Romskipspill er i vinden som aldri før, og med alt fokuset på folkefinansierte storspill er det lett å glemme at tyske Egosoft har gitt oss storslagne romeventyr siden nittitallet. Deres X-serie har levert stadig mer ambisiøse spill med enorme universer fulle av muligheter. Men de har også blitt stadig mer kompliserte og vanskelige å forholde seg til for nye spillere. Med X Rebirth har den tyske utvikleren sagt at de ønsket å skape et X-spill nybegynnere kunne føle seg komfortable med, samtidig som veteranene kunne kose seg med den samme dybden som i tidligere spill.
Det har de imidlertid ikke klart. Jeg vet ikke helt hvor ting har gått galt, men et eller annet sted valgte Egosoft helt feil retning. Det de har laget er et spill som er minst like vanskelig å forstå som tidligere utgivelser, samtidig som ting som før var lette har blitt kompliserte og tidkrevende. I tillegg har ting folk likte blitt fjernet, og ting ingen ba om blitt lagt inn i stedet. Når dette kombineres med Egosofts tradisjonelle mangel på kvalitetskontroll ender vi opp med noe du strengt tatt bør holde deg langt unna.
Det fungerer på papiret
På papiret ser det bra ut. I likhet med forgjengerne foregår X Rebirth i et massivt, levende univers der du flyr rundt i universet og kan drive både handel og krigføring. Du kan tjene penger på å ta ulike oppdrag, og du kan velge å følge en lineær handling som tar deg gjennom en episk konflikt mellom universets store fraksjoner. Pengene du tjener underveis kan du bruke på å oppgradere skipet ditt, kjøpe nye romskip og til og med bygge romstasjoner, som du så forhåpentligvis vil tjene enda mer penger på senere.
I tillegg har spillet fått noen spennende nyheter. Du kan for eksempel lande på de mange romstasjonene og bevege deg fritt rundt der, som i et førstepersons rollespill. Der kan du snakke med folk, finne potensielt nye ansatte og drive handel – samt stjele alt som ikke er spikret fast. Du har også fått en kvinnelig kopilot som sørger for at livet i det store rommet blir mindre ensomt, og skipet ditt har endelig fått en skikkelig cockpit.
Problemet er bare at ingen av disse nyhetene fungerer særlig godt. Romstasjonene er dørgende kjedelige, og har du sett én så har du sett alle. I tillegg er de befolket av det som mest av alt ser ut som stillestående zombier. Tanken er utvilsomt å gjøre livet som kaptein mer spennende, og faktisk gi deg muligheten til å oppleve noen av stedene du ellers bare ville sett fra utsiden for på den måten å gi verden litt dybde. Men hadde det ikke vært for at du er helt nødt til å besøke dem for å treffe handelsfolk og potensielle nye mannskaper til flåten din ville du neppe besøkt mer enn to-tre stykker før du kom frem til at det var helt bortkastet.
Situasjonen er ikke så mye bedre i selve skipet. Cockpiten krever massevis av skjermplass uten at den har grunnleggende funksjoner som en radarskjerm eller muligheten til å raskt veksle mellom fiendtlige mål. Det eneste du får ut av den er at spillets miljøer blir vanskeligere å nyte. Kopiloten din, som ser litt ut som en mutasjon av guttungen fra Two and a Half Men, er helt ubrukelig. Utenom historieoppdragene gjør hun aldri noen annen nytte for seg enn at hun litt for ofte ber romskipets datamaskin om å holde kjeft.
Friheten som forsvant
Utviklerne har også tatt bort muligheten til å fly forskjellige romskip. Du kan eie en hel flåte, men du kan kun fly ett skip selv. Det heter Albion Skunk, og er et ganske så habilt lite skip, men jeg kan ikke forstå hvordan utviklerne kan tenke at det å ta bort muligheten til å gradvis få tilgang til bedre romskip har noe for seg. Det eneste de oppnår er å fjerne en av de tradisjonelle motivasjonsfaktorene i sjangeren.
