Etter åtte år på markedet er det mye godt som kan trekkes fram fra levetiden til PlayStation 3. Maskinen var del av en tidsepoke hvor nye spillsjangre virkelig tok form. Populariseringen av skytespill ble et faktum med Call of Duty, og ambisiøse historiefortellinger spratt opp av jorda i form av mesterverk som Bioshock og The Last of Us.
Jeg har mange gode minner fra forrige konsollgenerasjon. De nye storspillene var en fryd både for øyet og spillhjertet. For PlayStation 3 var det hele en kontinuerlig utvikling, og hvis jeg skal bruke én spillserie som referanse for progresjonen gjennom årene, må det uten tvil bli actionspillserien Uncharted.
Måten Naughty Dog gikk fra å være «de der folka som lager Crash Bandicoot og Jak & Daxter» kunne ikke vært mer elegant. Med Uncharted: Drake’s Fortune hintet de til noe jeg først innså da The Last of Us ble annonsert: I likhet med Pixar og Toy Story har Naughty Dog vokst opp sammen med spillerne sine. For hver spillserie ble tematikken litt mer moden; litt mer voksen.
Som en stor beundrer av Jak & Daxter-spillene var jeg veldig skeptisk da Uncharted: Drake’s Fortune kom ut. Alle tvil ble derimot vasket bort da jeg omsider fikk spilt det. Jeg falt pladask for figurene, de vittige kommentarene og de heftige actionsekvensene. Siden da har serien vokst seg stor, og er nå blant spillseriene jeg verdsetter høyest.
Rettet på gamle feil
Det skal ikke legges skjul på at jeg har sett fram til å spille den originale trilogien igjen. Utgivelsen kunne ei heller vært bedre beregnet, i kjølvannet av forsinkelsen til Uncharted 4: A Thief’s End.
Det første jeg legger merke til når jeg fyrer i gang Uncharted: The Nathan Drake Collection er de visuelle forbedringene. Hele pakken har blitt pusset opp i skarp 1080p-oppløsning, med jevne 60 bilder i sekundet – inkludert i filmscenene. Kan hende det forekommer noen minimale fall i bildefrekvens, men ikke nok til at det merkes med mine middelmådige konsollspiller-øyne.
Uncharted: Drake’s Fortune hadde noen tekniske styggeligheter som trolig skyldtes barnesykdommer i de tidlige stadiene til PlayStation 3. Det største problemet var bildeforstyrrelsene. Disse er helt borte i Nathan Drake Collection. Utviklerne i Bluepoint Games har nemlig skapt en ny motor for omgivelser og lyssetting til trilogien, og Drake’s Fortune er det spillet som har tjent mest på dette. Spillmekanikken er like god gjennom hele trilogien, og dette alene er en stor oppnåelse.
Når vi snakker om spillmekanikker, bør det også nevnes at Bluepoint blant annet har tatt skytemekanikken fra Uncharted 2: Among Thieves og implementert det i Uncharted 1 og 3. Jeg merker ingen forskjell i skytefølelse fra spill til spill, noe som fører til en veldig konsistent spillopplevelse. I tillegg har de fjernet bevegelseskontrollene for granatkasting. Jeg klager ikke.
Menyene har også fått en liten oppussing. Her er strømlinjeform i fokus, og det er enkelt å gjøre innstillinger på tvers av spillene. Man kan lekende lett hoppe mellom spillene uten å restarte, samtidig som den originale estetikken til menyene er bevart.
Ut med det gamle, inn med det nye
En ting kanskje de mest iherdige konkurransespillerne vil klage på, er at flerspillermodusen ikke er inkludert. I følge Naughty Dog selv kuttet de dette for ikke å bryte opp den lille gruppen spillere som fortsatt er lojale til flerspilleren på PlayStation 3.
Mangelen på flerspiller er ikke et stort tap i mine øyne. For meg handler Uncharted om historien som blir fortalt, figurene som farger verdenen og de banebrytende bil-, tog- og flyjaktene i enspiller. Når det er sagt, er det faktisk en ting jeg syns er oppriktig synd at de har fjernet, og det er bak-kulissene-filmene man kunne låse opp i spillene. Dette er trolig gjort for å spare plass på spilldisken. Alle filmene er selvfølgelig å finne på YouTube i disse dager, men en del av sjarmen var å låse dem opp underveis.
Men nok om hva som er fjernet av innhold i spillpakken. La oss prate om noe som er nytt.
