Det er litt merkelig at folk hele tiden sier at eventyrspill er en død sjanger. Akkurat nå jobber jeg med omtaler av fem spill for Gamer.no, og fire av dem er pek-og-klikk-eventyr. Det kommer flere eventyrspill for tiden enn det kommer førstepersons skytespill, så hvis denne sjangeren er død lurer jeg litt på hvordan folk definerer en død sjanger er. Det vil si, egentlig ikke. Jeg kunne ikke bry meg mindre om hva folk tenker om dette. Det eneste relevante er at som en eventyrspilltilhenger, har jeg det for tiden ganske godt.
På eventyr i faraoenes land
Cleopatra: A Queen's Destiny kommer fra eventyrspillfabrikken Kheops Studio, og hvis du har spilt et av denne franske utviklerens tidligere spill, vil du sannsynligvis ha en viss idé om hva du kan forvente her. Spillet er et førstepersons eventyr der du klikker deg gjennom en serie intrikate omgivelser, løser massevis av krevende gåter og logiske nøtter, og generelt setter de små grå på den ene prøven etter den andre mens du overlater alt som har med action å gjøre til fantasien.
Handlingen foregår i oldtidens Egypt, noe du forhåpentligvis allerede har resonnert deg fram til (spillets tittel gir et lite hint, og hvis ikke du tar det er det kanskje på tide du stikker innom Wikipedia). Du spiller læregutten til Akkad, dronningens astrolog og astronom. En dag kommer du frem til mesterens arbeidsplass, og oppdager at både han og datteren hans (som du selvsagt har et romantisk forhold til) er sporløst borte. Det vil si, sporløst er naturligvis ikke riktig ord – sporene er der, og det er opp til deg å finne dem.
Problemet er at byen du befinner deg i, Alexandria, er i kaos. Som så ofte før (og siden) har ulike folkegrupper lagt fornuften på hylla og funnet ut at det er helt umulig å bo sammen. Nå har det brutt ut åpen konflikt, og Cleopatra og grekerne står på den ene siden, mens etniske egyptere står på den andre. Dermed har den vakre oldtidsbyen blitt et svært farlig sted, hvor alle har nok med sitt. Skal du klare å redde din elskede og faren hennes, må du med andre ord gjøre det selv.
Det første jeg la merke til da jeg startet dette spillet var at grafikken har fått et lite løft siden det forrige Kheops-spillet, Destination: Treasure Island. Omgivelsene er fulle av detaljer, og virker både autentiske og innbydende. Skal en dømme etter dette spillet, var antikkens Alexandria en svært vakker og fargerik by, med massevis av flott arkitektur. Kheops har nok ikke investert like mye i lyden, men spillet har fin musikk og skuespillerne gjør en grei jobb.
Tenk så det knaker
Det betyr imidlertid ikke så mye at omgivelsene er pene, med mindre innholdet også er interessant. Og det er det, til en viss grad, i Cleopatra: A Queen's Destiny. Dette eventyret fokuserer i stor grad på gåter, og generelt preges gameplayet av logiske nøtter. Spillet inneholder mange intelligente problemer som du må løse, ved hjelp av alt fra intrikate maskinerier til kjemisk eksperimentering.
Om du er den typen eventyrspiller som har fullført Myst helt på egenhånd, vil du sannsynligvis ikke oppleve at Cleopatra byr på den helt store utfordringen. Selv synes jeg imidlertid at flere av gåtene i spillet var rimelig vanskelige, og jeg skal ærlig innrømme at jeg satte meg bom fast ved et par anledninger. Jeg føler også at spillet burde vært litt flinkere til å fortelle meg hva det var meningen jeg skulle oppnå, slik at jeg slapp å bruke så mye tid på tilfeldig eksperimentering.
Spillet har også et element som skal gjøre det fristende å spille gjennom på nytt. I starten velger du nemlig et stjernetegn, og basert på dette vil du oppleve at du har større hell noen dager enn andre. La oss rent hypotetisk si du skal låse opp ei kiste. Om du gjør dette en dag hvor du har hellet med deg, vil du kanskje finne nøkkelen i ei hylle ved siden av kisten. En dag hvor du har uflaks vil du kanskje oppleve at nøkkelen er brukket, og må repareres før du kan bruke den.
Denne ideen er for så vidt ikke så verst, og konseptet fungerer greit i praksis, men systemet spiller ikke stor nok rolle til at jeg personlig lar meg friste til å ta fatt på spillet en gang til. Kort sagt betyr det bare at noen oppgaver blir litt mer omstendelige de dagene du har uflaks enn de ellers ville vært.
Litt knotete brukergrensesnitt
Som vanlig med spill fra Kheops, får vi et rimelig glattpolert produkt som ikke har noen vesentlige feil eller mangler. Men alt fungerer ikke perfekt, og dette må brukergrensesnittet ta sin del av skylden for. Dette er det samme brukergrensesnittet som Kheops har brukt i de aller fleste av de nye spillene sine, og det er ikke helt ideelt egnet til gameplayet i Cleopatra.
Saken er nemlig at det ble designet for det herlige overlevelseseventyret Return to Mysterious Island. Her måtte du plukke med deg en haug av ting og tang, som kunne tas fra hverandre, kombineres med hverandre og generelt brukes i mange forskjellige situasjoner (etter som din skipbruddne hovedperson fikk ulike behov). Cleopatra er et mye mer tradisjonelt gåteeventyr, som kanskje burde hatt et mer tradisjonelt og litt enklere brukergrensesnitt.
Det blir nemlig ofte litt rot når du jobber med ting du har plukket med deg. Det er ikke ille nok til å forsure opplevelsen betraktelig, men du legger merke til det. Det at spillet insisterer på å legge alle objekter som plukkes opp i et eget transittområde, i stedet for å legge det direkte ut i ryggsekken din, føles for eksempel ganske unødvendig.
Ellers er det lite å klage på her. Problemet er at Cleopatra: A Queen's Destiny aldri egentlig tar helt av. Det er et hyggelig gåteeventyr med massevis av smarte nøtter og lekre omgivelser, men det er samtidig litt fantasiløst, og mangler den friske følelsen fra eldre Kheops-spill (som tidligere nevnte Mysterious Island og det supermerkelige Journey to the Moon). Dessuten er historien rimelig uengasjerende, og figurene du møter er uinteressante.
Spillet er heller ikke veldig langt, og avhengig av hvor lenge du sitter fast på noen av gåtene, vil det nok ta deg mellom fem og ti timer å komme gjennom eventyret. Dette er for så vidt en helt grei lengde, men forventer du et episk eventyr i stil med de gamle klassikerne i sjangeren blir du nok skuffet over spillets varighet.
Konklusjon
Å beskrive Cleopatra: A Queen's Destiny som et samlebåndsprodukt er kanskje urettferdig, men på mange måter føles spillet som nettopp det. De franske utviklerne i Kheops Studios har massevis av erfaring, og leverer et solid produkt som tilbyr intelligente gåter og vakker grafikk, men som aldri føles spesielt inspirerende. Spillet er godt nok til at jeg vil anbefale erfarne eventyrspillere å ta en titt, men det mangler samtidig det lille ekstra som gjør at jeg uforbeholdent vil rope «løp og kjøp». Liker du å gi de små grå noe å jobbe med, vil du nok uansett ha det moro med dette spillet.
