Forfatter George R. R. Martin er en produktiv type, og selv om det går lovlig trått med hovedbøkene i A Song of Ice and Fire-universet har han likevel mange jern i ilden.
Dette vet Warner Bros. og HBO å bruke for alt det er verdt, og etter ni år med Game of Thrones og to spennende sesonger av House of the Dragon, kommer det nå noe helt annerledes: A Knight of the Seven Kingdoms.
Her handler det mindre om drager, incest og flyktige profetier, og mer om livet innimellom de store slagene. Og gud, så forfriskende!
De enkle er ofte de beste
Handlingen denne gangen er satt omtrent et århundre før eventyrene i Game of Thrones. Vi blir kastet hodestups inn i historien, akkurat idet den herreløse ridderen Ser Duncan the Tall skal til å gravlegge sin avdøde læremester.
Som tittelen tilsier er Duncan en stor kar; en brande, som rager et hode høyere enn de fleste han støter på. Skuespiller Peter Claffey spiller rollen med stor patos, og gjør sitt for at hovedpersonen øyeblikkelig fremstår som en godhjertet, men samtidig litt enkel sjel.
Denne beskrivelsen passer for så vidt også serien godt: A Knight of the Seven Kingdoms er i all hovedsak en enkel fortelling, hvor ståpåvilje, heltemot og eventyrlyst er blant de viktigste faktorene.
Serien klarer med det å være både leken, lettbeint og svært sjarmerende, og den fremstår lenge som en tydelig motsetning til de voldsomme fantasy-utskeielsene vi har sett i Westeros tidligere.
Allerede i løpet av de første ti minuttene gjøres det et stort poeng ut av dette, idet pompen og prakten vi vanligvis forbinder med Game of Thrones brytes tvert når hovedpersonen blir løs i magen i et avgjørende øyeblikk.
Det er et godt, klokkerent humorpoeng, men samtidig også et varsko for mye av det som kommer senere i sesongen.
Unektelig underbuksehumor
A Knight of the Seven Kingdoms legger nemlig svært lite imellom, og serien har regelmessig bruk av både pikk og promp for å lette på stemningen.
Og det fungerer godt en stund.
Undertegnede er blant de som mener underbuksehumor er en kunstform god som noen, men selv jeg synes at det kan bli for mye i dette tilfellet. Etter fire-fem ganger med spytting, tissing og avføring, blir det rett og slett litt krampaktig, og noen ganger går det til og med på bekostning av figurene.
Synd, for det er nettopp figurene og båndene dem imellom som er med på å gjøre serien så bra.
Dunk og Egg
A Knight of the Seven Kingdoms lar oss til gjengjeld tilbringe mye tid med figurene, og store deler av sesongens første halvdel består nesten utelukkende av verdensbygging.
Her følger vi Duncan på tvers av landsbygda, før han går gjennom de innledende fasene av en turnering som avholdes i området.
Underveis snubler han innom et vertshus hvor han møter den unge, uskyldige Egg (Dexter Sol Ansell). Egg melder seg raskt til å bli ridderens væpner, og sakte, men sikkert oppstår det et unikt vennskap.
Som mye av det andre serien prøver på, er det noe særegent og sjarmerende ved forholdet dem imellom.
Det er tydelig fortsatt i startgropa og det er enkelte startvansker her – særlig Ansell kunne med fordel spilt enda bedre – men likevel oppstår mange av seriens fineste øyeblikk nettopp i dette skjæringspunktet.
Blodig alvor
At det går lovlig sakte i perioder, det er imidlertid ikke til å stikke under stol. Selv sammenlignet med Game of Thrones, hvor det av og til kunne gå flere episoder uten de store basserallene.
Det er ikke før nærmere fjerde episode – av totalt seks – at ting virkelig begynner å skje. Da øker brått tempoet i en voldsom fart, og med ett står det veldig mye på spill.
Heller ikke denne gangen slipper vi helt unna renkespill og intriger, og når en uregjerlig adelsslekt ankommer turneringen blir det fort dårlig stemning.
Overgangen fungerer imidlertid godt, og det føles fullt fortjent når serien omsider byr opp til brutalt basketak.
Gi meg mer
Og så er det brått slutt. Sesongen er ukarakteristisk kort, med kun seks episoder på knapt 30-40 minutter hver.
Jeg setter pris på serieskapere som vet å fatte seg i korthet, men samtidig må jeg innrømme at første sesong av A Knight of Seven Kingdom er litt i snaueste laget.
Jeg vil ha mer.
Heldigvis er serien allerede fornyet, og andre sesong er allerede planlagt for lansering neste år. Enda godt, for dette er en historie jeg merker jeg må ha mer av.
Konklusjon
A Knight of the Seven Kingdoms er et herlig friskt pust i det stadig voksende Game of Thrones-universet. Her er det mindre fokus på drager og dynastier, og desto mer tid til å følge menigmann på ferd i en fargerik fantasy-verden.
Ser Duncan the Tall er en dønn sjarmerende type, og gjennom det unike båndet til småtassen Egg oppstår det mange genuint fine øyeblikk.
Det tar riktignok ganske lang tid før historien virkelig finner fotfeste; det går voldsomt sakte til tider, og godt over halvparten av serien går med til å etablere figurene og den lille fliken av Westeros de oppholder seg i.
Når sesongen kun består av seks episoder, blir det rett og slett litt snaut.
Det hjelper langt på vei at brorparten av figurene er både fine og fargerike, men mer enn noe annet tror jeg at dette bare er starten på noe mye, mye større.
Og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen.
A Knight of the Seven Kingdoms har premiere på HBO Max 18. januar, og nye episoder kommer ukentlig.
Anmeldelsen er basert på alle seks episoder.
