Svenske Paradox har kommet langt siden år 2000, da de lanserte Europa Universalis. Spillet ble en uventet slager blant strategispillere, og solgte godt nok til at Paradox kunne videreutvikle konseptet. I årene som fulgte gav de ut en rekke titler basert på det samme gameplayfundamentet, og spillene deres ble tatt i mot med åpne armer av et sultent spillpublikum. Etter å ha tatt for seg middelalderen, kolonitiden, andre verdenskrig og mye mer har Paradox nå funnet ut at de vil fokusere på nok en kjent tidsepoke: Romertiden.
Storstrategi i kjent stil
Europa Universalis: Rome ser ut til å bli akkurat det seriens tilhengere forventer: Gode, gamle Europa Universalis i ny drakt, og med nytt innhold. Selvsagt har Paradox innført noen nyheter, slik de har gjort med hvert spill i serien, men det grunnleggende gameplayet vil være lett gjenkjennelig for en hver som noensinne har rørt et Europa Universalis-spill. Sjefsdesigner Johan Andersson beskriver spillet slik:
– «Same but different» – spillere av Europa Universalis vil kjenne igjen formatet, men alt innholdet er nytt og uutforsket.
Det er ikke akkurat noen stor mangel på strategispill lagt til romertiden i spillindustrien. Med storslagne titler som Rome: Total War og en bråte mindre kjente spill, som CivCity: Rome, Legion og Glory of the Roman Empire på markedet kan en lett undre seg over hvorfor svenskene i Paradox valgte akkurat romertiden for sitt nye spill. Andersson er overbevist om at Paradox har noe nytt å tilby eraen, med sin velkjente sans for detaljer.
– Det har ikke vært noen tidligere strategispill som har tatt for seg romertiden med den dybden og følelsen som vår type spill formidler. Vi liker tidsepoken og er overbeviste om at vi kan lage et svært godt spill tilpasset denne eraen.
Handlingen i Rome begynner i starten av krigene mellom Roma og erkerivalen Kartago. På dette tidspunktet var det ingen selvfølge at det var Roma som skulle bli det dominante riket i de neste hundreårene. Kartago stod også svært sterkt, og Roma hadde i tillegg andre rivaler, som det persiske riket Parthia. Du kan ta kontroll over Roma og bygge imperiet ved hjelp av diplomati og krigføring, eller prøve å lede et av de andre rikene til dominans om du føler for å omskrive historien.
Et imperium blir født
Rome fokuserer på imperiebygging, og ikke det å drifte et stort imperium når det først har blitt skapt. Derfor dekker ikke dette spillet hele Romerrikets historie, men avsluttes når spilleren har bygd opp et ekte imperium. Handlingen er selvsagt sentrert rundt Middelhavsområdet, men dekker alt fra England til dagens Iran, og gir deg mulighet til å erobre alle de landområdene romerne selv klarte å erobre. Totalt befolkes spillområdet av omtrent 50 ulike fraksjoner, fra galliske stammer til kjente nasjoner som Makedonia og Egypt.
Som tidligere fokuseres det på at spillet skal være rimelig autentisk og historisk korrekt, i alle fall før spillerne og de datastyrte rikene slippes løs for å gjøre sitt beste for å omskrive hele historien. Andersson forteller at fokuset på nøyaktighet har innebært nye utfordringer for utviklerne, for i motsetning til middelalderen og andre epoker Paradox har dekket, er det fortsatt svært mye vi ikke vet om romernes tidsalder.
– Den største ufordringen har vært at det er ganske begrenset hvor mye historisk materiale som er tilgjengelig. Selv om man for eksempel kan finne mye materiale om Roma, finnes det nesten ingen ting om Kartago, og dette har krevd mer arbeid fra vår side under utviklingen.
Den første nyheten du sannsynligvis vil legge merke til i forhold til de tidligere Europa Universalis-spillene er grafikken. Mens Paradox historisk sett har gått for en funksjonell grafikkstil, får vi i Rome en langt mer detaljert gjengivelse av spillområdene. Det nye spillkartet ser lekkert ut, og man kan zoome ut og inn som man vil.
Lettere for nye spillere
Europa Universalis-spillene har aldri vært direkte nybegynnervennlige, men med den mer detaljerte og fargerike grafikken håper Paradox utvilsomt å tiltrekke seg mange nye spillere. I den forbindelse har de også jobbet mye med å sørge for at vanskelighetkurven ikke blir som en loddrett og uoverkommelig vegg for nybegynnere.
