Mange av oss har alltid hatt en drøm om å bli FBI-agent. Tenk å gå i fotsporene til Mulder og Scully. Tenk å kunne rope ”Freeze! Federal agent”. Tenk hvor herlig det er å frykte sin egne grufulle død hvert bidige sekund. Vel, nå har du sjansen til å ta på deg byråets blå feltjakke. Ethan Thomas er spesialetterforsker i avdelingen Serial Crimes Unit (SCU), og han har hatt en svært suksessrik karriere så langt. Litt for mye suksess for sitt eget beste, kanskje? Tidlig i spillet finner nemlig Ethan ut at han ikke er som andre mennesker. Derfor blir han innblandet i en grufull konflikt fylt til taket med blod, gørr og mysterier. Condemned: Criminal Origins er et førstepersons skyte-/slagspill for deg som ikke dåner av ubehagelige overraskelser.
Herlig rus
Du er på åstedet der nok et brutalt drap har funnet sted, en ukjent seriemorder har slått til igjen. Situasjonen i den forlatte bygningen utvikler seg raskt i uante retninger, og eventyret er i gang. Som vanlig vil jeg ikke si mye om hendelsesforløpet, men du kan være sikker på at det blir hett rundt ørene dine fra første stund. Condemneds historie kan beskrives som en salig blanding av The Suffering, Fahrenheit og Call of Cthulhu. Slik, nå har du i hvert fall en idé om hvordan hverdagen til Ethan arter seg.
I de fleste spill av denne typen bærer du rundt på tunge våpen for å hamle opp med den rabiate fienden. Ammunisjon er som regel strødd rundt overalt. Vel, slik er det ikke i Condemned. Du må vanligvis klare deg med planker, rør og skapdører(!). Når du først får kloa i et skytevåpen, har du ikke flere skudd enn antall prosjektiler som befinner seg i kammeret/magasinet. Når du går tom må kolben på våpenet brukes, og den er langt i fra effektiv. Måten du sjekker antall skudd på er genial. Ethan drar fysisk ut magasinet og tar en kjapp kikk – stilig.
Du finner raskt ut at det er våpen uten skudd og avtrekker som gir best resultat i det lange løp. Du kan raske med deg disse rundt omkring på brettene, og du får en umiddelbar sammenligning mellom våpenet du bærer og det som er aktuelt som erstatning. Husk at ulike situasjoner krever unike våpen, spesielt harde fiender krever en unik offensiv taktikk for å slås raskt og effektivt. Når du er i kamp nytter det som regel ikke bare å slå vilt rundt seg. Du bør benytte muligheten til å blokkere motstanderen din, og på den måten få til kraftfulle motangrep. Det er ikke alltid blokkering er nødvendig, men som nevnt kreves det litt ekstra innsats når du møter vanskelige slemminger.
Strekk og bøy
En såkalt elektrisk ”tazer” har du også med deg, denne uskadeliggjør fiender på et blunk. Husk bare at batteriet må lades etter bruk. Det å sparke dem som ligger nede er alltid like morsomt; et par raske strekk med foten gjør susen på halvdøde fiender. Hvis du vil være ekstra brutal kan du kjøre en avslutningsmanøver når det nærmer seg slutten av kampen. Her kan du blant annet vri om nakken til utysket med bare hendene, eller ganske enkelt kjøre en springskalle så TV-skjermen fylles til randen med blod. Bare ha det klart for deg: Dette er ikke noe for barn. Skulle du bli skadet ligger det masser av førstehjelpsskrin rundt omkring. Skulle du derimot bli redd finnes det en hendig og halvgod sprintefunksjon. Enkelt ganger er det faktisk best å ta beina fatt.
Fiendene dine er ikke bare blodtørstige, de er til tider ganske teite også. Den kunstige intelligensen er relativt ustabil, det ser for eksempel bare dumt ut når farlige voldsmenn forsøker å gjemme seg bak stolper og kasser – uten å lykkes. Du ser dem svært godt og selv om du skyter dem i foten vil de ofte bare bli stående. Slemmingene sliter også med å finne veien. Hvis de ikke har klar bane mellom seg selv og deg, sliter de med å komme frem før de treffer dørken med et brak. Dessuten virker det av og til som fiendene fullstendig glemmer at du er der etter noen skunder - merkelig. På den positive siden samarbeider de godt når du først er i nærkamp. Det er også morsomt at det kan bryte ut slåsskampen mellom fiendene.
Vold er det altså mer enn nok av i Condemned, men spillet har andre sider også. I tillegg til den sterke historien bys du på litt gåteløsning. Ethan er jo tross alt en solid etterforsker. Ved hjelp av en fin pakke med spesialutstyr kan vår venn lete høyt og lavt etter spor i saken(e) han holder på med. Dette foregår riktignok bare i enkelte områder på brettene, men det er en grei variasjon fra all skrekken. Din assistent på laben, Rosa, vil hele tiden være i kontakt med deg via mobiltelefon for å diskutere det du finner. Etterforskningen er kanskje ikke spesielt godt gjennomført rent intuitivt, men den underbygger historien på en god måte. Dessuten gir det en ekstra spenning å gå rundt i skumle omgivelser uten våpenet ditt hevet.
