Det er få som har like mye erfaring som svenske Dice når det kommer til utviklingen av nettbasert krigføring, for i utviklerens egne ord har de nemlig holdt på siden 1942. Selv om dette muligens er en aldri så liten modifisert sannhet, hersker det ingen tvil at om Dice er et velkjent navn for de som liker krigføringen sin over nett.
Tilbake i 2005 viste Dice hva de virkelig var gode for med det superpopulære Battlefield 2, et spill som faktisk lever den dag i takket være en svært lojal spillergruppe. Og selv om spillertallene riktignok ikke er helt de samme som da spillet var på topp, er navnet BF2 brent fast i mang et spillerhode som synonym for ”heftig og fantastisk moro”.
Men med unntak fra det langt mindre populære Battlefield 2142 har det siden BF2s gullår vært stille på Battlefield-fronten, i hvert fall for oss som foretrekker PC-en som krigsplattform. Konsolleiere har derimot fått kose seg med Battlefield: Bad Company som generelt gjorde det nokså skarpt både hos kritikerne og i butikkene, til mang en PC-spillers store misunnelse. Gleden var derfor stor da Bad Company 2 ble annonsert også for PC en god stund tilbake, endelig skulle slagmarken komme hjem til der den startet.
Forhåpningene er med andre ord store, men så er også fallhøyden. Klarer Bad Company 2 å holde tritt med fjorårets grandiose titler, og ikke minst, husker Dice fortsatt hvordan man lager spill til PC? Vi har utvekslet mange kuler og flere granater i Port Valdez for å måle temperaturen på det kommende krigsspillet.
Les også: Dice sliter med samvittigheten
Hæ?! SA DU NOE?
Jeg daler nedover himmelen mens det eksploderer flakkgranater rundt meg, en hissig kule fra en lumsk snikskyter suser forbi ørene mine – adrenalinet pumper så fort hjertet klarer, synet blir sylskarpt og hørselen med ett fokusert. Sistnevnte var ikke en fordel:
Grusen spruter rundt meg, da jeg hører et voldsomt smell og deretter et langt Piiiiiip. I det hørselen returnerer lurer jeg på hva i helvete naboen holder på med, men så slår det meg. Det voldsomme smellet kom ikke fra naboen, men fra hodetelefonene mine. Jeg fikk hakeslepp – hvordan i svarteste blåbærskog var det mulig?
Med kjeven tilbake i ledd er fokuset igjen på skjermen. Rundt meg ligger det lik og knuste grantrær. Som umiddelbar respons fyrer jeg skrekkslagen av noen kuler i retning av en silhuett i avgrunnen. Det var en tabbe. Innen kruttsmellet fra det fjerne høres har kula allerede truffet meg midt i brystet, skjermen blir blodrød og jeg hiver meg bak noen knuste grantrær for å redde livet. Skjermen er et kaos av krater, knuste trær og voldsomme eksplosjoner. I det hørselen returner med et hylende hvin høres det nok en gang et kraftig smell. Men denne gangen skyldes det ikke en eksplosjon. Forsterkinger har ankommet. Bak meg triller en stridsvogn selvsikkert fram og jager av gårde fienden med voldsomme brøl. Innen mine første minutter på slagmarka har det allerede skjedd mer enn hva de fleste krigsfilmer klarer å vise på to timer: Gliset er så stort at det er til å bli kvalm av.
Dette er digital krigføring slik den alltid skulle ha vært.
Les også: Bli elitesoldat i Tier 1-enheten
En hektisk og kaotisk slagmark
Med andre ord var førsteinntrykket av Bad Company 2 forbløffende likt det drøssevis av trailere skulle ha meg til å tro, noe som sjeldent er tilfellet.
Det tar noen timer før man føler seg komfortabel på slagmarka. Før den tid må du dessverre regne med å motta tonnevis med god gammeldags juling. Men når du først er blitt komfortabel, eller i hvert fall så komfortabel man kan bli på en slagmark, demrer det en åpenbaring av de få: Nemlig hvor skummelt virkelighetstro mange av spillets aspekter er. Ordtaket ”Det du ikke ser, er hva som dreper deg” stemmer kanskje mer i BC2 enn i noe annet moderne krigsspill. Det hjelper ikke å kunne rotere på femtiøringen her, har du først blitt truffet av en kule, er det i 9 av 10 tilfeller over uansett. Spillere som er vant til å være ”One man armys” blir nok fort frustrert og skuffet: Taktikk og lagarbeid er nemlig nøkkelen til suksess i BC2. Ikke en triggerhappy finger.