– Vi har jobbet mye for å gjøre spillet lettere å komme inn i. Vi har lært oss mye i forhold til utviklingen av et bra brukergrensesnitt, og vi har i den senere tiden fått et bedre og bedre omdømme på dette området. Læringskurven er noe vi har hatt i tankene fra den første dagen i prosjektet, og målet om å holde den så slak som mulig gjennomsyrer hele utviklingsprosessen.
Du styrer nasjonen din på tre nivåer. Den første dekker hele landet ditt, og lar deg gjøre store endringer som påvirker hele riket. Det neste er provinsnivået, hvor du får mulighet til å utvikle de individuelle provinsene riket ditt består av. Til sist har du enhetsnivået, som lar deg ta kontroll over de individuelle styrkene dine og flytte dem rundt på kartet. Helt på topp har vi forresten «ideer», som kanskje kan beskrives litt som «civics» i Civilization. Du kan velge ulike ideer som skal være sentrale for ditt rike, som hver påvirker det på ulike måter.
Alle handelsruter leder til Rom
Som i Civilization må du ha tilgang på ulike typer ressurser for å kunne bygge ulike typer styrker, så det lønner seg å tenke strategisk når du utvider, eller være litt diplomatisk slik at du kan skaffe deg gode handelspartnere. Viktige handelsvarer inkluderer salt og jern, og alle har sine egne fordeler. Interessant nok vil terrenget spille inn på handelsrutene, og det vil være vanskeligere å åpne en handelsrute med en annen nasjon om grenseområdene preges av fjellkjeder, for eksempel.
I tillegg til et robust handelssystem vil spillet komme med et omfattende diplomatisk element, som lar deg forhandle frem kompliserte avtaler med andre nasjoner. Men vær oppmerksom på at reglene for diplomati var litt annerledes i romertiden enn i dag. Sender du en diplomat avgårde til en nasjon som ikke liker deg spesielt godt, kan det godt være du får ham tilbake i biter (og trygt kan anta at forslagene han kom med ikke falt i god jord).
Diplomati og politikk er fullstendig personfokusert, og alle de ulike personene har selvsagt unike egenskaper. Derfor kan det være en risiko å sende den mest talentfulle diplomaten din for å snakke med fiendene, da du risikerer å miste ham. Men de ulike personene har også ulike meninger og agendaer, og noen vil utvilsomt utpeke seg som farlige rivaler for lederen din (som må stille til valg). Da er det kanskje ikke så dumt om de skulle forsvinne i de mørke, tyske skogene, og aldri bli sett igjen?
En usivilisert verden
På romernes tid dekket den såkalte siviliserte verden omtrent som små og store øyer i et mørkt og usivilisert hav. Derfor spiller barbarer en viktig rolle i Europa Universalis: Rome. Disse vil være en konstant trussel, og vil blant annet kunne ta over provinser og danne egne nasjoner. Det vil også være mulig å forhandle med dem, og gi for eksempel gi dem områder som de kan få kontroll over (mot at de sverger troskap til deg). I alle tilfeller er det lurt å sørge for et godt forsvar langs grensene dine og subsidiere kolonisering slik at grenseområdene blir stadig mer siviliserte.
Et element som kanskje vil være litt kontroversielt hos tilhengere av historisk nøyaktighet er måten spillet implementerer religion på. I Europa Universalis: Rome er nemlig gudene virkelige, og du kan gi dem offergaver for å få ulike fordeler i spillet (avhengig av hvilke guder du satser på). Men gudene kan være uforutsigbare, og hvis de ikke er fornøyd med offergavene dine kan det få uheldige konsekvenser. Andersson forklarer det slik:
– Gudene er virkelige i spillet, på den måten at riket påvirkes av det du ofrer. Folk hadde sterk tro på den tiden, og derfor må dette også være en viktig del av spillet.
Alt i alt virker det som Paradox er på god vei til å levere nok et storslagent strategispill med Europa Universalis: Rome. Grunnfilosofien hos denne profilerte svenske utvikleren er enkel: De lager spill som de selv vil spille, og heldigvis for dem viser det seg gang på gang at de slett ikke er alene om spillsmaken sin. Vi gleder oss til å teste om Europa Universalis: Rome faller i like god smak som forgjengerne, når spillet lanseres til våren.