Uheldigvis gjør de det også mye, mye mer komplisert å drive handel. Du kan som sagt ha en hel flåte med frakteskip under din kontroll, men de må detaljstyres gjennom et irriterende, kronglete grensesnitt og selv om du betaler i dyre dommer for å ansette kapteiner og mannskap for dem er de omtrent helt hjelpeløse uten dine kommandoer – de klarer ikke engang å fylle drivstoff på egenhånd. Egosoft har med andre ord gjort det motsatte av å forenkle. De har skapt et mye mer tidkrevende system, uten at det gir en eneste fordel. Resultatet er sannsynligvis at de fleste spillerne vil ignorere hele handelsaspektet, fordi det rett og slett blir for mye stress å bry seg med det. Det er et eneste stort ork.
Egosoft har også lagt inn ulike typer fjernstyrte droner som du kan kjøpe. De fungerer litt som små romskip med ulike, skreddersydde bruksområder. Fordelen med disse dronene er at de ikke har noen cockpit, så du får mye bedre oversikt over omgivelsene når du bruker dem. Ulempen er at den såkalte kopiloten din ikke kan styre skipet ditt når du bruker en drone, så det blir bare svevende som en gigantisk, stillestående målskive for alle som vil prøve seg. Glimrende.
Kamp fungerer forresten helt greit. Datamotstanderne er ofte stokk dumme, og ekstremt glade i å for eksempel stange i romstasjoner de egentlig skal angripe, men i åpne områder gjør de jobben sin, og det er litt moro å slåss mot dem. Du trenger riktignok ikke tenke så nøye på taktikk og slikt, men i kampsituasjonene evner X Rebirth likevel å underholde.
Kampanjen kan også være artig å holde på med. Oppdragene er varierte og handlingen gjør i alle fall et forsøk på å være spennende. Underveis er det til og med noen ganske heftige øyeblikk, slik som når du første gang havner i et storslått romslag. Men for hvert høydepunkt får du en eller flere situasjoner der spillet ikke gjør annet enn å frustrere eller teste tålmodigheten din. Og det første omfattende romslaget blir langt mindre heftig når du etter mye om og men finner ut at den beste måten å overleve på er å ignorere ordrene du får og bare gjemme deg i et hangarskip – gjerne fiendens – mens de datastyrte partene gjør opp i bakgrunnen.
Det hjelper ikke at oppdragsbeskrivelsene ofte er såpass diffuse at det er vanskelig å skjønne hva spillet egentlig vil at du skal gjøre – og hvis ikke du gjør akkurat det du skal blir du sittende fast. Irritasjonen tar gradvis overhånd, og det blir mer og mer fristende å bare gi opp hele greia.
Det er likevel med et snev av dårlig samvittighet man gir opp. For på tross av alt det gale X Rebirth gjør – og jeg har bare skrapt overflaten – er det vanskelig å komme unna det usedvanlig flotte universet i spillet. Det er helt umulig å ikke bli imponert over de store og detaljerte byggverkene i rommet og skipene som flyr hit og dit. Når jeg spiller har jeg virkelig lyst til å kose meg i verden Egosoft har laget, men spillet gjør alt det kan for å ødelegge for meg.
Irriterende spaghettimotorveier
Egosoft har til og med klart å rote til noe så enkelt som å fly fra sted til sted. Universet er ikke delt inn i uavhengige sektorer, slik som i forgjengerne – og det er forsåvidt helt greit. Men lengre reiser foregår gjennom et spaghettinettverk av «motorveier», som tar lang tid og suger mye av sjarmen ut av romreisene. Ikke bare det, men for å forkorte reisetiden må du spille et irriterende minispill der du på tross av at det ikke finnes luftmotstand i rommet må «slipstreame» bak andre romskip. Autopilot eller tidskompresjon? Nei, det hører fortidens X-spill til.
Som om ikke alt dette var nok, ble X Rebirth lansert i en horribel forfatning full av «bugs». Små og store feil er riktignok noe spillerne av Egosofts spill er vant med. Jeg har tradisjonelt hatt litt forståelse for dette. X-spillene er enorme og ambisiøse, og uendelig mye mer kompliserte å utvikle enn et typisk skytespill. Det er noe tilhengerne av slike gigantspill stort sett har lært seg å leve med. Spesielt når de på tross av alle småfeilene har vært så underholdende som X-spillene har vært. Egosoft har dessuten alltid har vært veldig flinke til å jobbe videre med spillene sine etter lansering.