En kul liten ting de har lagt til er en meny som viser venners status på diverse ting som hodeskudd, eksplosjonsdrap og framskritt. Når du får inn et hodeskudd på en fiende, popper det opp et lite vindu som viser hvor mange hodeskudd vennene dine har til sammenligning.
I spillet har man også muligheten for å velge to nye vanskelighetsgrader – Brutal og Explorer. Explorer er en ny og lettere vanskelighetsgrad enn det som tidligere har vært i spillene. Spillerstatus, troféer og progresjoner skrus av i denne modusen, og du kan lett fly gjennom kampseksjonene uten problem. Brutal er en vanskelighetsgrad hakket over den allerede blodharde Crushing.
For de som er interesserte i hurtiggjennomføring er det også en modus for dette, hvor du selvfølgelig kan velge vanskelighetsgrad og sammenligne med venners rekordtider. Fotomodus er også inkludert, med forskjellige innstillinger som filter, fokus og rammer.
En teknikk Naughty Dog brukte for å kompensere for lav bildefrekvens på PlayStation 3 var å skurre til bakgrunnen ved raske kamerabevegelser. Dette er en valgmulighet i Nathan Drake Collection. Du kan velge å slå på bevegelsesskurring på objekter, kamera eller begge deler. Du kan også skru det helt av. Her er det bare å velge og vrake.
Man kan gjøre en del finjustering når det gjelder lyd også, og for hifi-nerder som meg selv kan dette settes stor pris på. Den fantastiske Hollywood-inspirerte orkestermusikken er remastret, og man kan velge flere nivåer av høy og lav dynamikk i lydbildet, samt romplassering av høyttalere og hvilken kvalitet lydanlegget ditt er i.
Bra, bedre, best
Alle disse tekniske forbedringene er vel og bra, men når det kommer til stykket er det spillene i seg selv som er det viktigste. Jeg mener disse spillene blir bedre og bedre for hver tittel, med Uncharted 3: Drake’s Deception som et avsluttende mesterverk på toppen av Drake-kaka. Naughty Dog har blitt mer kjent med Drake etter hvert som tiden har gått, og jo lengre vi tilbringer tid med skattejegeren, jo bedre blir han. Dette har ikke endret seg i Nathan Drake Collection.
Jungelklatring på en tropisk Stillehavsøy. Tog-havari i Himalaya. Flykapring i Rub’ Al Khali-ørkenen. Å oppleve alle tre spillene i en helhetlig pakke er noe for seg selv. Noen ganger kan skytesekvensene, spesielt mot slutten av Drake’s Fortune og Among Thieves, bli vel langdryge og gjentakende. I tillegg syns jeg hovedfiendene på slutten av de nevnte spillene føles påklistret, og har en unødvendig bratt opptrapping i vanskelighetsgrad. Naughty Dog fant en god løsning på dette i avslutningen av Uncharted 3, men jeg skal la være å si mer om dette.
De nevnte seksjonene kan tidvis bli frustrerende, men den totale opplevelsen veier opp for dette med god margin. Det er så alt for lett å elske figurene, og de heftigste actionsekvensene får deg til å stramme lukkemuskelen og sitte på kanten av godstolen til Drake og gjengen er i trygghet. Det er dette som virkelig får spillene til å skinne.
Konklusjon
Uncharted: The Nathan Drake Collection er en opplevelse uten sidestykke. Bluepoint har tatt for seg trilogien som en helhet, og får Drake’s Fortune til å både se og føles like bra som Among Thieves og Drake’s Deception.
Historien, figurene, sekvensene som får deg til å glemme å blunke – alt regnes opp i en sluttsum som er intet mindre enn noe av det beste spill har å by på. Tross mangelen på flerspiller og bak-kulissene-videoer, her er det tre nydelige enspillerkampanjer du sent vil glemme for prisen av én.
Dette er en kraftpakke som alle PlayStation 4-eiere burde ha i biblioteket. Om du aldri har spilt Uncharted før, så bør du unne deg denne samlingen. Makan til action-trilogi fullstappet med gode øyeblikk og elskbare figurer skal du lete lenge etter.
Om du ønsker flere opplevelser fra Naughty Dog som ikke slipper taket før det hele er over, er kanskje The Last of Us noe for deg. Blir det for skummelt, kan du alltids utforske høylandsverdenen i Far Cry 4.
