E-sportåret 2014

Adrian Holms HØYDEPUNKTER:

Adrian Simen Holm er Gamer.nos StarCraft II-spesialist, noe som gjenspeiles i hans høydepunkter. I løpet av en produktiv høst har han blant annet tatt turen til Blizzcon hvor han har tatt et dypdykk i enda flere av Blizzard sine produkter. I artikkelarkivet finner vi drøssevis at StarCraft II-nyheter, men i år virker det som om et nytt spill har fanget hans oppmerksomhet.

Norge vinner NationWars II

E-sport blir større og større, og dette året har det vært større enn noensinne. Det virker som om det stadig er noe å finne på for en e-sportentusiast i disse dager; det er alltid en eller annen turnering å følge med på. Det er selvsagt deilig, men det kan også bli litt overveldende. Etter at man har pløyd seg gjennom den ene turneringen etter den andre er det lett å bli litt blasert.

Da er det godt at vi har turneringer som NationWars. Landslagsturneringer er ikke spesielt vanlige i e-sportsammenheng, men den franske gjengen i O'Gaming TV har likevel prøvd seg som pionerer på dette feltet. Særlig den andre NationWars-turneringen, som ble holdt denne sommeren, var spennende å følge med på – ikke minst fordi Norge ble sett på som en favoritt til å vinne hele greia.

Med en tropp bestående av Jens «Snute» Waller Aasgaard, Kristoffer «TargA» Marthinsen og Eik Johannes «Eiki» Nysted Grødem tok det norske laget seg til finalesluttspillet i Paris. Eiki overrasket alle da han knuste Polen på egenhånd i semifinalen. Finalen mot Mexico var en mer intens affære, der den forholdsvis ukjente Jaime Arturo Duran «JimRising» Silencio slo både Targa og Eiki rett etter hverandre. Heldigvis viste Snute hvor skapet skulle stå, og halte i land seieren for Norge.

Det gjorde ikke så mye at NationWars II var et forholdsvis lite arrangement, som ikke betydde så mye for spillerne i den store sammenhengen. Det var en spennende, velprodusert og morsom turnering som skapte genuin entusiasme hos publikum. I en e-sport som domineres av innbyggerne i ett enkelt land, er det artig å få noen nye perspektiver innimellom. Forhåpentligvis vil vi se mer av dette i framtiden, og forhåpentligvis banker vi alle de andre da også.

WCS-finalen på BlizzCon

Jeg har fulgt StarCraft II i noen år nå. Siden det ble sluppet i 2010 har jeg både spilt og sett på tusenvis av kamper. Jeg har kommentert turneringer, jeg har spilt i turneringer, og jeg fulgt med på og beundret spillerne som vinner disse turneringene. Likevel har jeg aldri vært til stede på et skikkelig stort e-sportarrangement, der alle proffspillerne og kommentatorene samles med tusenvis av tilskuere på tribunen.

Det vil si, jeg hadde aldri vært på et slikt arrangement før jeg fikk dratt på BlizzCon i november. Jeg var der hovedsakelig for å dekke spillene som ble vist fram, men det var ingen tvil om at jeg måtte ta meg en tur til arenaen hvor WCS, verdens største StarCraft II-turnering, ble avsluttet. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, for det endte opp med å bli den kanskje største e-sportopplevelsen jeg har hatt så langt.

Kommentatorene var proffe, kampene var spektakulære, og publikum lagde et imponerende leven. Som tidligere nevnt hender det at man blir litt blasert etter å ha sett utallige turneringer, men opplevelsen på BlizzCon vekket virkelig gløden i meg. Det å høre jubelbrølet til tusenvis av engasjerte tilskuere i det spillerne møtes på slagmarken vekker et engasjement som overstiger det meste man kan oppleve her hjemme; og jeg kan ikke annet enn å anbefale at du tar turen til et lignende arrangement selv, om du skulle få muligheten.

