Hvor mye tid er du villig til å investere for å nyte et godt spill? Altså, hvor lenge kan du sitte med manualen og prøve å lære deg spillet, uten at du egentlig har det moro, før du gir opp og går videre til et mer tilgjengelig spill? Hvis svaret er «ikke lenge», bør du sannsynligvis hoppe over Armageddon Empires. Er du villig til å ofre litt ekstra for moroa bør du imidlertid lese videre.
Armageddon Empires er et virkelig godt spill. Men det har samtidig et stort problem: Brukergrensesnittet er, for å si det diplomatisk, vanskelig. Det er ofte uintuitivt, og det er generelt veldig kronglete å bruke. Resultatet er at spillet tar veldig lang tid å lære. Om du klarer å takle brukergrensesnittet, venter det deg en virkelig perle av et strategispill. Det Armageddon Empires mangler i forhold til brukervennlighet tar det nemlig igjen med renter i forhold til dybde. Dette er et spill som viser deg noe nytt hver gang du spiller.
Brettspillrøtter
Armageddon Empires er et turbasert strategispill som minner mest av alt om et brettspill med terninger og spillekort. Riktignok ville dette vært et svært komplekst brettspill, som sikkert hadde vært et mareritt å holde orden på uten datamaskinens hjelp, men spillmekanismene i Armageddon Empires er egentlig ganske typisk for avanserte brettspill i Settlers of Catan-gaten.
Handlingen foregår i en postapokalyptisk ørkenverden hvor fire ulike fraksjoner kjemper om makten. Disse er menneskene, en rase aliens-aktige romvesener, organiserte mutanter og en gjeng roboter. Hver rase er fullstendig unik, med egne enheter, bygninger og heltefigurer, og sammen leverer de fire spennende måter å spille på.
Spillbrettet, som genereres på nytt hver gang du spiller, består av et nett med heksagonale «ruter». I starten er innholdet på disse skjult, slik at du må utforske spillbrettet ved hjelp av enhetene dine for å finne ut hva som befinner seg der ute i ødemarken. Det interessante er imidlertid at du ikke kan kjøpe enheter, bygninger og annet som i et vanlig strategispill. I stedet har du en viss mengde spillkort, som representerer enheter, helter, bygninger og andre nyttige ting. Hvert spillkort koster ressurser å legge ut på brettet.
I starten trekker du seks tilfeldige spillkort fra kortstokken din. Om du er heldig, vil du finne en eller annen enhet som kan brukes til rekognosering, og som du kan kjøpe inn i spillet relativt tidlig slik at du får mulighet til å se hvor landet ligger rundt deg. Om du ikke har fått noen nyttige spillkort kan du trekke nye (for en pris), men hånden din kan i utgangspunktet bare ha åtte spillkort, og hvis den er full må du kvitte deg med noen kort eller legge dem ut på brettet før du kan trekke et nytt kort.
Dette elementet av spillet minner faktisk litt om en standard kabal, fordi kortstokken bestemmer hvilke midler du til en hver tid har til rådighet. Kanskje ligger favorittenheten din helt i toppen av kortstokken, slik at du får hendene på den tidlig, eller kanskje ligger den så langt nede at spillet er over før du får mulighet til å nå den. Dette betyr at flaks spiller en viktig rolle, men det viktigste er likevel din evne til å spille med de kortene du får utdelt. Her ligger selve hjertet av spillet: Å overleve så godt du kan ved hjelp av midlene du til en hver tid har til rådighet.
I utgangspunktet kan du som nevnt fjerne kort for å få mulighet til å trekke nye, og på den måten arbeide deg gjennom kortstokken til du finner de enhetene du ønsker. Men det er langt fra ideelt, for i det du kvitter deg med et kort får du det aldri tilbake. Kaster du bort gigantmutant fordi den er for dyr tidlig i spillet, får du ikke mulighet til å bruke den når du har råd til det, og kanskje trenger den sårt, senere i spillet. Kortstokken din inneholder alltid en begrenset mengde kort, så det gjelder å utnytte deg maksimalt av alt du får.
Begrensede ressurser
Etter hvert som du finner ut hva som befinner seg i verden rundt deg vil du også kunne samle inn ressurser, og bygge deg opp en liten hærstyrke som du kan bruke til å forsvare deg eller angripe fiendene med. Igjen må du huske at du kun har en begrenset mengde spillkort tilgjengelig, og enheter du mister i kamp vil du aldri få tilbake. Det samme gjelder heltefigurer, baseinstallasjoner og alt annet. Dette betyr at du må være forsiktig. Du har ikke råd til å miste noe som helst.
Det finnes flere typer ressurser i Armageddon Empires, og de fleste av disse samler du ved hjelp av installasjoner og fasiliteter som du bygger på spillbrettet. Spillet har imidlertid én ekstremt viktig ressurs som du i hovedsak ikke samler, men får utdelt. Hver tur gir nemlig en viss mengde «action»-poeng, og alt du gjør – enten det er å trekke et nytt spillkort eller danne en ny hær – koster slike poeng.
I begynnelsen får du sannsynligvis nok «action»-poeng til å kunne gjøre det du vil og mer til. Etter hvert blir det imidlertid verre – det å flytte rundt på større hærer krever mange poeng, og om du har mye å holde orden på er det slett ikke sikkert du får nok poeng til å gjøre alt du ønsker på en gitt tur. Dermed må du, igjen, prioritere. Hva er viktig å gjøre, og hva kan vente til senere.
