Utviklerne av Aquadelic GT har gjort én stor tabbe. Der andre spillutviklere forsøker å vise spillet sitt fra sin beste side helt i starten, gjør Arcade Moon det motsatte. Dette er et arkadebasert båtspill der du etter hvert får kjøre raske båter i lekre sydhavsmiljøer, men det hele begynner med tidenes treigeste båtvrak i høstlige, russiske elveomgivelser.

Enkelt og greit

Om du ikke lar deg vippe av pinnen av den litt kjipe introduksjonen, kan du se frem til et artig og uvanlig spill, med god kjørefølelse og mye moro. Aquadelic GT låner litt av åpen-verden-spill som Burnout Paradise, og gir deg en serie middels store kyst- og elveområder som du kan kjøre rundt i på jakt etter ting å gjøre.

Du kan for eksempel leke taxisjåfør og kjøre passasjerer fra sted til sted. Alternativt kan du hoppe over i en større båt for å dra på skattejakt. Noen omgivelser gir deg til og med mulighet til å droppe det våte element til fordel for luften, og leke deg med et vannfly eller to.

Med unntak av det sistnevnte, er imidlertid ikke disse sideoppgavene spesielt heftige. Moroa i Aquadelic GT ligger i båtracene. Hvert sted har to eller tre ulike løyper som du kan kjøre gjennom, i kamp mot en håndfull ilsinte motstandere. Jo bedre resultat du får, jo mer penger og berømmelse får du. Pengene kan du bruke på å oppgradere båtene dine eller kjøpe nye, og berømmelse trenger du for å skaffe sponsorer (som igjen betyr mer klingende mynt i kassen).

Selv om Aquadelic GT er et arkadespill, har utviklerne klart å gi selve båtkjøringen en veldig autentisk og tilfredsstillende følelse. Dette gjør at spillet er nesten overraskende moro å spille, i alle fall når du får tilgang på en noenlunde grei båt. Fysikken i spillet er akkurat realistisk nok til at du ikke er i tvil om at du befinner deg i vannet, og når du har en rask båt kan du nesten kjenne hvordan den skjærer seg gjennom bølgene.

Motstanderne du møter er ikke spesielt intelligente, men til gjengjeld har de gjerne litt bedre utstyr enn deg. Generelt gjør de jobben sin rimelig godt, og det er fint å se at utviklerne ikke har trukket frem det kjedelige «strikkbånd-prinsippet» som racingspillutviklere har en tendens til å bruke. Dermed er det mulig å få skikkelig forsprang, uten å frykte at dataspillerne får unaturlig superfart for at de skal kunne ta deg igjen.

Våpen til glede og besvær

Det eneste jeg ikke er overbevist om at jeg liker er at utviklerne har lånt et ganske viktig element fra spill som Mario Kart og WipeOut: Våpen. Underveis finner du flytende kasser, som du kan kjøre over slik at du får tilgang på et av flere typer våpen – alt fra torpedoer og hoppende frosker med sprengladninger til dregger som sinker andre båter eller EMP-bølger som slår ut kontrollene på alle båtene (inkludert din egen) i en kort periode.

Våpen er alltid moro å bruke selv. Det er skikkelig kult å ta ut lederen med en velplassert torpedo like før mållinjen, slik at du selv kan cruise inn til seier mens han styrer og stresser for å komme på rett kjøl igjen. Det å legge ut miner og andre hindringer er også ganske kult, fordi du helst bør tenke litt og forutse hvor datamotstanderne kommer til å passere. Hver gang en motstander går i en av fellene dine får du litt applaus, slik at du umiddelbart får vite om fellen var vellykket eller ikke. Dessuten føles det selvsagt litt fint å bli applaudert.