Hearthstone befester seg som en e-sport

Til tross for at jeg har vært en ivrig e-sportentusiast i over fire år, har det liksom bare vært én e-sport som jeg har hatt tid og lyst til å fordype meg skikkelig i. Selv om jeg har spilt en del League of Legends, Dota 2 og Counter-Strike, har jeg aldri blitt interessert nok til å dedikere like mye tid til disse spillene som til StarCraft II. Dette bildet begynte å endre seg litt mot slutten av 2013, da jeg fikk fatt i betatesten til et lite samlerkortspill fra Blizzard Entertainment.

Interessen for Hearthstone: Heroes of Warcraft vokste utover nyåret, og jeg fant til slutt ut at jeg faktisk var ganske flink i dette spillet. Jeg begynte å se på andre spilleres videostrømmer, jeg kopierte kortstokkene deres og lærte av spillestilen deres, og før jeg visste ordet av det begynte jeg å se på turneringene de deltok i også. Plutselig hadde jeg funnet en ny e-sport som engasjerte meg nesten like mye som StarCraft II. Det hadde ikke skjedd før.

Hearthstone har vokst overraskende fort, og er ofte å finne blant de tre mest sette spillene på Twitch. Blizzard har gitt ut oppdateringer i et uvanlig raskt tempo, og nylig utgitte Goblins vs Gnomes har vist at det ikke har gått utover kvaliteten. Hvis Blizzard spiller kortene sine riktig (heh) kan Hearthstone fort bli en tungvekter i e-sportsammenheng. Uansett gleder jeg meg til å følge utviklingen i tiden som kommer.

Gøran Solbakkens HØYDEPUNKTER:

Flere ble nok kjent med Gøran da han gjorde et skikkelig forsøk på å lære seg Dota 2 i fjor. Siden har han vært opptatt med å dekke både massive onlinespill, mobilspill og andre ting for Gamer.no, men han er veldig glad i e-sport og har fulgt godt med i løpet av året selv om det bare har blitt noen få rene e-sportartikler.

Snute gjør det stort internasjonalt

Jens «Snute» Aasgaard har lenge vært eneren i det norske StarCraft II-miljøet. I år har han imidlertid vist seg å være den aller beste ikke-koreanske spilleren også internasjonalt.

Gjennom en enorm mengde turneringen har nordmannen vist at hardt arbeid og dedikasjon til sporten betaler seg etter hvert. Han har kanskje ikke stått øverst på pallen veldig mange ganger det siste året, men i turnering etter turnering har han stått igjen som eneste ikke-koreanske spiller.

Til slutt havnet han på den sure 17. plassen i World Chamionship Series-rangeringen, ikke mange hundre poengene bak StarCraft II-kjempen Lee «Jaedong» Jae Dong. En 16. plass hadde betydd at han fikk være med i sluttspillet i WCS som ble spilt under Blizzcon i november.

Uansett tror jeg Aasgaard har bevist både for seg selv og andre at han kan prestere på et stabilt høyt nivå internasjonalt, noe jeg håper vi får se enda mer av i 2015.

Spenningen og nivået på The International 4

Ingen enkeltarrangementer kan måle seg med den offisielle turneringen Valve selv arrangerer i Dota 2. I år, som i fjor, kunne fans kjøpe et Compendium, der deler av salgene gikk inn i premiepotten.

Dette ville ingen ende ta, og til slutt rundet potten 10 millioner dollar, der halvparten av dette skulle gå til det seirende laget. Med så mye penger på bordet var det klart for intense kamper fra første dag i turneringen.

Til slutt var det det kinesiske laget Newbee som stakk av med førstepremien, etter nesten å ha blitt slått ut i innledende runder. Derfra dominerte de størsteparten av de resterende kampene sine, og kunne fortjent reise hjem med mange millioner i lomma.

Gjennom hele turneringen ble man underholdt av spennende kamper mellom de aller beste lagene i verden. Upåklagelig produksjonsverdi gjorde også at det, enda et år, var enkelt å se de kampene man ville se, uansett om det var via Twitch, på hjemmesiden til Dota 2 eller via spillklienten.

