(Los Angeles, Spillverket.no): Om man spør PC-spillere hvilket rollespill de har best minner fra er det ikke usannsynlig at man får et av spillene i Gothic-serien som svar. De tre første spillene ble utviklet av tyske Piranha Bytes, som nylig slapp det fantastiske Risen, mens noe mer ukjente Spellbound nå har overtatt Gothic-navnet. Spellbound var også ansvarlige for Gothic 3-utvidelsen Forsaken Gods.
Tradisjonell rollespillstart
Arcania finner sted 10 år etter hendelsene i Gothic 3. Den navnløse helten fra forrige spill er nå kjent som Rhobar III, og har blitt konge over Myrtana. Kongen utvider riket sitt sørover mot Argaan og Feshyr, og i prosessen blir den nye hovedpersonens hjemlandsby angrepet, og hans familie og forlovede drept. På messegulvet på E3 fikk undertegnede selv anledning til å teste de første minuttene av spillet.
Arcania har en åpen verden man fritt kan reise rundt i, men den første timen tilbringes på en mindre øy der man får anledning til å bli kjent med spillet. Den første positive overraskelsen var at startområdet ikke var befolket av uovervinnelige villsvin, som i Gothic 3. Isteden fikk jeg ta hånd om en sjalu bonde og et bakholdsangrep fra noen utspekulerte goblins.
Omgivelsene på den første øyen er vellagde, og det virker som om mye kjærlighet er investert i å designe dem for hånd. Frodige skoger, troverdige landlige bygninger og en fjellknaus med et flommende fossefall var noe av det jeg fikk bevege meg gjennom. Vår hjelpsomme kontaktperson hos utgiveren demonstrerte også dag/natt-syklusen og værsystemet som til vanlig varierer tilfeldig. Noen ganger fastsettes vær og tidspunkt direkte av utviklerne for å tilpasse stemningen til handlingen. Dette er viktige muligheter, og stemningen blir det trolig lite å si på.
Detaljnivået vi fikk se var også temmelig bra, i alle fall etter at vi hadde bedt om å få se spillet i HD. Noen i messeteamet burde nok ha fått smekk på fingrene for å vise frem en kornete og lavoppløst versjon til publikum.
Historiefokus med svakheter
Spillet fokuserer på historiefortelling, og hovedhistorien uten sideoppdrag skal ifølge utviklerne ta rundt 30 timer å fullføre. Litt skuffende er det derfor å kunne meddele at måten introduksjonen fortelles på er alt annet enn imponerende. Hovedpersonens reaksjon på drapet på sine nærmeste er bortimot ikke-eksisterende, og stemmeskuespillerne varierer mellom å fremstå som lite engasjerte og sterkt overdrevne.
For å ta seg av blodfluer, goblins og annet rask kan man bruke enten pil og bue, sverd og skjold eller magi. Ved å opparbeide seg erfaringspoeng og gå opp i nivå får man anledning til å velge nye ferdigheter. Ferdighetene velges ikke fra et tre, men fra åtte forskjellige retninger. Noen av retningene gir nye nærkampsegenskaper, mens andre gjør deg til en bedre bueskytter eller magiker.
Måten utviklingen er lagt opp på ser ikke ut til å gi rom for veldig unike resultater, men lar deg prioritere mellom hvilke av de tre angrepstypene du vil fokusere på. De magiske egenskapene er delt opp i ild, frost og elektrisitet, og ved å investere ferdighetspoeng i hver av dem kan man for eksempel gå fra å ha en enkel ildkule til å ha en miniatyr-atombombe.
Ved første øyekast ser utviklingsmulighetene svært ordinære ut, og med litt få muligheter sammenlignet med andre spill. Forhåpentligvis ligger dybden i detaljene, og "crafting"-systemet med oppskrifter til både utstyr og mat vil nok bidra i så måte.
En ny start
I og med at spillet går under navnet Arcania virker det litt som om Spellbound ikke klarer å bestemme seg for om dette er et fullverdig Gothic-spill eller ikke. Clemens Schneidhofer hos utgiver Jowood forteller at de vil signalisere en ny start for serien, og blant annet sikte seg inn på et amerikansk marked de ikke har hatt suksess på med tidligere spill. Det er tydelig at de ønsker å treffe flere enn de tradisjonelle Gothic-tilhengerne. I tillegg til PC-utgivelse kommer spillet nå for første gang også til konsoll, og utgaven jeg fikk teste kjørte på Xbox 360.
Schneidhofer forteller også at de har lagt til en del elementer spesielt tilpasset konsollspillerne, blant annet et minikart i det ene hjørnet av skjermen, ulike vanskelighetsgrader og automatisk sikting. Schneidhofer er nøye med å få med at de ikke har senket vanskelighetsgraden, og hevder de ikke har måttet inngå noe kompromiss for å treffe et større marked.
Normalt sett må man slå sverdet i riktig retning og sikte buen helt manuelt, akkurat som i tidligere spill. Umiddelbart er det heller ikke noe overraskende ved Arcanias kampsystem. Kontrollsystemet er godt og intuitivt lagt opp på Xbox 360-kontrollen.
Den største nyheten er den automatiske siktingen som låser seg til en fiende av gangen. Det betyr derimot ikke at man bør la systemet gjøre jobben til en hver tid. Ved å bruke autosiktet vil man nemlig gjøre mindre skade, og de fatale hodeskuddene kan kun oppnås ved å sikte manuelt. På lavere vanskelighetsgrader er den enkleste løsningen likevel bra nok, slik at ingen er utelukket fra å mestre spillet.
Konklusjon
Arcania: Gothic 4 virker i høyeste grad å være i rute, men så langt er det ikke mye ved det som imponerer spesielt. Det er litt vanskelig å se for seg hva som skal skille spillet positivt ut fra kommende konkurrenter, men mer er det kanskje ikke å forvente fra relativt umeritterte utviklere. Det visuelle ser lovende ut, mens presentasjonen ellers har mye å gå på.
Å bedømme et stort og omfattende rollespill basert på et raskt førsteinntrykk er likevel vanskelig. Kampsystemet og rollespillsystemet forøvrig virker veldig tradisjonelt, og man skal slett ikke se bort i fra at det likevel kan bli en involverende opplevelse.
Arcania: Gothic 4 kommer i første omgang til Xbox 360 og Windows-PCer, og senere til Playstation 3. Spillet slippes etter planen i løpet av tredje kvartal i år.
