Etter mye venting, mange trailere og flere skjermbilder er det omsider her – Dirt 2. Med Dirt og Grid viste gutta hos Codemasters oss at de virkelig kunne bilspill, men med rallykongen McRae tragiske død oppsto spørsmålet om spillserien med hans navn egentlig burde fortsette – heldigvis for oss gjorde den det, for Dirt 2 er kanskje det feteste rallyspillet jeg har prøvd hittil.
Kenny from the Block
Allerede under spillets første lasteskjerm aner man at spillet har gjennomgått en aldri så liten miljøforandring. Borte er WRC-sirkuset med tilhørende alvor, denne gangen er det mer fokus på lek og moro med kompisgjengen, med velkjente Ken Block i front. Etter en kort introduksjon gjøres du kjent for ditt framtidige hjem, en passe nedslit campingvogn. Herfra velges turneringer, løp, hvilken bil du vil kjøre og lignende. Menysystemet er svært lik det vi fant i Grid, og heldigvis fungerer det fortsatt absolutt bra. En stilig funksjon er at bakgrunnsmusikken man så vidt hører ved depoet (campingvogna) skrus kraftig opp i det man velger bil og gjør seg klar for et løp, deretter følger et verdenskart akkompagnert av flylyder som tydelig markerer at vi er på reisefot. Det er en liten detalj, men skaper et desto bedre helhetsinntrykk av menysystemet du tross alt vil bruke mye tid i.
Det demrer fort at Dirt 2 er et veldig stort spill, i hvert fall om vi måler i antall turneringer og løp det er mulig å delta i. Her får du testet evnene i både tradisjonell rally, rally cross, baja, trail blazer og last man standing for å nevne noe. I utgangspunktet var jeg noe skeptisk til alle nykommerne, men heldigvis tilføyer de alle noe nytt og unikt til sjangeren på en positiv måte. De tre første grenene burde være nokså selvforklarende, tradisjonell rally er akkurat det – og rally cross er vanlige kappløp på små og intense grus- og asfaltbaner. Baja kan best beskrives som motorsportens svar på terrengløp, her er det om å gjøre å finne den beste ruten til målet mens man dundrer av gårde i store terrengbiler.
Trail blazer er min desiderte favoritt blant spillets grener. Grenen minner på mange måter om vanlig rally, men forskjellen er at kartleseren er borte og bilen settes på steroider med stor S. Ved hjelp av en turbolader på størrelsen med en vannmelon får man her muligheten til å nå hastigheter på svimlende 250 km/t på de lengste strekkene, da sier det seg selv at selv et blunk med øyet kan bli særdeles fatalt.
Utah
Og det var i Utah min kjærlighet for trail blazer, og egentlig hele spillet virkelig vokste. Dundrende over på et løst underlag av sand og grus kjente jeg at virkelig at hvert minste trykk på stikka telte, hvert minste ratteslag og trykk på bremsepedalen var kritisk for hvordan bilen oppførte seg mens den flakset bortover Utahs vakre ørkenlandskap. Og det var da det slo meg - dette føles fantastisk, og nesten litt skummelt, virkelighetstro. Innlevelsen var total, både armer, ben, hode og mage fulgte bilens bevegelser i det den klatret oppover hårnåler mot målstreken – og i det målstreken var passert satt jeg kun igjen med ett ønske: mer, mer og mer!
Og mer fikk jeg, neste løp var nemlig samme løypa i revers, men denne gangen fikk jeg ikke kjøre i min trofaste Evo X-firehjulstrekker. Denne gangen befant jeg meg i en forhjulsdrevet Mitsubishi Eclipse GT, og med denne gikk kjærligheten for Dirt 2 fra hodestups forelsket til "jeg vil ha dine barn" – Codemasters har truffet spiker'n på hodet så til de grader hva kjørefølelsen angår. Overgangen fra en firehjulstrekker til en forhjulstrekker var så tydelig at jeg måtte klype meg i armen.
Vær det asfalt, grus, sand eller gjørme – du vil merke forskjellen. Enten kjerra trekker på to eller fire hjul, du vil merke forskjellen. Å merke hvordan du selv gradvis blir flinkere og flinkere til å beherske hvert element er utrolig tilfredsstillende. Fra å knuse fronten i et palmetre til å ta en nydelig bredsladd i søkkvåt gjørme forbi samme treet en time senere er rett og slett bedre enn å både nå level 80 i World of Warcraft, overvinne Bowser i Mario og skyte Imran Zakhaev i Call of Duty 4. Kombinert.
Skal bare se den "en gang til"
Både Dirt og Grid fikk spesielt mye ros for særdeles flott grafikk, og der dens forgjengere leverte, leverer Dirt 2 opphøyd i potens. Spillet ser rett og slett fantastisk ut fra enhver vinkel og kameraperspektiv, alt fra sandkornene som jages opp av grove rallydekk til hvordan solen bader seg i nypolerte panser – det er alt her. Cockpit-synsvinkelen returnerer flottere enn noen gang, komplett med lekre detaljer og muligheten for et personlig preg med diverse leketøy hengende fra speilet. Skal jeg dog pirke litt må det bli på dette med kameravinkler. Personlig foretrekker jeg cockpit-view så langt det går, dessverre gjør denne ofte spillet litt vanskeligere enn det må være, spesielt under rally cross-løpene. Det blir fort store støvskyer og heftige kollisjoner under rally cross, da er god oversikt desto viktigere – noe cockpit-view ikke klarer å levere. Alt i alt er nok kameravinkel litt som smaken, forskjellig fra person til person. Uansett hva du velger blir du trolig fornøyd, men personlig vil jeg anbefale cockpit-view så langt det går.
Returnerer gjør også "flashback"-funksjonen fra Grid, tisser du på kanten (les: krasjer i 114 km/t) er det bare å spole tilbake og gi det hele et nytt forsøk. Snodig nok vil du dog antageligvis se kollisjonene opp igjen både én og ti ganger, dette er skummelt virkelighetstro, men du verden så vakker, skademodellering. Replay-funksjonen tjener også et annet formål, nemlig å gi egoet ditt et realt nitro-kick. Å se sitt eget løp i reprise fra den herlige kino-vinkelen mens du nipper forsiktig til litt kald drikke, attpåtil til herlige toner i bakgrunnen, da ... Da føler man seg virkelig som en vinner.
Konklusjon
Dirt 2 har egentlig nesten alt jeg noen gang har ønsket og vil ønske meg av et bilspill. Greit nok, jeg skulle gjerne sett at det var litt flere biler å velge mellom, jeg skulle gjerne hatt muligheten til å styre mitt eget lag slik vi kunne i Grid, og ei jeg er ikke så veldig begeistret for "amerikaniseringen" av spillet. Men, hva pokker gjør vel det? Spillet leverer en så intens, hektisk og herlig kjøreopplevelse at det eneste alternativet er å faktisk dra til skogs med sin egen bil.
Så lenge du ikke anser motorsport som et syssel for inngrodde trøndere og utflytta finner, vil du finne mye glede i Dirt 2. Er du middels interessert i rally eller motorsport generelt, vil du antageligvis finne veldig, veldig mye glede i Dirt 2. Er du bilspill-gærning, vil du antageligvis absolutt elske det.
Dirt 2 er også ute på Playstation 3, kun Xbox 360-utgaven er testet. Dirt 2 vil også komme til PC i desember.
