Førstepersonsskytere er en sjanger som har befolkningstettheten til Bangladesh. Det går mange av dem på dusinet til konsoll så vel som PC, og spill kommer til tider ut oftere enn man bytter underbukser. Dette gjør at det ikke er noen enkel oppgave Burnout-utvikler Criterion og EA Games her har tatt på seg. Hvordan skal Black klare å skille seg ut i denne lite grasiøse spillgenren?
Hvis jeg skulle lagd et spill, er førstepersonsskyter blandt de aller siste sjangrene jeg skulle satt min fot innenfor – med mindre jeg hadde kreativiteten og ekspresjonismen til en eller annen okkult samtidskunstner. Det er svært vanskelig, og få klarer å skape noe nytt hvor man virkelig føler seg i jomfruelig terreng. Du lurer kanskje på om Black klarer dette? Svaret er et rungende og klokkeklart nei.
Vi driter i det!
Det kan late til at Criterion har skjønt akkurat dette, og ikke ønsket å dyppe hodet så langt ned i bøtta at de druknet. Jeg må si at jeg liker den noe selvsikre holdningen hvor de ikke legger noe i mellom. Det føles som om Black sier: "Ja jeg vet dette er blitt gjort før, men jeg driter i det. Hold kjeft og la meg skyte!". Criterion har lagd et spill som ikke har noen elementer som skiller seg fra tidligere skytetitler, men til gjengjeld har en så stor selvsikkerhet og ”det lille ekstra”, at det stikker hodet sitt opp.
Du trenger ikke å ha konstruert en romstasjon for å forstå og mestre Black. Det spiller like lite på skyting og våpenonani som Jessica Simpson spiller på sex i de nye musikkvideoene sine, og er like mentalt utfordrende som et brekkjern. Det er nesten litt flaut å erkjenne at jeg nok en gang glir på, og lar meg forføre av den akk så herlige kulespruten.
Spillet handler om at du som en fryktinngytende amerikansk kommandosoldat har blitt arrestert og sitter i avhør. Gjennom dette avhøret forteller du og spiller hva som har skjedd, noe som til syvende og sist skal gi deg noen svar på hvorfor du sitter i denne situasjonen. Tatt i betrakning at dette er en spilltype som tradisjonelt setter guts og instinkt foran hjernekapasitet, er historien absolutt troverdig. Mellomsekvensene bærer preg av å ha hentet mye estetikk fra filmverdenen og dialogen er bra. Dette oppfyller et av mine aller viktigste krav til å ta et spill seriøst - jeg må tro på det som formidles, og bli en del av det.
Kjent og kjært
Som jeg tidligere har nevnt, er grunnprinsippet i spillet å renske terrorister og annet avskum fra jordens overflate. Som kommandosoldat er du utstyrt med våpen, granater og helsepakker. Man kan kun ha to forskjellige våpen om gangen, og du kan plukke med deg våpen som ligger på utvalgte plasser, eller fra nedlagte fiender. Spillet er delt inn i et visst antall oppdrag som foregår på forskjellige brett, hvor det ene naturlig og diegetisk påfølger det andre.
På mange måter kan man si at Black ligner mye på for eksempel Call of Duty, rent bortsett fra at førstnevnte er satt i nåtiden. Det er på samme måte som Call of Duty skrekkelig lineært, men utvikler gjør en god jobb for å skjule dette. Du har ingen form for kartfunksjon, og kan kun navigere etter din egen forståelse av det aktuelle rom. Det finnes også alternative ruter å velge på de forskjellige brettene, og selv om det i praksis bare er to stier som leder samme vei, føler man ikke den alltid omstridte lineariteten i så sterk grad. Forskjellige hindre er satt ut for at ikke du fysisk skal komme deg ut av det spillbare arealet. Og selv om tanken på at en kommandosoldat ikke kan hoppe er noe absurd, fungerer dette ganske greit. Jeg har sett det verre, og senest i Rainbow Six: Lockdown kunne alskens banale elementer blokkere dører. Det blir litt vel frustrerende og ikke skulle kunne sprenge en kjøkkenstol med en håndgranat.
Å snakke om realisme i Black er like meningsløst og fruktbart som å pisse i motvind. Dette er for all del ikke noen kommando-simulator som skal gi deg følelsen av hvordan det er å være midt i striden. Det et arkadespill som med sterkt fokus på din skytegalskap skal være morsomt. Ingen mennesker går levende ut av en skuddveksling som resulterer i et halvt 60-skudds magasin med 7,62mm helmantlet i brystkassa, og ikke en eneste helsepakke i hele verden kan redde deg etter bare en brøkdel av disse.
