I et intervju med spillblekka Dengeki PlayStation (via Siliconera) har Resident Evil-produsent Masachika Kawata så godt som bekreftet at Capcom jobber med Resident Evil 7. Ifølge Kawata er utvikleren enda ikke klar til å snakke om spillet, men han ber oss holde utkikk etter nyheter i tiden fremover.
I nyere tid har Resident Evil-serien vært preget av en rekke sidesprang, og kun ett hovedspill – Resident Evil 6 – har blitt lansert i de siste fem årene. Med alle spin-off-spillene føler mange fans at serien har gått bort fra sine røtter, spesielt med tanke på grøsserelementene, noe Kawata har forståelse for:
– Jeg skjønner at det kan virke sånn. Selvfølgelig mener jeg at vi bør produsere spill som skaper grøss og gru. Jeg tenker på det og forbereder meg på det, lover han.
Et skritt i riktig retning
At de nyeste Resident Evil-spillene har gått bort fra seriens røtter trenger riktignok ikke bety at de har blitt dårligere av den grunn.
Seriens hittil siste spill, Resident Evil Revelations 2, ble lansert tidligere i år som en direkte oppfølger til sidespranget Resident Evil Revelations. På tross av manglende grøss og en historie som litt for ofte vekslet mellom klisjéfylt og engasjerende, mente vår anmelder likevel at spillet var et skritt i riktig retning for Resident Evil:
– Hvor dette skrittet til slutt ender opp er det fremdeles ikke godt å si, men per nå er Resident Evil mer action og thriller enn skrekk og gru, og det er egentlig like greit. Det oppfører seg liksom med en viss selvsikkerhet, og med et tydelig ansikt utad – det som om utviklerne prøver å fortelle oss at «Jo, vi vet at fiendene er ekle, ikke skumle; at omgivelsene er uhyggelige, ikke nifse», skrev Espen Jansen i mars.
Hvorvidt fremtidige spill vil bygge videre på denne identiteten, eller vende tilbake til seriens skumlere røtter gjenstår å se. En mulighet er selvfølgelig å reintrodusere grøss og gru til hovedspillene, men beholde den mer action-orienterte spillestilen i seriens sidesprang.
Capcom lager nyversjon av Resident Evil 2.
Etter 17 år får skrekkspillet sin første «remake» »