Det som ikke er like morsomt med disse våpnene er når datamotstanderne bruker dem på deg. Joda, jeg er for rettferdighet og gode greier, men det er likevel frustrerende å få et løp ødelagt av en tilfeldig torpedo eller tre. Det å lede er spesielt farlig, for da er du midt i siktet til opp til flere motstandere, og når du først blir truffet én gang, blir du ofte truffet flere ganger før du får mulighet til å redde deg inn.

Problemet med disse våpnene er at flere av dem er veldig vanskelige å unngå. Derfor føles det litt tilfeldig når du plutselig får en torpedo opp i hekken. Det er ikke så morsomt å bli straffet uten at du får mulighet til å unngå det. I tillegg foregår spillet på et underlag som ikke akkurat er spesielt stabilt, og det er ofte tilfeldig hvor mye problemer du får av en eksplosjon. Det positive er selvsagt at dataspillerne er like flinke til å sabotere hverandres løp som de er til å sabotere ditt, så det føles aldri spesielt urettferdig.

Moro i luften

I starten nevnte jeg at du også får tilgang på noen vannfly, og disse fortjener et lite avsnitt. Flyingen er selvsagt like arkadebasert som båtkjøringen, så du må ikke forvente en skikkelig flysimulator, men samtidig er det nok dybde her til at det er moro og tilfredsstillende å ha kontroll. Når du befinner deg i luften har du bare én type oppdrag tilgjengelig, hvor du må slippe kasser ned på forhåndsbestemte punkter. Dette utgjør med andre ord kun en liten del av spillet (som du kan ignorere om du har høydeskrekk), men det er moro, og kult at utviklerne har lagt det til.

Spillet har en rimelig velfungerende karrieremodus, som gradvis tar deg med til nye steder og lar deg kjøre nye båter. Det er alltid noe å arbeide mot, og så snart du har kjøpt en ny båt begynner du å sikle etter den neste modellen. Noen ganger vil du nok gjenta de samme løpene en del ganger (for å skaffe penger), men dette er egentlig ikke noe problem. Aquadelic GT vil nok ikke ta deg veldig mange timer å spille gjennom, men du får mye moro for pengene.

I tillegg til karrieremodusen inkluderer spillet flerspiller for opp til ni spillere over lokalt nettverk. Selv hadde jeg nok satt større pris på onlinebasert flerspiller (eller noe så uPCsk som delt skjerm), da jeg ikke har for vane å dra på LAN. Spillet har heller ingen innebygget støtte for gamepad per i dag, noe som virker litt underlig, men jeg oppfatter det ikke som noe reelt problem.

Jeg synes forresten musikkutvalget i spillet er litt artig. Utviklerne har kjøpt inn massevis av låter, men sannsynligvis er det veldig lite her fra band du har hørt om. I stedet får vi alt fra moderniseringer av russisk folkemusikk til cheesy diskomusikk. Men det fungerer merkelig nok ganske greit.

Grafikkmessig fungerer også spillet veldig godt. Om du studerer omgivelsene, er de veldig simple og ikke spesielt imponerende. Men de holder seg stort sett i bakgrunnen, og det som virkelig teller er vannet - som er veldig lekkert. Her får vi alt fra grumsete elvevann til asurblått tropehav. Flotte vanneffekter er selvsagt ikke noe nytt, men jeg må innrømme at jeg fortsatt smiler hver gang jeg ser vann gjort skikkelig i spill.

Konklusjon

Aquadelic GT er et lavbudsjettspill, men i motsetning til mange andre billigproduksjoner leverer det et veldig godt grunngameplay. Det er moro å kjøre fort med båt, og dette spillet klarer å overføre denne moroa til spillskjermen på en veldig overbevisende måte. Varigheten er ikke ekstrem, våpnene kan være en kilde til litt irritasjon, og det er litt kjedelig at du starter med en såpass elendig båt, men ellers har utviklerne gjort en god jobb her. Dette er ikke et spill som vil sette dype spor etter seg, men det leverer akkurat det det skal: Enkel, men tilfredsstillende, moro i det våte element.