Den digitale æraen vi lever i idag har medført at det er mye enklere å distribuere spill. Det fører til at mange spillselskaper innser at det er svært liten risiko knyttet til relansering av gamle titler. Og nettopp det har vi sett mye av de siste årene. Mest nærliggende er kanskje GOG.com som startet som en ren nettbutikk for «gode gamle spill».
Det er likevel ikke noe nytt fenomen. Ofte når det har kommet ny teknologi har spill blitt relansert for å dra nytte av nettopp fremskrittene. Det har skjedd i stor grad med berøringsskjermer for mobiltelefoner. Men for flere tiårsiden så vi det tilsvarende med CD-ROM, bedre oppløsning på skjermer og rett og slett kraftigere maskinvare.
Det store spørsmålet er egentlig hvorvidt vi ønsker å få servert de samme gamle spillene på nytt. Er det bare et billig triks fra spillbransjen for å tyne noen ekstra kroner ut av utgående produkter, eller er det noe vi faktisk setter pris på? Vi har tatt en runde i redaksjonen og spurt: «Hva synes du om at spill blir relansert i forbedrede utgaver?»
LES OGSÅ: Redaksjonen avslører hvilke spill vi har brukt mest tid på»
Erik-André Vik Mamen
Det at eldre spill blir utgitt i ny drakt er en fin måte å trekke gamle spillperler tilbake i rampelyset. Strategien for å gjøre det varierer derimot voldsomt. Noen spill er kun relanseringer som fungerer på moderne systemer, mens andre er i praksis helt nye spill som bare vagt deler historie eller spillelementer med originalen.
Personlig foretrekker jeg at de gjør en innsats for å få spillet til å oppleves som nytt både for gamle og nye spillere. Aller helst vil jeg at de har utvidet spillet, i en eller annen retning. Jeg er ikke veldig fan av denne remaster-bølgen som har slått an de siste årene. Altså det er helt kurant for nye spillere, men hvis jeg spilte originalen sitter jeg ikke igjen med så fryktelig mye. Broken Sword: The Shadow of the Templars – Director's Cut er et ypperlig eksempel på en forbedret relansering.
Mikkjell Lønning
Oppussing av gamle spel har vore ei fenomen i ei god stund no. I det siste verkar det som alt av dei moderne klassikarane skal pussast opp. Eg må innrømme at eg i byrjinga hadde blanda kjensler då eg fyrst høyrde at Call of Duty 4: Modern Warfare ville få ein ny versjon. Det var modifikasjonane som gjorde det spelet genialt, og det kjem antakeleg ikkje med i den nye versjonen. Eg kunne ikkje gjere anna enn å tenkje at remasteren ville bli eit mislukka produkt, då den bare er tilgjengeleg ved kjøp av Call of Duty: Infinite Warfare.
Det slår meg likevel at mange spelarar reserverer seg mot å spele eldre spel, grunna dårleg grafikk. Ærleg talt er det små forbetringar på grafikken i alle dei komande oppussingsprosjekta, i alle fall samanlikna med kva PC-versjonane er med 4K-oppløysing. I kontrast til dette er forskjellane på konsoll særs store, som gjer at dei forbetra versjonane kan tiltrekke seg ei stor tilhengarskare. For utviklaren er det ein enkel måte å tene pengar på, som dei veit at mange uansett vil kjøpe.
Håvard Hofstad Ruud
Personlig ser jeg kun fordeler ved at spill relanseres i oppussede utgaver. Det gir de som ikke hadde mulighet til å oppleve et godt spill da det kom, en sjanse til å ta igjen tapte spillopplevelser. Man kan kritisere utgivere for å være slue, pengegriske skurker når de relanserer et allerede suksessfullt spill med bare litt oppusset grafikk, men det er jo ikke verre enn å la være å kjøpe den oppussede utgaven om du er fornøyd med det du fikk den gang da.
For eksempel har jeg ikke tenkt å kritisere 2K for å gi ut Bioshock-trilogien på nytt. En spillserie med en gjennomsnittscore på 92 på Metacritic, så god at jeg ikke har noe imot å spille en gang til. Selv om det «bare» er drøyt tre år siden jeg betalte fullpris for det siste spillet i serien.
Øyvind S. Sund
Ideen om å gi ut et tidligere spill på nytt, er ikke i seg selv en særskilt negativ eller positiv praksis. I likhet med det meste annet i spillindustrien handler det om kontekst og utførelse.
Personlig har jeg vanskelig for å bli spent når spill fra forrige generasjon får enkle konsollporteringer med noe skarpere oppløsning. Disse har en tendens til å ta opp vel mye plass når utgivere skal presentere kommende spill på bransjemesser som E3, i tillegg til at de presenteres og selges som splitter nye spill til full pris i butikkene.
Det som imidlertid er veldig spennende, er når gode eldre spill som kanskje er vanskelige å få tak i, blir relansert i en ny, moderne drakt. Gode spill går aldri ut på dato, så en liten oppussing er alt som skal til for å gi en gammel klassiker et nytt liv – og et nytt publikum.
Mats Bjørnsletten
Noen ganger føles det som at det Ikke går en dag forbi uten at en relansering av et eldre spill enten blir annonsert eller utgitt. Folket lengter tydeligvis etter å oppleve gode, «gamle», minner på nytt, og spillsskapere sier sjeldent nei takk til lettjente penger. Selv er jeg for det meste positiv, men samtidig en smule skeptisk til slike oppussingsprosjekter.
Relanseringer i forbedrede utgaver gjør spill svært lett tilgjengelig, både for dem som har testet ut spillet ved en tidligere anledning og for dem som rett og slett gikk glipp av moroa den første gangen. Jeg føler at en relansering bør inneholde et stort løft i det visuelle, samt flere nye funksjoner og bonuser. Ressurser som blir brukt til å utvikle halvslappe nyutgaver bør heller brukes til å skape splitter nye spillopplevelser.
På neste side kan du lese hva Petter, Audun, Mathias og Jonas synes om oppussinger av spill »