Folkelige Hearthstone: Heroes of Warcraft

Dette er et av årets aller beste spill, og kanskje et av de mest folkelige av alle e-sportspillene. I år var den offisielle lanseringen av kortspillet til Blizzard, og det har blitt omfavnet som en voksende og stor e-sport. Dette er i tillegg kanskje det aller første store e-sportspillet som finnes på nettbrett og mobil.

Gjennom året har flere store turneringer hatt egne sluttspill for Hearthstone, og under Blizzcon var det også et stort arrangement rundt spillet.

Her hjemme i Norge har vi også sett en gryende interesse for turneringen av spillet, og fra 2015 skal Gamer.no arrangere seriespill på lik måte som vi har gjort med StarCraft II, Counter-Strike: Global Offensive og League of Legends.

Jeg tror Hearthstone er et viktig spill for å ytterligere gjøre e-sport folkelig. Til dels fordi det finnes på nettbrett, slik at det er mer tilgjengelig for flere mennesker, men også fordi inngangsbilletten ikke er så høy.

Hearthstone er enklere å forstå, og enklere å lære seg enn mange andre spill, og dermed tror jeg det kan spille en viktig rolle for e-sport i årene som kommer.

Audun Rodems høydepunktER:

Audun Rodem er en mann av mange spill. Selv om han ofte må driste seg ut på alt fra anmeldelser til spillnyheter er det ingen tvil om at han bruker mye av tiden sin på å følge e-sportmiljøet, som han rapporterer videre om hver tirsdag i VGTVs «Level Up». Selv om Audun forteller om sin kjærlighet for League of Legends, kan det virke som om at MOBA-spillet begynner å få konkurranse om hans hjerterom.

Hearthstone som e-sport

Jeg må innrømme at jeg var svært skeptisk til om Hearthstone kunne bli en reell nykommer på e-sportfronten før spillslipp tidligere i år. For meg virket det hele myntet for mye på sjansespill, og jeg var usikker på hvordan det hele skulle bli en seersport verdt å følge tett.

På tampen av året har flisa snudd. Jeg er selv helfrelst av samlekortspillet, og kan godt nyte spennende kamper med gode kommentatorer og et godt oppsett. Å se norske David «kanelsnurr» Hovland Jensen streve mot danske Kristoffer «Herudra» Jensen, under årets verdenmesterskap i Baku, var engasjerende, selv om det underbygget nettopp at sjanseelementet i kortspillet kan føre til en del uforutsette situasjoner.

Likevel har jeg troen på Hearthstone. Spillet har vokst i brukerbase og seertall i løpet av året, noe som vitner om at ikke bare jeg finner glede i å se smarte stokk-løsninger og spennende kamper. Nå som Blizzard har tatt noen grep for å gjøre det hele mer seervennlig også, tror jeg spillet får økt oppslutning som en e-sport neste år.

Counter-Strikes jukseskandale

Egentlig vegrer jeg meg litt for å sette dette på lista. Det har skjedd mye bra for Counter-Strike-miljøet i år, med en ny giv i pengeflyten, en rekke spennende oppgjør og mer satsing på seervennlighet. Likevel er jukseskandalen på høstparten det jeg tror er det viktigste som skjedde i år.

Da Simon «smn» Beck, Hovik «KQLY» Tovmassian fra Titan og Gordon «Sf» Giry fra Epsilon ble tatt en etter en gikk det et støkk i miljøet. Når så profilerte spillere kunne bli tatt for juks, hvem andre har sluppet unna med det, og har de brukt juksemetoder i turneringsspill også? Debatten i etterkant har tidvis vært umoden og sladderpreget, der pekefingre rettes i alle retninger.

Men når både lag og spillere kommer ut på andre siden renvasket, når turneringsansvarlige og ligaer strammer til, og når juksemakerne blir tuppet ut av lagene og sporten, blir det en sterkere konkurransegren. Når tilskuerne kan stole på at ferdigheter er viktigere enn et teit script som kanskje og kanskje ikke kjører i bakgrunnen, vil Counter-Strike: Global Offensives renommé bli sterkere enn noensinne.