Men tidene har endret seg, og i en verden der slike kompliserte spill nærmest alltid lanseres i «early access»-form er det langt mer utilgivelig at Egosoft ga X Rebirth ut i den standen det ble lansert i. Spillet er rett og slett ikke ferdig, men hadde de gitt det ut som et «early access»-spill ville kundenes forventninger vært helt annerledes, og ingen hadde kjøpt det i den tro at de fikk et ferdig, blankpolert produkt. Det er en fattig trøst at Egosoft også denne gangen har arbeidet hardt med å fikse feil etter lansering.
Spillets største problemer er imidlertid ikke feil og mangler, men fundamentale designvalg. Egosoft kan fikse alle feilene, men de må grave langt dypere enn som så for at X Rebirth skal bli et genuint godt spill. Hvorvidt det er mulig å få denne skuta på rett kjøl igjen vet jeg ærlig talt ikke. Noe kan nok gjøres. Om utviklerne implementerer skikkelig autopilot for flåten din vil opplevelsen bli et par hakk bedre bare der. Grensesnittet har også enormt forbedringspotensiale, fra en skikkelig radar til mer effektive menyer og et brukbart kart over rommet. Men grunnleggende ting som handelssystemet og måten man forholder seg til skipene i flåten må sannsynligvis rives ned og bygges opp igjen fra grunnen av.
Konklusjon
X Rebirth har to store problemer. Det første er at det ikke er ferdig. Noen ganger kan man spille i flere timer uten å oppleve alvorlige feil, andre ganger stanger man i den ene veggen etter den andre. Fra plutselige fall i bildeoppdateringsfrekvensen og modeller som ikke lastes inn før lenge etter at de burde til skip som ikke lystrer ordre, kameraer som setter seg fast og nødvendige cockpitfunksjoner som blir utilgjengelige fordi svingstolen din tydeligvis slutter å fungere – spillet har en hel armada av frustrerende feil som gjør opplevelsen til en tålmodighetsprøve.
Det andre problemet er at fundamentet er grunnleggende dårlig. I stedet for å gjøre X Rebirth enklere og mer effektivt å kontrollere, har utviklerne gjort det mer komplisert på nesten alle områder. Nødvendige funksjoner man tidligere kunne ordne i kjappe menyer har nå blitt erstattet med tidkrevende rutinearbeid. Det var kanskje mer sterilt i gamle dager, men vi slapp i alle fall å fly i evigheter på jakt etter riktig ikon på skjermen eller labbe rundt i fæle, klonede romstasjoner på jakt etter den ene klonepersonen som kan ordne det vi trenger. Og de menysystemene vi får er kronglete og mangelfulle, og et strev å finne ut av.
Jeg kan ikke nekte for at jeg i perioder har hatt det helt greit med spillet. Det kan være gøy å slåss eller utføre enkle oppdrag, og det er vanvittig imponerende å fly rundt i de lekre miljøene. Men alt for ofte er tanken om de mange mulighetene spillet langt bedre enn spillet i praksis, og selv når jeg biter tennene sammen og gjør alt jeg kan for å nyte opplevelsen skjer det stort sett ett eller annet som forsurer det hele. Og selv om alle feilene skulle bli fikset sitter vi fortsatt igjen med ekstremt ineffektive spillsystemer og et fokus på kjedelig rutinearbeid. Jeg håper Egosoft klarer å samle styrkene og vende sterkere tilbake neste gang, men akkurat nå ser X Rebirth mest av alt ut som et trist farvel med en utvikler som nesten egenhendig har holdt romskipsjangeren i live i femten år.
Om du ikke klarer å vente på kommende romspill som Elite: Dangerous og Star Citizen kan du teste det forrige X-spillet, Albion Prelude. Det er basert på solide X3: Terran Conflict.
