Det har blitt en tradisjon for oss i Gamer.no å kåre årets beste spill mens sammenkrøllet gavepapir fyller stuegulvet og ribba fordøyes. I år har 12 ivrige skribenter levert inn sine stemmer, og selv om dette fører til en liste som på mange sett og vis trekker frem en del storfavoritter i flere kategorier, har det også blitt plass til noen mer ukjente krumspring.
Etter år med eksperimentering, utbytting av kategorier og små endringer her og der føler vi at vi i 2011 greide å snuble over et format på denne årskåringen som godt kan representere opplevelsene vi har hatt gjennom det lange spillåret. Derfor har vi valgt å holde på de ni kategoriene vi meislet ned den gang, uten å gjøre endringer.
Vi vet også at mange lesere setter stor pris på å lese om skribentenes personlige favoritter fra året som straks er omme. Der er tendensens til variasjon litt større, og det er der skribentene får utløp for sine mer spesialiserte spillområder. Allerede fredag kan du lese hva ti av våre aktive skribenter synes har utmerket seg i år, og i år som i fjor figurerer både større og mindre titler på listene.
Her er den fullstendige listen over årets kategorier:
- Beste enspilleropplevelse
- Beste konkurranseopplevelse
- Beste samarbeidsopplevelse
- Største skuffelse
- Beste originale idé
- Beste visuelle design
- Beste lyddesign
- Beste humor
- Beste historie
Vi begynner kåringen med det som kanskje er den fornemste kategorien:
Beste enspilleropplevelse
-
Grand Theft Auto V
Utgitt til Xbox 360 og PlayStation 3
At Rockstars storspill topper listen over enspilleropplevelser i år kommer neppe som en overraskelse på mange. Reisen gjennom nytolkningen av liksom-Los Angeles-området San Andreas sammen med psykopattrekløveret Michael, Trevor og Franklin imponerte redaksjonen med sin bredde, sine detaljer og sin sterke egenart. Tumleplassen ble kalt blant de beste i sjangeren av vår anmelder tidligere i år, og det er vanskelig å ikke sette pris på en verden som tillater så mange krumspring.
Særlig bydde vekslingen mellom tre nok så ulike figurer på en god variasjon i oppdragene. Der Franklin er en kløpper bak rattet, og Trevor trives best bak et rotorblad 1000 meter over bakken, er Michael best på å plassere presise kuler i pannebrasken. Høydepunktene i spillet er likevel når de tre møtes for å gjøre storeslemm i heist-oppdragene – da må spilleren velge med seg medhjelpere, legge en omfattende slagplan, og sørge for at gjennomføringen går som smurt.
Selv om Grand Theft Auto V merkbart presset PlayStation 3 og Xbox 360 til sitt ytterste hva ytelse gjelder, hindret ikke det spillet fra å fenge godt. Det blir lettere å feie tidvise perioder, der konsollen tydelig sliter med å presse ut alt som skal skje på skjermen på en gang, sånn halvveis under teppet når resten klaffer godt. Vi krysser likevel fremdeles fingrene for en ny versjon til Xbox One, PlayStation 4 og Windows neste år, slik at spillet kan utfolde seg friere uten å hemmes av de nå utdaterte konsollene.
BioShock Infinite
Utgitt på Xbox 360, PlayStation 3 og Windows.
En liste med årets beste enspilleropplevelser ville rett og slett ikke vært komplett uten BioShock Infinite. I Columbia fikk vi bli kjent med en levende og minneverdig luftputeby på begynnelsen av 1900-tallet, før utopien brast og vi ble kastet inn i kulisser som ikke var fullt så vakre. Infinite var et lineært spill, men på en god måte, hvor Irrational Games veiledet og viste oss rundt i en spennende verden, med en fantastisk historie og elegant skyting som byggeklosser.
I rollen som Booker DeWitt var man i total kontroll over hvordan man ville takle universets mange utfordringer, enten det gjaldt hedenske kråkemestere eller svevende kollektivtrafikkering gjennom Columbias bakgater. Elizabeth var også et fabelaktig grep – en magisk figur som ble ved din side stort sett hele tiden, hvor hun stod for påfyll av ammunisjon og menneskelig interaksjon.
Utviklerne av BioShock Infinite hadde en visjon, og takket være fenomenalt spilldesign klarte de å bringe denne til live. Det himmelske eventyret var akkurat passe langt, med figurer som utviklet seg, en perfekt blanding av skyting og superkrefter, samt et konstant driv som sørget for at man aldri rakk å kjede seg på besøk i himmelbyen.
The Last of Us
Utgitt på PlayStation 3.
The Last of Us handler om å overleve i en verden invadert av zombielignende infiserte. Vi følger Joel og Ellie på deres ferd gjennom Amerika, hvor de må kjempe mot både infiserte og mennesker med onde hensikter. Mangel på både våpen og ammunisjon gjør planlegging og sniking til en nødvendighet for å komme seg videre.
