. På den måten kan man i beste fall ri på en evigvarende bryllupsreise-periode, i stedet for å gjøre noe med opprinnelsen til konfliktutviklingen. Problemet for norske lag med denne mentaliteten, er at andre lag har latt være å ta disse snarveiene.

Hva gjør man dersom man, som lagleder, oppdager at noen har utviklet en atferd som kan påvirke laget på en uheldig måte?

1. Først av alt må man identifisere og håndtere problemene raskt. Det betyr at man må være aktiv under treninger og kamper, og faktisk bry seg om hvordan kommunikasjonen utarter seg. Deretter må man gi raske tilbakemeldinger som viser medlemmet effekten av handlingene og oppmuntre til endring.

1. I tillegg er det, klisjéaktig nok, viktig å bruke «team building»-øvelser. Det kan være å treffes utenfor spillet, eller å spille andre spill enn det man konkurrerer i sammen. Dette gjelder alle lag og kan være effektivt nærmest uavhengig av hvordan lagets dynamikk ér på gitt tidspunkt. Det hjelper lagets medlemmer å bli kjent og det kan bygge varige relasjoner.

1. Dersom man henter inn nye medlemmer til laget, er det spesielt viktig å knytte gruppen sammen. Tar man ikke høyde for at nye tilskudd skal finne sin plass i gruppen med spillere, kan det føre til at laget etterhvert stenger ute spilleren, eller ubevisst stempler vedkommende som lagets «sorte får». Da utvikler man naturligvis en vond sirkel hvor det nye medlemmet plutselig er roten til alle problemer laget støter på. Det kan føre til hyppig bytte av spillere som igjen betyr at man må begynne relasjonsbyggingen på nytt gjentatte ganger.

1. Det kan også være lurt å definere medlemmers ansvarsfelt, samt lagets mål og delmål, ganske tidlig. Det kan være med på å motarbeide utviklingen av dårlig fokus og lagdynamikk. Dette kan gjøres gjennom en kontrakt og en treningsplan, men det bør også være tydelige normer og regler knyttet til punkter som går på gjensidig respekt. Disse bør alle være med på å utvikle og være enige i. Det kan for eksempel bli et veldig stort problem dersom et medlem stadig er sen til trening, eller åpenbart nedprioriterer noe som de øvrige medlemmene synes er viktig. Det er også en fordel å minne alle på disse reglene med jevne mellomrom slik at dette ikke sklir ut over tid.

Ingenting kommer gratis

De fleste har hørt fabelen om skilpadden og haren. I kappløpet mellom to individuelt ujevnt begavede konkurrenter, vinner den antatt svakere av dem; skilpadden. Haren taper fordi han er så sikker på seier at han tar en lur midt i løpet. Når haren våkner fra luren finner han ut at motstanderen hans, som har krabbet sakte, men sikkert, krysset målstreken før ham.

I e-sportsammenheng kan man se samme tendensene. I motsetning til lag som arbeider jevnt mot et felles mål, og løser problemene sine underveis, er superlag ofte blinde for de underliggende problemene ved sin strategi. Dette kombinert med iboende ego og hovmod, gjør at de glemmer at bak enhver løsning ligger 1 prosent inspirasjon og 99 prosent hardt arbeid og virtuell svette.

Ingenting kommer gratis. Selv de som mestrer spillet på et individuelt nivå, vil kunne slite i en lagsammenheng. Dersom problemer, uoverensstemmelser og konflikter aldri adresseres, eller løsningen på alt er å skylde på lagets «sorte får» og bytte vedkommende ut, så vil ikke resultatet endres. En blir ikke bedre av å forsøke og sove fra problemet, og en må faktisk arbeide for å bygge fundamentet dersom en lagstruktur skal være stabil og prestere over tid. Så når det butter i mot – ikke gi opp. Enten går det bra, eller så går det over.

Kommentar: E-sporten i Norge må samles rundt et forbund
– Vi trenger en organisasjon som dyrker gode holdninger »

Artikkelforfatter er leder for de to norske klubbene Atraxy og Celestial Gaming.