Det skulle ikke forundre meg om mange av dere allerede har trukket den slutningen at Fantasy Wars er en fantasiløs Heroes of Might & Magic-klone. Vel, dere tar feil. Fantasy Wars minner ikke om Heroes of Might & Magic engang. Det betyr imidlertid ikke at spillet er spesielt originalt. Men i motsetning til Heroes of Might & Magic, er inspirasjonskilden til Fantasy Wars et spill det strengt tatt var på høy tid vi fikk en skikkelig nyversjon av: SSI-klassikeren Fantasy General.
Heksagonal moro
Med tanke på at det er en stund siden Fantasy General og dets likemenn herjet salgslistene, er det nok på sin plass med en innføring i konseptet for nye spillere. Dette er et såkalt «hex-basert» strategispill, hvor spillområdet er delt opp i heksagoner. Hver heksagon kan holde én bakkeenhet og én luftenhet. Disse kan flyttes rundt på kartet, og brukes til å angripe fiendens enheter. Du kan egentlig tenke på det litt som sjakk, bare mye kulere.
Fantasy Wars er turbasert. Først flytter du dine enheter, så flytter motstanderen sine enheter, og så er det din tur igjen. Det vil si at du får all den tiden du trenger til å tenke deg om, noe som kommer godt med fordi Fantasy Wars er noe dypere enn det gjennomsnittlige strategispillet. Det er likevel ikke spesielt vanskelig å komme inn i. Øvingsdelen er litt kjedelig, men den er raskt over, og de første oppdragene i spillet fungerer fint som introduksjon for nye spillere. Basisgameplayet lærer du raskt å kjenne, og detaljene får du kontroll over ved å spille.
Handlingen i Fantasy Wars foregår i et typisk fantasiunivers, hvor teknologien ligger omtrent på middelalderstadiet, samtidig som magi involverer noe mer enn å bare dra kaniner opp av hatter. Menneskenes riker blir invadert av en haug fæle orker, men får etter hvert hjelp av en allianse mellom alver og dverger. Spillet har tre kampanjer – en for menneskene, en for orkene og en for alliansen av dverger og alver. De to første kan fullføres i den rekkefølgen du selv ønsker, og foregår kronologisk omtrent samtidig, mens den tredje kun kan spilles etter at du har fullført de to første.
Hvert oppdrag gir deg kontroll over en eller flere heltefigurer og en viss mengde enheter, og du får ofte flere mål samtidig. Disse involverer vanligvis å overta en eller flere byer, men du kan også få i jobb å ta ut spesielle motstanderenheter eller forsvare ulike byer mot angrep. I tillegg til hovedmålene får du delmål underveis i spillet, som du kan utføre for ekstra belønninger. Slagmarkene varierer i størrelse, men er aldri for store til at du klarer å holde oversikt.
Ta vare på styrkene dine
Du starter hver kampanje med en håndfull enheter, og her er det en veldig viktig sak du bør få med deg så raskt som mulig: Ikke mist dem! I løpet av oppdragene får de nemlig erfaring, som kan investeres i nye egenskaper, og hæren du opparbeider deg underveis vil være med deg i hele kampanjen. Mellom hvert oppdrag kan du kjøpe nye enheter eller oppgradere de gamle, ved hjelp av belønninger du får underveis i oppdragene.
Som i alle gode strategispill med respekt for seg selv, må du ta hensyn til landskapet når du kriger. Fotsoldater som står trygt plassert i en skog er vanskeligere å få has på, mens skogene raskt forvandles til dødsfeller for ridende enheter. Elver er spesielt vanskelige, for ikke bare hindrer de fremkommeligheten, men enheter som er så uheldige å stå til knærne i vann mister nesten alle muligheter for å effektivt kunne forsvare seg.
Når du oppgraderer enheter kan du også gi terreng-spesifikke bonuser. For eksempel kan bueskyttere få større rekkevidde når du plasserer dem på bakketopper, mens ridende enheter kan få ekstra bonuser på slettelandskap. For at hæren din skal være så dødelig som mulig må du være smart når du oppgraderer enhetene dine, samtidig som du holder oversikt over de ulike enhetenes oppgraderinger slik at de kan brukes så effektivt som mulig.
Dette er viktig, for du kan ikke vente at datamotstanderen gir seg uten motstand. Generelt gjør datamaskinen en god jobb, og er for eksempel flink til å sende skadde styrker i sikkerhet slik at de kan helbredes. I tillegg er de datastyrte motstanderne dine stort sett i overtall totalt, noe som kan gjøre det farlig å splitte opp hæren din. Samtidig er mange av spillområdene designet slik at det skal være fristende å gjøre nettopp dette, så de taktiske egenskapene dine blir kontinuerlig satt på prøve.