Du står fritt til å velge ulike fremgangsmåter i kampsituasjoner, men siden man har lite ammunisjon er det lurt å tenke litt før man handler. Det er heldigvis mulig å snike seg ganske ubemerket rundt i en del av situasjonene man havner i, noe som gir muligheten til å likvidere fiender lydløst med kniv. Ved hjelp av Joel sin gode hørsel kan en skimte omrisset av fiender gjennom vegger, noe som gir muligheten til å planlegge før man hopper i det. Det straffer seg nemlig å leke Rambo i dette spillet.
Skytingen har Naughty Dog i stor grad videreført fra Uncharted, med godt hell. Likevel er det planleggingen og snikingen som gjør det spennende. Både de infiserte og menneskelige fiendene byr på varierte og gode utfordringer. I tillegg tar historien oss gjennom forskjellige årstider, noe som også gir både utfordringer og fordeler i kamp. Kombinert med en strålende historie ga dette oss et av årets beste enspilleropplevelser.
Beste konkurranseopplevelse
-
FIFA 14
Utgitt på Xbox 360, PlayStation 3, Wii, Windows, PlayStation 4, PlayStation Vita, PlayStation Portable, PlayStation 2, Nintendo 3DS, iOS og Android.
Hva føles bedre enn når favorittlaget ditt grisebanker erkerivalen? Når det er du som har kontrollert dine favorittspillere for å knuse kompisen din sin unnskyldning av et favorittlag. Og hva skjer da? Kompisen ber om en omkamp.
Få spill trigger konkurranseinstinktet like mye som EA sin fotballserie. Å være dårligere enn kompisene er uaktuelt, og det kan fort bli omkamper langt utover leggetid når man først er i gang. For andre år på rad vinner FIFA-serien kategorien «beste konkurranseopplevelse» her på Gamer.no, og det med god grunn. De siste årene har den populære fotballserien tatt store steg i retning mot å bli enda mer realistisk enn forrige gang.
Til årets versjon har animasjoner og ballfysikk fått en skikkelig oppussing. Det har ført til mer realistiske bevegelser og ballbaner, som kombinert med bedre kunstig intelligens resulterer i finere mål. Konkurransen handler ikke bare lenger om å score flest, men også de peneste målene.
FIFA har et velfungerende nettbasert divisjonssystem, men fotballgiganten nytes definitivt best med kamerater i sofaen. Følelsen av å sette en bråkjekk kompis på plass er ikke sterkere noe annet sted i spillandskapet og gjør at FIFA 14 fortjener topplasseringen i denne kategorien.
StarCraft II: Heart of the Swarm
Helt siden Blizzard lanserte det første StarCraft-spillet i 1998 har disse titlene vært i en klasse for seg. Oppfølgeren kom i 2010, og siden den gang har vi måttet vente tre lange år for å få påfyll i romsagaen. Heldigvis var det verdt ventetiden!
Selv om hovedinnholdet er fortsettelsen på den spennende historien om maktspillet i Koprulu-sektoren, kan konkurransemennesker glede seg over nye enheter og omgivelser, noe som har bidratt til å gjøre spillet aktuelt igjen. I dagens spillmarked hvor vi ofte blir presentert med bittesmå nedlastbare pakker er det deilig at Blizzard byr på en fullverdig tilleggpakke med mye innhold. Krigen mellom Terran, Zerg og Protoss har alltid vært blant de fremste e-sportspillene og har hatt overraskende lang levetid. Med denne tilleggspakken er jeg overbevist at denne posisjonen blir beholdt i mange år til.
Til tross for det profesjonelle nivået, har faktisk StarCraft II blitt meget nybegynnervennlig med Heart of the Swarm. Med meget gode veiledninger og automatisk justering av vanskelighetsgrad kan selv svakere spillerne få en morsom flerspilleropplevelse. Det er få selskaper som satser såpass bredt, og likevel treffer!
Dota 2
Utgitt på Windows, Mac og Linux.
På én måte føles det litt merkelig å hylle Dota 2 først nå i år. Valve har hatt spillet ute i en halvferdig form siden 2011, og skal vi tro mengden invitasjoner redaksjonen har fått i Steam-lommeboka er det få som har slitt med å få tak i betanøkler den siste tiden. Offisielt skjedde lanseringen likevel ikke før på sommeren i år.
Nå har Dota 2 blitt ett av de største konkurransespillene på PC, med i overkant av 500 000 samtidige spillere på Steam til en hver tid. Valve har gjort grundig arbeid for å sørge for at spillerne skal kunne fordype seg i de intrikate spillmekanikkene som det krever dusinvis på dusinvis av timer å mestre. Best er spillet når de to lagene på fem spillere hver er fylt av folk som kjenner hverandre – Dota 2 er rett og slett et spill man får mest u t av ved å samarbeide, og tenke lagtaktisk.
