Flere medlemmer av Gamer.no-redaksjonen vil fortelle om de spillene de gleder seg til i 2017 nå på nyåret. Vi har allerede sett hva Andreas Klebo-Espe og Mikkjell Lønning venter på. Nå er det Øyvind Steinkopf Sunds tur.
La oss være ærlige – 2016 var et temmelig labert spillår. Det var et år for utsatte spill, skuffende spill og kunngjøringer av spill som kommer en eller annen gang i fremtiden. I tillegg var spillindustrien opptatt av å vise frem sterkere hjemmekonsoller og VR. Industriens vedvarende forkjærlighet for teknologiporno hjelper særdeles lite på spillmangfoldet, og jeg har mistet begrep om hvor lenge VR har ligget i barnekrybben, klar til å ta over verden.
ØYVIND STEINKOPF SUND
Begynte å skrive for Gamer.no i 2015. Sjangre er ikke like viktig som originalitet og særpreg, men jeg er nok aller mest fortrolig med eventyr-, plattform- og rollespill – hvorav noen av mine kjerneserier er Donkey Kong Country, Pokémon, Tales of, Elder Scrolls og Dark Souls. Ellers er jeg høyst opptatt av kulturen rundt spill, og er da meget interessert i modifikasjoner og annet brukerskapt innhold – og at spillindustrien og spillere skal oppføre seg pent og være snille med hverandre.
Likevel var det enkelte lyspunkt på spillfronten, og da spesielt i form av indiespill som Firewatch, Inside og Owlboy. Jeg håper selvsagt også at dette året byr på flere indie-overraskelser spredt mellom alle storspillene som kommer.
For min del er det hovedsaklig japanske spill som lyser sterkest på horisonten akkurat nå, og sverd, magi og fantasimonstre er et ganske tydelig gjennomgangstema. Aller fremst finner vi en lyshåret kriger fra Geralt-skolen, med en tilnærmet umulig oppgave foran seg. For min del er det godt mulig 2017 blir samuraiens år.
Nioh
Sjanger: Action-rollespill
System: PlayStation 4
Utvikler: Team Ninja
Kommer: 8. februar, 2017
Denne meget lovende, Souls-lignende saken fra Team Ninja ser ut til å bli et av årets desiderte høydepunkter for min del. Nioh er et action- og rollespill med en slags fabelutgave av den historiske skikkelsen William Adams i hovedrollen. Han skal utforske en alternativ tolkning av Japans shogun-periode, hvor magi, demoner og fabeldyr er høyst virkelige. Det er dårlig nytt for William.
Basert på den timelange demoen Team Ninja slapp i fjor høst, er Niohs største likhetstrekk med Dark Souls en uysmpatisk vanskelighetsgrad som krever at spilleren tar monstrene og sin egen helsemåler på blodig alvor. Ellers legger spillet opp til et dypere kampsystem enn Souls-serien, med langt flere valgmuligheter og konsekvenser. Det er mulig satsingen på kamper kommer på bekostning av en dypere historie, men det er i så fall helt i orden. Vi tar gjerne i mot et spill som setter et enda høyere tempo enn Dark Souls.
Det er i det hele tatt noe veldig tiltalende med et spill som styrer som Dark Souls, men som benytter japansk folkemyter og monstre slik som Okami gjorde snart elleve år siden. Okami er et av mine absolutte favorittspill gjennom tidene, og vi har simpelthen ikke nok spill som benytter en slik estetikk.. Den stadig mer insisterende innflytelsen japansk manga og anime har på japanskproduserte spill trenger å bli balansert ut med flere storspill som satser på den eldre kulturarven, og Nioh ser ut til å gjøre akkurat dette på en meget god måte.
Resident Evil 7: Biohazard
Sjanger: Grøsser
System: PC, PlayStation 4, Xbox One
Utvikler: Capcom
Kommer: 24. januar, 2017
Så lenge Leon Kennedy og Chris Redfield ikke dukker opp halvveis med sine idotiske acionhelt-replikker, kan denne tilsynelatenede rendyrkede skrekkopplevelsen bli en herlig gyselig affære, og en særdeles smart fornyelse av en tradisjonsrik serie som desperat trengte en ny tolkning.
Resident Evil 7 presenterer et mysterium som kretser rundt en sadistisk gruppe mennesker som ønsker å innlemme deg – en stakkars uvedkommende – i deres ”familie”. Rent fortellerteknisk ser dette spillet ut til å gå i motsatt retning av tidligere innslag i serien. Her er nemlig atmosfære nøkkelordet, og jeg håper det forblir slik gjennom hele spillet.
