The Sea Will Claim Everything
The Sea Will Claim Everything er et førstepersons pek-og-klikk-eventyr satt til The Fortunate Isles, i fantasiverdenen Lands of Dream. Du får tilgang til denne verdenen via PC-en din, og spillet er hele tiden tydelig på at du ikke spiller en eller annen oppdiktet person, men deg selv der du sitter og fjernstyrer et slags «vindu» rundt i den fantastiske drømmeverdenen. Figurene du møter tiltaler derfor deg og ikke din representasjon i spillet.
Handlingen begynner i et merkelig, levende og bebodd hulesystem som kalles Underhome. Det er eieren av dette «hjemmet» som har tilkalt deg; banken mener de eier boligen hans, og truer med å kaste ham og alle de andre beboerne ut. Han skjønner ikke hvordan dette kan ha skjedd, og ber deg om å finne ut om de virkelig har rett til det. Men først må du finne en vei ut av Underhome, som har fått panikk etter bankens mislykkede husinvasjon og stengt alle inngangene.
Det jeg liker best med The Sea Will Claim Everything er at det har noe å si. Det er en fabel med snakkende, menneskelignende dyr i de fleste hovedrollene og en fantasifull verden som bakteppe, men det handler egentlig om noe som skjer i vår egen tid. Det tar ikke lang tid før du gjenkjenner Hellas, Tyskland og EU, finanskrisen og «den arabiske våren». I takt med hvordan du stadig gjenkjenner mer og mer fra den virkelige verden, merker du også hvordan spillet, som begynte så søtt, blir mørkere og mørkere. Det er ikke hyggelig, det som skjer i The Fortunate Isles.
Sånn sett kan det nok være at hvor godt du liker The Sea Will Claim Everything avhenger litt av hvor enig du er i hva det har å si, men uansett hvor man står politisk synes jeg det er godt å se spillmakere ha baller til å si noe om samtiden vår. Det skjer ikke alt for ofte. Budskapet kommer dessuten frem på en veldig effektiv måte, og jeg ble faktisk genuint sint på grunn av noe som skjedde i spillet. Sannsynligvis var det akkurat den reaksjonen spillskaper Jonas Kyratzes ønsket.
Men The Sea Will Claim Everything er mye mer enn en politisk kommentar. Det er et solid, stort eventyr med massevis av varierte situasjoner, mange gode og underholdende nøtter og en bråte troverdige og interessante figurer. Det minner faktisk litt om de gamle teksteventyrspillene fra Infocom i struktur – en åpen verden med gåter som kan løses i ditt eget tempo og ganske ofte den rekkefølgen du selv ønsker. Om det har noen problemer, må det være at enkelte viktige gjenstander kan være litt for godt gjemt på skjermen, men frustrasjon over manglende fremgang var noe jeg opplevde svært sjeldent under spillingen.
Grafikkstilen virker ved første øyekast litt barnslig, men den er sjarmerende og det er mye liv i tegningene. Det beste ved presentasjonen er imidlertid musikken; jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier dette spillet har noe av den flotteste spillmusikken jeg har hørt på en stund. Alt i alt er The Sea Will Claim Everything et eventyr utenom det vanlige, som jeg er svært glad for at jeg tok sjansen på å prøve. Jeg tror du også vil være det.
The Sea Will Claim Everything kjøpes DRM-fritt fra utvikleren.
Vessel
La meg si det først som sist: Vessel er genialt. Det er en blanding av plattformspill og hjernetrim – litt som Valves klassiske Portal, egentlig, men også helt annerledes. Dette er et rent todimensjonalt spill, og i stedet for å ha et «våpen» som skyter portaler har du et som skyter vann og andre væsker.
Det første du legger merke til når du starter er spillets realistiske simulering av nettopp væsker. Vann og andre våte substanser spruter og renner på autentisk vis, og det er både imponerende og fascinerende å se på. Denne væskesimuleringen er sentral i spillet, og mye handler om å manipulere væskene slik at de gjør det du trenger for at du skal komme videre. Jo lenger du kommer, jo flere forskjellige væsker får du tilgang på. Noen lyser i mørke, andre eksploderer når de kommer i kontakt med hverandre og andre igjen kan være livsfarlige.
Men den virkelige genistreken skjer når du får mulighet til å skape såkalte «fluroer». Dette er små vesener laget av en kombinasjon av et frø og væske, som oppfører seg på fastsatte måter. Noen hopper rundt for å skru på brytere, andre søker hele tiden mer væske slik at de kan bli større og andre igjen er alltid på jakt etter lys eller mørke. Du må utnytte deg av de forskjellige fluroenes unike egenskaper og samspillet mellom dem for å løse spillets stadig mer avanserte gåter, og du kan selvsagt lage fluroer av alle de forskjellige væskene i spillet.
Det hele begynner ganske enkelt, men i løpet av de 10-20 timene Vessel tar å fullføre blir nøttene stadig mer intrikate. De blir imidlertid aldri for vanskelige – som i andre klassiske hjernetrimmere lærer du underveis, og etter å ha spilt i ti timer ser du umiddelbart muligheter du aldri ville sett etter fem. Imponerende nok slutter spillet aldri å utfordre. I stedet er det alltid akkurat så vanskelig at du må tenke så det knaker, og akkurat så lett at du finner løsningen selv. Ganske perfekt, med andre ord.
De beste hjernetrimspillene kjennetegnes av at du føler deg smart når du spiller dem. Slik er Vessel også. Å gradvis pusle frem løsningen på en gåte, som kan ta alt fra noen minutter til et kvarter eller til og med mer, gir en ekte følelse av triumf. Samtidig følte jeg meg noen ganger mentalt utladet etter å ha løst en gåte, da de individuelle nøttene gjerne kan ta mellom 15 og 30 minutter å fullføre. Da er det ikke alltid så fristende å hoppe rett på neste nøtt, men det er heller ikke nødvendig. Vessel fungerer vel så godt i små doser som i store.
Det hele akkompagneres av stemningsskapende musikk og en ganske spesiell grafikkstil, og totalpakken er et velprodusert, intelligent og unikt indie-spill som har fått langt fra den oppmerksomheten det fortjener. For min egen del er Vessel et av årets høydepunkter, og jeg gleder meg til å se hva utviklerne får til neste gang.
Vessel kan kjøpes direkte fra utviklerne. Da får du DRM-fri versjon og Steam-nøkkel på kjøpet.
Les også: Anmeldelse av Indie Game: The Movie
Les også: – Det har blitt hipt å kjøpe indiespill