Vil du ha det gjort kjapt eller ordentlig?
Oppdragene har stort sett aldri tidsfrister, men jo raskere du fullfører dem, jo bedre er det. Basert på hvor mange turer det tar deg å fullføre et oppdrag får du enten gull, sølv eller bronsjemedalje på slutten, og gullmedaljer resulterer i mer penger og kanskje en ekstra enhet eller to. Samtidig gir utviklerne deg et dilemma, fordi spillet belønner deg også for å utforske kartet omhyggelig, samtidig som du frigjør så mange byer som mulig (for penger, enheter og magiske gjenstander) og dreper så mange fiender som mulig (for erfaring). Skal du bruke tid på utforsking, kan du stort sett maksimalt håpe på en sølvmedalje og færre belønninger etter oppdraget.
Alt dette fører til at Fantasy Wars blir et herlig intelligent spill, som belønner kloke valg og ordentlig planlegging. Det er kanskje ikke et spesielt vanskelig spill å komme inn i, men det er langt fra noe lett spill å gjøre det godt i. Du stilles hele tiden overfor dilemmaer som krever at du fatter potensielt vanskelige avgjørelser, og det er alltid mye å tenke på. Om du synes Command & Conquer er komplisert, er dette med andre ord ikke spillet for deg, men om du er litt lei av tanketomme actionstrategispill, bør du absolutt ta en titt.
Faktisk synes jeg en hver strategientusiast bør teste Fantasy Wars. Ikke bare fordi jeg tror de fleste vil like det, men kanskje like mye fordi jeg synes utviklerne bør belønnes for det de har skapt. Vestlige utgivere har i stor grad bestemt seg for å viske spill som dette ut av spillmarkedet, og den eneste måten å sikre at Fantasy Wars etterfølges av nye turbaserte strategispill med like høy kvalitet er å stemme med lommeboken. Liker du utfordrende og smarte strategispill, må du belønne de som lager dem.
Overveldende, men vanedannende
Det eneste negative med spillets fokus på planlegging er at oppdragene noen ganger virker litt overveldende i starten, slik at det er vanskelig komme skikkelig i gang. Når du først har fått startet blir problemet raskt et litt annet, nemlig at det kan være veldig vrient å slutte å spille. Du fristes alltid til å ta én tur til, og det ender ofte med at du ikke klarer å gi deg før oppdraget er over, selv om du egentlig hadde andre planer for kvelden.
Om du liker å spille mot andre, har Fantasy Wars mulighet for lokal flerspiller («hotseat» på samme maskin og LAN) og flerspiller over nett. «Hotseat»-modusen fungerer glitrende, og som vanlig er det mye artigere å slå venner når du faktisk har dem i samme rom enn når de befinner seg på andre siden av nettet. Men jeg skulle uansett ønsket meg et bedre verktøy til å finne spill online, samtidig som muligheten til å spille over e-post («pbem») hadde vært kjærkommen. Flere områder å spille på hadde også kommet godt med, men heldigvis finnes det et nedlastbart kartredigeringsverktøy, slik at folk kan lage egne spillbrett. Så lenge de forstår russisk, vel og merke.
Fantasy Wars vinner nok ingen priser for grafikken, men det ser egentlig ganske tiltrekkende ut. På den ene siden er landskapene detaljerte og fargerike, og på den andre siden har de et klart nostalgisk preg over seg, som vekker minner om sjangerens glansdager. Enhetene er også overraskende detaljerte, spesielt hvis du zoomer så langt ned at du kan se de individuelle soldatene. Jeg har også sansen for musikken i spillet, og skuespillerne gjør dessuten en nesten overraskende god jobb.
Konklusjon
Fantasy Wars er et herlig engasjerende strategispill av den gode, gamle skolen, og hvis du savner de strategiske perlene fra utviklere som SSI, er dette et spill verd å få med seg. Gameplayet er engasjerende, og som de beste spillene i sjangeren har Fantasy Wars den herlige «bare én tur til»-effekten. På tross av at jeg ikke vil karakterisere spillet som vanskelig å lære, har det stor dybde som utvilsomt vil sette egenskapene dine som kontorstolgeneral på prøve. Det hele pakkes inn i en flott presentasjon, og resultatet er et av de hyggeligste turbaserte strategispillene på lenge og et sikkert kjøp for alle strategientusiaster.