Enorme The International 2014

Mens League of Legends fremdeles er MOBA-en som står mitt hjerte nærmest, var det årets Dota 2-begivenhet, The International, som stjal showet i år. Med over 20 millioner seere i sommervarmen greide Valve å doble oppslutningen rundt e-sporten sammenlignet med fjoråret, og selv om finalene nok var litt mer ensidige i år enn i fjor var opptakten mot storoppgjøret svært verdt å få med seg.

At den rekordstore premiepotten på like over 10 millioner dollar vokste seg så stor takket være spillfansen er også noe som imponerer. Riktignok er jeg ikke helfrelst på tanken om så store premier, ettersom det tar fokuset vekk fra det viktige: sporten – men det å følge med på veksten var spennende i seg selv.

Dota 2 viste med The International 2014 hvorfor spillet fortjener å være et av de største på e-sportfronten.

Lise Bettina Sjursens høydepunktER:

Da Lise Bettina kom inn i redaksjonen for halvannet år siden var det med en brennende interesse for StarCraft II. Det siste året virker det som om at fokuset har skiftet, og vi ser mange artikler om Hearthstone og League of Legends. Likevel vil StarCraft II alltid ha en spesiell plass i hennes hjerte.

ForGG sin førsteplass på DreamHack Winter

Mitt første og aller høyeste høydepunkt var da Park «ForGG» Ji Soo endelig tok sin første store StarCraft II-seier under årets DreamHack Winter, den største av DreamHack-turneringene.

ForGG har stått mitt hjerte nært så lenge jeg har fulgt StarCraft II. Jeg har gang på gang latt meg sjarmere av hans godhet, pågangsvilje og gebrokne engelsk – til tross av at han spiller terran. Selv om ForGG lenge har vært en god StarCraft II-spiller, som ikke har gått ubemerket hen i miljøet, har han likevel aldri vunnet en førsteplass i de største turneringene. Denne vinteren forandret det seg og ForGG kunne endelig smykke seg med tittelen DreamHack Winter Champion.

På dette tidspunktet var jeg omtrent en meter unna og var heldig nok til å få dele dette øyeblikket, riktignok fra et publikumsperspektiv. Da jeg så en gråtkvalt ForGG kjempe seg gjennom vinnerintervjuet kjente jeg selv tårene presse på. Det var et nydelig øyeblikk hvor en godhjertet utøver endelig fikk uttelling for strevet sitt.

Counter-Strike: Global Offensives voksende popularitet

Bare noen meter lenger unna samlet utallige folk seg for å følge med på DreamHack Winter sin Counter-Strike: Global Offensive-finale. Og selv om dette nå var min fjerde DreamHack kan jeg si at jeg aldri har sett så mange folk stille seg opp for å følge med på en av e-sportturneringene.

Det er ingen tvil om at Counter-Strike har forandret seg voldsomt siden jeg spilte 1.6 i kjelleren min. Og selv om jeg må innrømme at det nesten gikk for hurtig til at jeg klarte å følge med, så var det utrolig godt å se den enorme populariteten spillet har bygget opp de siste årene.

Jeg spår gode ting i Counter-Strike-imperiet sin framtid og tror spillet vil trekke stadig flere tilskuere til e-sport.

Finalen i League of Legends Championship

Mitt siste høydepunkt er finalen av årets LCS. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var tilstede, sånn som jeg var ved de andre høydepunktene mine, men denne gangen måtte jeg «dessverre» følge kampene gjennom en skjerm.

Den aktuelle søndagen stod jeg opp tidlig om morningen, lagte en latterlig stor frokost og spise og drakk kaffe i timesvis mens jeg koste meg med en rekke gode League of Legends-kamper. Jeg syns det er utrolig hyggelig å vite at jeg kan sette meg ned ved TV-skjermen min og kose med med e-sport på samme måte som jeg ville gjort andre større idrettsarrangementer. Jeg tror spillinteresserte har mye fint i vente fremover.

På neste side får du lese hvilke minner Petter, Benedichte og Erlend sitter igjen med »