Resultatet av alt dette er et spill hvor du hele tiden må gjøre valg, og hvor hvert valg føles som det virkelig betyr noe. I andre slike spill kan du bygge ny superstridsvogn når du mister den gamle, men her er det bare én ting som teller: ikke mist den gamle. Og om du mister den, vel, da må du leve med det. Samtidig er det viktig å understreke at det er uunngåelig med visse tap, uten at det nødvendigvis betyr at du bare kan kaste inn håndkleet. Så lenge du bruker hodet, og utnytter deg av spillets mange muligheter, er det (nesten) aldri umulig å komme tilbake.
Det er vanskelig å gi et godt inntrykk av de mange mulighetene i Armageddon Empires uten å bruke alt for lang tid. Det holder kanskje å si at etter snart 20 timer med spillet, føler jeg fortsatt at jeg er i en læringsprosess hvor jeg gradvis oppdager nye ting og finner ut hvordan jeg kan bruke dem for å gi meg selv sårt trengte fordeler. Og jo mer jeg lærer, jo bedre blir det.
Det hjelper selvsagt også at enmannsstudioet Cryptic Comet fortsatt jobber med nytt innhold til spillet. Spillet kom opprinnelig ut i fjor, men for få måneder siden dukket den første gratisekspansjonen opp. Denne implementerer farligere uavhengige fraksjoner, som krever ulike strategier for å kunne overvinnes. Jeg er fortsatt på et nivå hvor jeg foretrekker å spille uten disse (etter som jeg egentlig har nok med å holde kontroll på mulighetene i basisspillet), men jeg ser helt klart hvordan de gjør spillet langt mer interessant for veteraner.
Lag din egen kortstokk
I begynnelsen fortalte jeg om kortstokken din, hvor alle enhetene, bygningene og heltene dine befinner seg i form av spillkort. Det jeg ikke fortalte, var at du kan lage denne kortstokken selv. Spillet har nemlig et eget redigeringsverktøy for kortstokker, og dermed kan du legge premissene for spillet ditt allerede før du starter. Hvert kort koster en viss mengde poeng (slik at sterke kort og svakere kort balanseres), og du står fritt til å bruke akkurat de kortene du vil.
Dette er interessant, fordi her må du forutse hva du kommer til å trenge, og planlegge kortstokken deretter. Dårlige valg kan ødelegge mye, og sannsynligvis vil du bruke noen spill på å finslipe en kortstokk slik at du blir fornøyd med den. Mulighetene her er imidlertid svært spennende. Ved hjelp av redigeringsverktøyet kan skape en kortstokk perfekt tilpasset din personlige måte å spille på. Alternativt kan du gi deg selv spesielle utfordringer (som å klare deg uten visse typer enheter og så videre), eller prøve helt forskjellige kortstokker og se hvordan de påvirker gameplayet.
Et standard Armageddon Empires-spill tar ikke mange timene å spille gjennom – om du spiller på et lite kart og med en standard kortstokk, vil det sannsynligvis ikke ta særlig mye mer enn én time. Dermed egner spillet seg for strategispillelskere som liker litt kompliserte spill, samtidig som de ikke har tid eller mulighet til å sette seg ned med et episk Civilization-spill. Det tar også veldig kort tid å starte et spill, så her er det lett å bare hive seg inn for en kjapp kamp eller to.
Utenom det kronglete brukergrensesnittet, er det i hovedsak én ting jeg vil kritisere Armageddon Empires for: Det har ingen flerspillermuligheter. Dette er et spill som hadde passet svært godt for «hotseat»-kamper mellom gode venner. Spillets mange muligheter for smart taktikkeri ville utvilsomt vært ansvarlig for en rekke herlige flerspillersituasjoner med påfølgende diskusjoner, og det er synd vi begrenses til spill mot datamaskinen (som heldigvis gjør en rimelig god jobb).
I forhold til grafikk og lyd, er spillet rimelig enkelt. Illustrasjonene på de forskjellige spillkortene er imidlertid svært gode, og selv om den samme låten spilles om og om igjen i bakgrunnen, har jeg enda til gode å bli lei av den. Fokuset er uansett på funksjonalitet, og slik sett gjør presentasjonen jobben sin upåklagelig.
Konklusjon
Armageddon Empires er et unikt og spennende strategispill som virkelig tvinger deg til å tenke gjennom alt du gjør. Spillet handler i bunn og grunn om å gjøre det beste ut av begrensede ressurser – du har aldri nok til å få gjort alt du vil, og må hele tiden prioritere. Hvert eneste valg må være veloverveid, noe som gjør spillet utfordrende samtidig som det alltid smaker ekstra godt å lykkes.
I utgangspunktet skulle jeg ønske at jeg kunne anbefale alle å kjøpe dette spillet, fordi det er et av de mest interessante og mest tilfredsstillende strategispillene jeg har vært borte i, men det kronglete brukergrensesnittet gjør at læringskurven nok vil være litt for bratt og litt for lang for mange gamere. Men takler du denne, finner du et intelligent spill med massevis av taktiske muligheter, som stolt kan stå ved siden av titler som Civilization i strategispillenes stjernehimmel.
Armageddon Empires kan kjøpes for Mac og PC direkte fra utviklerne for 29,95 dollar (omtrent 150 kroner). På nettsiden finner man også en gratis spillbar demo, og en manual.
