Audiosurf er unikt. På overflaten har det likhetstrekk med andre musikkfokuserte spill, som Rez og Guitar Hero, men i virkeligheten gjør det noe som ingen andre spill har gjort før. Audiosurf kan beskrives som et slags racingspill, hvor banene skapes automatisk basert på musikk og lyd. Kort fortalt velger du en låt, enten blant de som følger med spillet eller blant din egen samling, og så lager spillet en bane basert på denne.
En rask låt resulterer i en bane med kraftige utforbakker og høye hastigheter, mens en langsommere låt kan bety lange oppoverbakker og rolig cruising. Fargene og omgivelsene endrer også karakter sammen med musikken – omtrent som de visuelle effektene i Media Player. Langsomme segmenter preges av blå og grønne farger, mens raskere segmenter preges av gult og rødt.
Fra musikk til gameplay
Måten musikken oversettes til skjermen på gjør at Audiosurf blir som å oppleve musikk på en helt ny måte. Musikken går fra å være en ren lytteropplevelse til å bli en interaktiv opplevelse og et visuelt festfyrverkeri, og i de første timene med Audiosurf vil du utvilsomt surfe deg gjennom den ene favorittlåten etter den andre, bare for å oppleve dem.
Etter hvert begynner du nok også å ta selve gameplayet seriøst, og heldigvis er Audiosurf mer enn et glorifisert musikkvisualiseringsprogram. Min personlige favorittmodus heter mono, og kommer i tre varianter. Her er det action for hele pengesekken, og konseptet er utrolig enkelt: På din vei gjennom låten kommer du over to typer blokker – fargede blokker og grå blokker. Fargede blokker bør du plukke opp, og grå blokker bør du holde deg unna.
Mono fungerer best sammen med raske låter, hvor du suser gjennom banene som et atom i en partikkelaksellerator. Da blir spillet utrolig intenst, og vanvittig vanedannende. Om du ler av hvordan Petter Solberg kjører rally med munnen åpen, kommer du nok til å holde kjeft etter litt ekstrem mono-spilling, for her har du ikke tid til å konsentrere deg om noe annet enn å kontrollere raketten din.
Selv det å blunke kan være skjebnesvangert, når du suser mellom blokkene i tusen kilometer i timen, og sansene dine jobber på høygir for å planlegge ruten din slik at du unngår å smelle inn i en grå blokk og dermed miste den ekstremt verdifulle bonusen du får for å fullføre en bane uten feil. Dette spillet får hjertet mitt til å hamre, mer enn noe annet spill utenom kanskje boksingen i Wii Sports (av helt andre grunner), og jeg elsker det.
Klax på veien
Spillets andre hovedmodus kommer i en bråte spennende variasjoner, og er en langt mer intelligent affære. Her er det flere typer fargede blokker, og når du kjører over dem legger de seg i et lite område under selve banen, omtrent som i Tetris, Columns eller Klax. Dette området er delt inn i «ruter», og hvis tre eller flere blokker av samme farge berører hverandre, vil de forsvinne (etter en liten pause som skal gi deg tid til å samle flere blokker for større kombinasjoner).
Her må du tenke taktisk for å få gode poengsummer. Det blir raskt slik at du ikke kan plukke med deg alt du kommer over, og blokker av ulik farge har også ulik verdi. Jo varmere fargen er, jo høyere er verdien. Om du bare samler ukritisk alt du kommer over, ender du raskt opp med å fylle opp området under skjermen uten å lage kombinasjoner. Når en rad fylles opp, får du minuspoeng samtidig som hele raden slettes og du mister muligheten til å plukke opp nye blokker i en kort periode.
Hjernetrim-modus krever at du klarer å tenke lynraskt for å lykkes, og det er definitivt mye underholdning å hale her. Personlig synes jeg likevel mono er langt artigere. Kanskje det er fordi jeg har en legendarisk lav IQ, og ikke takler mer enn to farger, eller kanskje det har noe å gjøre med at jeg ofte spiller raske låter som blir veldig vanskelige når gameplayet kompliseres. Saken er i alle fall at når jeg spiller Audiosurf, er det sannsynligvis en mono-variant jeg koser meg med.
Hvis du er ekstra god, eller har en venn å spille med, kan du også spille hjernetrim-modus med to skip. Da får hvert skip ansvar for sin egen del av banen, samtidig som du (eller dere) får ekstra poeng om dere klarer å lage kombinasjoner som dekker begge skipenes spillområde. Dette er ikke bare moro, men kan også være ekstra nyttig om du forsøker å gjøre det godt på de onlinebaserte topplistene for hver låt.
Internasjonal konkurranse
Det er nemlig slik at så lenge du har registrert deg, vil spillet automatisk legge ut poengsummene dine på nettet. Dermed kan du se hvor mye bedre naboen er til å spille «Still Alive» fra Portal, eller hvordan du gruser hele verden i Sputniks klassiske «Nå skal vi skilles, Johanne». Dette gir deg gjerne en viss ekstra motivasjon – hvis du ligger et par hundre poeng bak toppen, og vet at du kan gjøre det bedre, er det lett å la seg friste til å spille samme låt én gang til. Og så enda en gang, etter at du har fått beskjed om at poengsummen din har blitt knust av en ny spiller.
Som andre spill som genererer innholdet sitt selv, har Audiosurf potensiale til å tilby en nærmest endeløs mengde underholdning. Det eneste du trenger er en ny låt, og så har du en ny bane å spille på. Og med tanke på at du kan spille favorittmusikken din, og dermed skreddersy spillopplevelsen til akkurat din personlige musikksmak, blir opplevelsen ekstra heftig.
Dette betyr riktignok at hvor mye glede du får av Audiosurf i stor grad avhenger av hvor godt du liker å lytte til musikk. Hvis du rett og slett ikke bryr deg særlig med slikt bråk, vil spillet sannsynligvis ikke underholde deg, og det samme gjelder sannsynligvis om du setter mer pris på det som synges enn selve lydbildet. Er du typen som elsker de lange instrumentelle seksjonene i låtene til Pink Floyd, eller koser deg med spillmusikk fra åttitallet når ingen hører deg, tror jeg Audiosurf er midt i blinken for deg.
Audiosurf ser ut til å takle de fleste typer musikk, men det bør helst være litt liv og variasjon i låtene for at banen skal være underholdende. Spesielt gjelder dette mono-modusene, som blir bedre og bedre jo raskere musikken er. Litt mer langsomme og rolige låter passer bedre i hjernetrim-modusene, hvor det ofte kan lønne seg med litt tid til å tenke uansett.