Som ett av de største – og stadig voksende – nettspillene og esportspillene på markedet akkurat nå er Dota 2 en naturlig kandidat i konkurranseopplevelseskategorien. Vi har stor tro på at toppen ikke er nådd for Valves fengende gratisspill, og ser frem til å følge utviklingen videre i 2014.
Beste samarbeidsopplevelse
-
Rayman Legends
Utgitt på Wii U, PlayStation 3, Xbox 360, PlayStation Vita og Windows.
Det skal ikke mye til før et plattformspill stuper ned i det herligste kaos. Dette ble bevist da Nintendo slapp New Super Mario Bros. Wii i 2009. Fire spillere på samme skjerm i et todimensjonalt hoppespill viste seg å være en velfungerende oppskrift på kontrollerknekkende frustrasjon spillere imellom. Heldigvis valgte Ubisoft å omfavne nettopp denne galskapen da de skulle utvikle sine nye Rayman-spill. De gav til og med formelen en nydelig forbedring i det at du kunne gi medspilleren din et skikkelig dask om han ikke oppførte seg.
Bruduljene fra Origins ble selvsagt videreført i årets utgivelse av Rayman Legends, der du og tre av dine venner kunne hoppe, sprette og klovne uhemmet rundt i fargerike og eksentriske omgivelser. Sammen skulle dere redde fangede teensyer og samle magiske lummer i et håp om å redde The Glade of Dreams fra marerittene. Samarbeidsaspektet ble tatt et skritt videre om du spilte spillet på PlayStation Vita eller Wii U. En annen spiller kunne nemlig ta kontroll over den magiske feen Murfy og assistere de andre, aktive spillerene, ved å kutte rep, distrahere fiender, og finne skjulte skatter. Legends åpnet for samarbeid mellom spillere i langt større grad enn sin forgjenger, og det fortjener det absolutt skryt for.
Monaco: What’s Yours Is Mine
Utgitt på Windows, Mac, Linux og Xbox 360.
Hva trenger en gruppe mestertyver når de nettopp har rømt fra fengsel? Falske pass, et rømningskjøretøy, og en hel bråte med stjålne penger slik at de kan pensjonere seg i luksus på en privat sydhavsøy. Dermed er scenen satt for et av årets stiligste samarbeidsopplevelser. Alle tyvene har hver sin klasse og spesialevne som gjør dem skikket til forskjellige ting. Slik skal du og tre andre venner sette sammen det perfekte ranslaget, slik at dere potensielt kan rundstjele hele byen før noen vet at dere i det hele tatt var der.
Tyvenes ulike evner kan kombineres på mange spennende måter, og dere individuelle styrker utfyller hverandre uansett hvilken kombinasjon du velger. Fordi du har åtte tyver å velge mellom kan du også finne en figur som passer til din spesifikke spillestil. Kanskje du er han som dirker opp alle låsene slik at dere kommer dere fort frem? Eller er du han som hacker datamaskinene, slik at byggets sikkerhetssystemer slutter å virke? Uansett hvem du er eller hva du ønsker å finne på har Monaco: What’s Yours Is Mine en figur som vil passe deg, og det skal ikke mye til før du føler deg som en mestertyv.
Monster Hunter 3: Ultimate
Utgitt på Wii U og Nintendo 3DS.
Se for deg følgende: etter flere timer med sporing, finsliping av utstyr og konstruksjon av feller har du endelig klart å felle det digre monsteret du har vært på jakt etter. Kun med blod, svette og tårer har det enorme beistet latt seg nedkjempe, og alt som gjenstår er en livløs kropp som venter på at du skal bruke jaktkniven din til å hente det du trenger av ressurser fra den falne skrotten. Prestasjonsfølelsen er på topp, og timene med slit var absolutt verdt det. Likevel føler du at noe mangler: muligheten til å dele opplevelsen med andre. I Monster Hunter 3: Ultimate er nemlig halvparten av moroa å sløye digre monstre sammen med andre mennesker.
Monster Hunter 3: Ultimate slo et slag for store flerspillerspill på Wii U tidligere i år, og står som en bauta for hvordan man kan utvikle store samarbeidsopplevelser som ikke innebærer store mengder skytevåpen. Du finner alltid noen som er tilgjengelig å spille med, alltid noen som er klart for et nytt oppdrag og en ny monsterjakt. Denne gangen kunne du også oppleve eventyret på 3DS, og de to versjonene av Monster Hunter 3: Ultimate var selvsagt kompatible med hverandre. Aldri før har det vært så herlig, og så givende, å dra på jakt med både kjente og ukjente.