Fable var - i siklende spillfantasters fantasi - den ultimate rollespillopplevelsen. Spillet hvor hele verdenen forandret seg i forhold til dine handlinger, og hvor dine moralske valg skulle få meget utpregede følger for både historieutviklingen og omgivelsene. Denne illusjonen fikk i stor grad føde fra vår britiske kompis, Peter Molyneux, som fant ut at hele verden skulle få vite hvilke ambisjoner han hadde for Fable, før han visste om de var gjennomførbare eller ikke. Med slike praktfulle ord fra lederen av prosjektet friskt i minne, ventet vi spent på dette sagnomsuste rollespillet til X-burken. Men vi ble dessverre skuffet, for Fable var ikke hva vi hadde blitt lovet. Det er dermed ikke sagt at det var et dårlig spill, men flere av de spennende aspektene som Molyneux hadde snakket om glimret med sitt fravær. De som imidlertid så forbi dette, fikk kose seg med en underholdende spillopplevelse fra gutta i Big Blue Box, og det samme har dere PC-spillere muligheten til nå.
Klassisk begynnelse
Fable starter med at faren din minner deg på din søsters fødselsdag, og at du enda ikke har ordnet en gave. Generøs som han er lover han å gi deg én gullmynt for hver gode gjerning du gjør, slik at du kan skaffe deg nok penger til å kjøpe noe staselig. På denne måten innledes du fortløpende til spillets grunnleggende aspekter, mens du er løpegutt for innbyggerne i Oakvale. Blant annet får du oppleve en noe klønete introduksjon til spillets moralsystem, i en scene hvor en liten guttunge blir plaget av en brautende tenåring. Valget er ditt: vil du hjelpe bølla med å mobbe guttungen, eller vil du gi ham et par slag i trynet så han holder seg unna? I mine øyne er dette å velge mellom to onder, så noe av hensikten faller bort, men greit nok - vi forstår i hvert fall poenget. Hvis du heller vil spille hønefotball eller fornærme landsbyfolket med vulgæriteter, er dette også mulig, men samme hva du finner på vil ikke historien bevege seg videre før du har en gave til søsteren din.
Da braker nemlig ragnarok løs. Bestialske banditter går til angrep på landsbyen din, og river hemningsløst bort alt du holder kjært. Før du vet ordet av det er du mutters alene i Albions vide verden. Frykt dog ikke, en mystisk person finner deg, og tar deg med til Heltelauget hvor opplæringen din skal finne sted. Så langt er Fable klassisk og forutsigbart - akkurat som eventyrene. Eller skal jeg kanskje heller si: akkurat som fablene?
Ved heltelauget blir du kjent med de grunnleggende helteteknikkene: "Strength", "Skill" og "Will". Strength handler om rå styrke, helse og nærkamp. Skill definerer dine evner med buen, samt smidigheten din. Will tar for seg de overnaturlige krefter; magien. Etter at denne noe traurige og lite interessante opplæringsdelen er over, slippes du ut i verden på egenhånd, og da blir saker og ting med ett mer underholdende. Fable er bygget opp rundt et oppdragsystem som inneholder både hovedoppdrag, og sideoppdrag. Hovedoppdragene er de mest omfattende og spennende, og det er disse som bringer historien videre. Sideoppdragene kan gi god avkastning i form av for eksempel penger og utstyr, men bortsett fra dette gjøres de kun for moro skyld.
Vakkert maleri
Brorparten av tida di vil gå med til hovedoppdragene, og disse tilegner du deg i heltelauget. Dette er en av Fables sterkeste sider. Oppdragene kan ha forskjellige motiv, slik som å eskortere en gjeng stakkarer fra A til B, eller å dele ut grisebank til alle som hindrer deg i å komme dit du skal. Grisebank deles det i grunn ut uansett, for stort sett er det nemlig dette oppdragene dreier seg om. Kun dette. Med andre ord har dessverre rammen rundt oppdragene en tendens til å være den samme gamle. Dette skaper raskt en noe monoton atmosfære. Konteksten blir fort uviktig, og som en følge av dette mislykkes historieformidlingen en smule - fokuset ligger snarere på å utnytte kreftene i kamp mot det sortimentet av skapninger som kastes mot deg. Heldigvis har kunstkritikeren noen ord å si om disse oppdragene: selv om rammen er noe grå og kjedelig, er selve maleriet fargesprakende, variert, og godt gjennomført. Det veier noe opp.
Og med maleriet mener jeg intet ringere enn grisebankingen. Denne tar utgangspunkt i de tre tidligere nevnte evneområdene, og det er opp til deg hvilke du vil bruke, og eventuelt hvordan du vil kombinere de. Kanskje du satser fullt ut på rå kraft, og utstyrer deg med tung rustning, og et tungt sverd. Kanskje du legger hovedfokuset på buen, og velger en lett og bevegelig form for lærbeskyttelse, samt et greit håndterlig sverd hvis fienden skulle komme nærme. Kanskje du kjører fullt ut med magi, eller kombinerer magiske triks med nærkampen. Valgmulighetene er mange, og det er opp til deg hvordan din karakter skal utvikle seg. Nettopp i forbindelse med dette finner vi Fables kanskje største genistrek, for Big Blue Box har valgt noen stilige stier når det gjelder karakterutviklingen.
Enig med deg i det meste