Da Hideo Kojima og Guillermo Del Toros ambisiøse Silent Hills ble kansellert av Konami, var det et tomrom som måtte fylles. Den beryktede demoen P.T. viste en type intim og psykologisk skrekk som er blitt lite brukt de siste årene, og det var derfor gledelig å se at Capcom (av alle selskaper) lot seg inspirere, og oppdrev i forbindelse med årets E3 en nesten like gyselig demo kalt Beginning Hour. Et forvitret hus bebodd av kannibaler danner bakteppet for denne demoen, og om det er noe TV-serien X-Files lærte meg, er det at mennesker kan være enda skumlere enn romvesener, spøkelser og vandrende døde.
I likhet med P.T. skal visstnok ikke Beginning Hour være spesielt representativt for innholdet i selve spillet, men demoen viser i det minste at Capcom klarer å pirre interessen og nervene, og det er nok til å skape masse optimisme for det neste Resident Evil.
The Legend of Zelda: Breath of the Wild
Sjanger: Eventyr
System: Wii U og Nintendo Switch
Utvikler: Nintendo
Kommer: 3. mars, 2017
Dette spillet har solgt seg inn på en meget god måte, med en splitter ny hjemmekonsoll i ryggen. Trailerne har vært uforskammet lovende, med nydelig musikk og grafikk, og med en lovnad om en enorm verden å utforske, masse ressurser å sanke, og mange ulike tilnærminger til slåssing og utforsking. Dette kan i det hele tatt bli en særdeles mektig opplevelse.
Forhåpentligvis ble ikke overgangen til en åpen verden motivert av at så mange andre utviklere gjør det samme, men heller gjennom det faktum at The Legend of Zelda rett og slett gjør seg glimrende som et spill med en åpen verden. Det første Zelda-spillet hadde en uformell, åpen verden med veldig lite direkte historiefortelling. Hvis Breath of the Wild legger seg på en lignende linje, vil vi få en moderne Zelda-opplevelse som først og fremst handler om reisen, ikke målet – et fokus som mange av seriens store utgivelser har manglet i nyere tid.
Jeg håper på mange store og små øyeblikk som beveger meg på et vis som kun de aller beste spillene kan. Jeg vil bli rørt, jeg vil bli overveldet og jeg vil bli oppslukt. Hvis dette spiller makter å innfri forventningene, er det nesten uten tvil det beste spillet i år 2017 vi nå prater om.
Persona 5
Sjanger: Rollespill
System: PlayStation 4, PlayStation 3
Utvikler: Atlus
Kommer: 4. april, 2017
Det finnes knapt spill med mer personlighet og sjel enn spillene i Persona-serien. Persona 4 var intet mindre enn et mesterstykke. Sjeldent har jeg kommet over et spill som er så dypt og så fengende på én og samme gang, og det er grunn til å tro at Atlus igjen vil meste denne balansegangen i Persona 5.
Jeg har holdt meg unna alt av trailere, videodekning og skriftlige omtaler, ganske enkelt fordi Persona-spillene har for vane å overraske spilleren med små og store grep, og jeg ønsker ikke et eneste ett av disse avslørt for meg før jeg selv får spille det. Vanligvis er jeg ikke så paranoid og årvåken med tanke på avsløringer i spill jeg ikke har rørt, men det er noe helt spesielt – nesten hellig – ved denne serien, og jeg ønsker å ta inn hver minste lille detalj for meg selv.
Spillet er allerede ute i Japan og har av magasinet Famitsu blitt belønnet med nest høyeste poengsum. Dette demper ikke akkurat forventningene, da Famitsu er kjent for å være forholdsvis strenge med spillene de anmelder. Det er faktisk farlig høy sannsynlighet for at dette blir et vanvittig fyrverkeri av et spill, og da blir det all verdens grunn til å feire.
Yooka-Laylee
Sjanger: Eventyr
System: PC, Nintendo Switch, PlayStation 4, Xbox One
Utvikler: Playtonic Games
Kommer: 11. april, 2017
Konsollen Nintendo 64 er for min del synonymt med en rekke fantastiske spill fra det britiske studioet Rare. Banjo-Kazooie, Conker’s Bad Fur Day, Goldeneye 007, Diddy Kong Racing og Jet Force Gemini er alle herlige rare, fargerike eventyr med fantastisk musikk, masse latter og bøttevis med generell spillglede.