Heldigvis oppfordrer spillet så godt det kan om akkurat det. Poeng tildeles i øst og vest til spillere som ”spiller på lag”. Enten du er en ivrig ingeniør, lege, soldat eller snikskyter, så får du drøssevis av poeng - så lenge du bidrar til lagarbeidet. Leger får eksempelvis poeng ved å dele ut bandasjer eller gjenoppvekke de døde, mens snikskytere kan score poeng ved å markere mål i det fjerne.
Resultatet av et lag hvor alle bidrar er skremmende effektivt, og ikke minst morsomt. Et ildlag kan eksempelvis selvsikkert runde hjørner, dersom snikskytteren i bakgrunnen har markert fiendens posisjon. Og går man tom for ammunisjon kan soldater effektivt dele magasiner seg i mellom. Skulle dét gå galt er ikke det nødvendigvis en katastrofe så lenge en lege er med på laget. Selv ikke stridsvogner er et problem for et samkjørt lag. Ingeniører kan enkelt ta ut stridsvogner med raketter eller miner, såfremt snikskyteren har vært flink til å markere posisjonen.
Det høres kanskje komplisert ut, men realiteten er at det er lett som en lek. Alt som trengs for å utføre samtlige av disse oppgavene er en eneste knapp. For å markere fiender trenger du bare å holde siktet over de, og så trykke på den valgte knappen. Er du eksempelvis tom for ammunisjon, er det ikke verre enn å holde siktet over en lagkompis og trykke på samme knapp. Den andre spilleren får da beskjed om at du trenger ammunisjon. Resultatet er at lagarbeidet fungerer knirkefritt og ikke går på bekostning av hovedfokuset: Nemlig å skyte fiender.
Les også: Skal bruke to ulike spillmotorer
Ikke helt smertefritt
Jeg er nærmest målløs over hvor silkemykt BC2 føles som spill. Enten du spiller som fotsoldat eller helikopterpilot, så føles det alltid som om du bidrar til laget og dets felles mål. Hemmeligheten er at spillet konstant belønner innsats, noe som selvsagt gjør det lønnsomt å være en lagspiller. Resultatet er at folk som aldri har møtt hverandre fungerer som en velorganisert hærstyrke. Vi snakker riktignok ikke om Army Rangers eller lignende, men forhåpentlig skinner poenget igjennom.
De gangene det ikke fungerer, er når brorparten av laget spiller opptrer som egoister, ”Sniper Hill” er allerede et velkjent skjellsord innad i BC2 – nemlig når tre fjerdedeler av laget gjemmer seg i skogen med hver sin snikskyterrifle. Heldigvis er dette et fenomen som blir stadig sjeldnere etter hvert som flere opplever moroa ved mer aktiv deltagelse. Jeg tør påstå at egotriper er et problem som vil bli stadig mindre.
Hva det rent tekniske angår er dessverre ting nokså rufsete. Både grusom ”lagg” og voldsomme ytelseproblemer preger BC2 i nokså stor grad. Resultatet er en god porsjon frustrasjon i ny og ne, fordi det typisk medfører at du kan tømme flere magasiner i fiendene uten resultat. Eller enda verre: Å bli knivstukket av en fiende som på din skjerm var flere titalls meter unna.
I tillegg lar jeg meg irritere over at svært mange av spillets våpen og kjøretøy føles nokså ubalanserte. Vissheten om at en PS3-beta allerede er avsluttet, gjør ikke irritasjonen mindre. Men, dette er tross alt en beta, og derfor blir det urettferdig å vektlegge dette i særlig grad.
Les også: Bad Company 2-beta tar av
Konklusjon
Bad Company 2 imponerer voldsomt, til tross for at jeg kun har spilt en beta som er preget av en del tekniske feil og balanseringsproblemer. Forventingene til spillet er nok skyhøye rundt omkring, især så med tanke på at spillet har blitt lovet som en ”Modern Warfare 2"-killer. Personlig har jeg faktisk tro på at det kan skje, men det forutsetter at Dice jobber iherdig med finpussen den lille tiden de har igjen før lansering. I disse dager hjelper det lite å komme med oppdateringer ukevis etter lansering og håpe på det beste.
Battlefield: Bad Company 2 kommer til Xbox 360, Playstation 3 og PC 4. mars. Førsteinntrykket er basert på den åpne betaen som varer ut februar. En komplett rapport fra slagmarken kommer selvsagt i form av en anmeldelse når det nærmer seg lansering.
Les også disse Battlefield-anmeldelsene:
Battlefield 2
Battlefield 2142
Battlefield: Bad Company