Nystiftede Playtonic Games består av tidligere ansatte i Rare, og gjennom en meget vellykket folkefinansiering skal ånden disse klassiske spillene hadde gjenopplives i form av eventyrspillet Yooka-Laylee. Hvis denne gjengens gamle spill kan brukes som en pekepinn, kan vi her forvente et usedvanlig omfattende og fargerikt eventyr, stappfullt av sjarm, humor og ikke minst masse ting å gjøre og samle på. Banjo-Kazooie er nok alene ansvarlig for å ha gitt meg samle- og ryddemani.
Jeg liker veldig godt alt jeg har sett og hørt av dette spillet så langt. Figur- og baneutformingen ser ut til å være i beste velgående, og man kan ikke gå feil med musikken når de to maestroene David Wise og Grant Kirkhope dirigerer audio-delen av galskapen.
Håpet er at dette blir et Rare-eventyr tilpasset det moderne spillandskapet, og ikke et rent nostalgifrieri. Selvsagt blir det nok en del spilte nostalgistrenger, men hvis Playtonic i tillegg klarer en god balansegang mellom gammelt og nytt, kan dette bli et spill for langt flere enn gamle Nintendo 64-slitere som meg selv. Vi satser på mange, mange timer med fargerik og hasardiøs moro!
Tales of Berseria
Sjanger: Rollespill
System: PC, PlayStation 4, PlayStation 3
Utvikler: Bandai Namco Studios
Kommer: 27. januar, 2017
Tales er en helt herlig rollespillserie som personlig oppleves som et mer jordnært og forståelig alternativ til mer kjente serier som Final Fantasy. Tales of Phantasia og Tales of Symphonia står for meg som høydepunkter i serien, og i den japanske rollespillsjangeren. Handlingene i Berseria foregår i den samme verdenen som i Tales of Zestiria, men lenger tilbake i tid. Sånn sett er det muligens en viss fordel å ha spilt Zestiria først, men jeg tviler på at det er nødvendig.
Det begynner å bli en god del av disse spillene, og kvaliteten har følgelig dalt de siste årene, men basert på hva jeg har sett så langt, ser dette ut som et særdeles vakkert eventyr, som kanskje også er en nyanse mørkere enn de siste innslagene i serien. Jenta ved navn Velvet har hovedrollen denne gangen, og en stor del av spillet skal visstnok handle om å finne ut av hva som har hendt i hennes utviskede fortid.
Tales-spillene er definitivt ikke for alle. Tar man de ikke for hva de faktisk er, kan de bli ganske slitsomme affærer. Selv er jeg er høystemt for et langt, bølgete eventyr med masse utforsking, enorme monstre, malplasserte gitar og- keyboardsoli, og en solid dose manus-klisjeer. Kom med hele suppa; Final Fantasy XV var alt for edruelig for min smak.
Super Mario Odyssey
Sjanger: Eventyr- og plattformspill
System: Nintendo Switch
Utvikler: Nintendo
Kommer: En gang i 2017
Ja! Et rungende, gledesstemt ja! Den ferske traileren som Nintendo slapp i forbindelse med sin Switch-presentasjon, viser et nytt, storslagent Mario spill med den nødvendige revitaliseringen serien har trengt siden Super Mario Galaxy 2.
De sterile brettene med Goombaer og Koopas fra Super Mario 3D World er her erstattet med... alt. Mario vandrer først rundt i en storby inspirert av New York, hvor han i reneste Spider-Man-stil hopper mellom bygninger og hustak. Det faktum at denne byen er befolket av vanlige mennesker, som gjør at Mario virker merkelig malplassert, bringer frem assosiasjoner til togulykken kjent som Sonic the Hedgehog fra 2006, men dette er nok også det eneste fellestrekket disse to spillene kommer til å ha, ikke sant?
Mario har også fått en del nye triks. Han kan nå rulle, (hei igjen, Sonic), og den ikoniske lua hans har nå tydelig blitt en levende skapning som kan kastes som et våpen og brukes som en ekstra plattform.
Spillet ser helt nydelig ut. Brettene vi ser i traileren, viser kreativitet og skaperglede som kun Nintendo er i stand til. Et fyrverkeri av farger og morsomme plattformutfordringer blir en perfekt gave til meg selv i forbindelse med årets julestrid. Du verden, dette blir gøy.
Hva gleder du deg til i året som kommer? Del gjerne din ønskeliste i kommentarfeltet nedenfor.
