– Hei sann. Tusen takk for at du spiller The Beginner’s Guide. Mitt navn er Davey Wreden. Jeg skrev The Stanley Parable, og mens det spillet forteller en ganske absurd historie skal jeg i dag fortelle deg om en rekke hendelser som fant sted mellom 2008 og 2011.
Slik begynner The Beginner’s Guide, og Wreden gjør det med en gang klart at vi ikke bør forvente oss en lignende opplevelse som den vi fikk i hans forrige spill. Jeg skulle ønske jeg hadde hørt på ham, men mer om det senere.
The Beginner’s Guide er et utforskningsspill som forteller historien om en spillutvikler ved navn Coda. Med Wreden i rollen som både forteller og guide blir vi loset gjennom en rekke av spillene Coda lagde før han i 2011 brått sluttet med spillutvikling.
Som Wreden forteller i introduksjonen er målet med spillet å finne ut mer om Coda ved å se på spillene hans, men også å inspirere Coda til å lage nye spill. Det vi må spørre oss selv er hvor mye vi kan finne ut om en person og hans tanker bare ved å se på det han har skapt.
Bare en tilskuer
Spillets utgangspunkt er unektelig interessant, og jeg kastet meg over det spennende eksperimentet med stor iver. Det tok riktignok ikke lang tid før jeg oppdaget at min rolle i stor grad bare var som en tilskuer – et lite barn som vil hjelpe til å bake, men som bare får lov til å stå ved benken og røre i deigen en sjelden gang.
Gang på gang får jeg prøve et tilsynelatende halvferdig spill mens Wreden forklarer hvilke tanker han gjør seg om spillet og hva det kan ha betydd for Coda. En gang i blant blir jeg bedt om å tenke på et konsept eller en funksjon i spillene, men nesten før jeg får varmet opp hjernecellene har Wreden gitt meg svaret, eller i hvert fall det han oppfatter som svaret.
Det virker på en måte litt nedlatende, og fremfor å få være drivkraften i denne historien føler jeg meg mer som et lite tannhjul. Uten meg drives ikke handlingen fremover, men i det store og hele er jeg bare en del som lett kan erstattes.
Spennende historie
Kanskje er jeg litt for negativ. Historien handler tross alt om Coda og Wreden, ikke om meg, og The Beginner’s Guide forteller absolutt en spennende historie.
Hva slags person er Coda? Var han lykkelig da han lagde disse spillene? Hvorfor sluttet han plutselig å lage spill? Spillets tilsynelatende viktigste spørsmål surrer rundt i hodet mitt mens jeg spiller, og svarene henger som en forlokkende gulrot foran nesen min, som hele tiden driver meg fremover.
Med slutten i sikte blir det imidlertid klart at svarene ikke vil serveres på sølvfat, og det viser seg faktisk at spørsmålene jeg har hatt frem til nå egentlig ikke var så viktige. Når rulleteksten deretter dukker opp må jeg plutselig gjøre det spillet har nektet meg i de snaue to timene det tok å fullføre det – jeg må analysere og tolke det jeg har opplevd.
Delte meninger
Hvordan du oppfatter The Beginner’s Guide vil i stor grad komme an på hvem du er og hvordan du tenker. Historien kan tolkes på en rekke forskjellige måter, og det er aldri godt å si om vi kan stole helt på det Wreden forteller oss underveis.
Fordi det inviterer spilleren til å danne sin egen mening om hendelsesforløpet tror jeg The Beginner’s Guide vil skape delte meninger blant spillere i langt større grad enn hva de fleste andre spill gjør. Noen vil kun se det som er på overflaten, mens andre vil oppleve at spillet har en dypere mening.
Personlig har jeg alltid vært glad i å tolke historier og lete etter skjulte meninger, og nettopp derfor regnet jeg med at The Beginner’s Guide – med sitt utgangspunkt i analysering og tolkning av Coda – ville passe ypperlig for meg. Da spillet var ferdig hadde imidlertid interessen min for spillet så godt som forduftet
Det er vanskelig å forklare hva som gjorde at entusiasmen min for spillet ble borte uten å røpe hva som skjer til slutt, og jeg er faktisk ikke helt sikker selv.
Som sagt tror jeg spillere vil ha svært delte oppfatninger om The Beginner’s Guide, og mens mange vil avfeie det som nok et pretensiøst antispill tror jeg det vil ha mye større betydning for andre.
Dersom du bestemmer deg for å prøve The Beginner’s Guide anbefaler jeg deg at du spiller det mer enn bare en gang. Både fordi slutten gir deg et nytt perspektiv på hele historien, men også fordi den første gjennomspillingen kan bli negativt påvirket av Wredens forrige spill – noe jeg opplevde.
Sammenligningen med The Stanley Parable
Som jeg nevnte tidligere skulle jeg ønske jeg hadde hørt på Wreden da han forklarte at dette ikke bare er et nytt The Stanley Parable-spill. Å sammenligne to spill er selvfølgelig helt vanlig, spesielt når de kommer fra samme utvikler. Når de i tillegg presenteres på en ganske lik måte er det vanskelig å overbevise hjernen om å glemme det du lærte i det første spillet.
The Stanley Parable presenterer problemer og oppgaver som vi har sett hundre ganger før i andre spill, men oppfordrer oss til å finne ukonvensjonelle løsninger. Når vi finner et rom med to dører og fortelleren ber oss om å gå til venstre, kan vi i stedet gå til høyre og bli belønnet med et nytt område og ofte flere morsomme replikker.
The Beginner’s Guide er et fullstendig lineært spill som hele tiden forteller deg akkurat hva du skal gjøre. De gangene du får et valg er utfallet alltid det samme, og du kan ikke påvirke historien på noen måte. I seg selv er det ikke noe galt med det, men fordi jeg ikke klarte å kvitte meg med mine forutinntatte oppfatninger ble opplevelsen min litt ødelagt.
Jeg nevner ikke dette for å rakke ned på spillet eller som en grunn til å gi det en dårlig karakter, men fordi jeg vil du vet hva du bør forvente av spillet. Mer enn noe annet er det en interaktiv fortelling – en slags visuell lydbok som krever at du trykker på noen knapper av og til.
Konklusjon
Jeg vil nødig hive meg ut i diskusjonen om hva som gjør et spill til et spill, men dette føles mye mer som en interaktiv opplevelse enn et spill, og jeg savnet en mer aktiv rolle. The Beginner’s Guide er Wredens historie, og vi er bare tilskuere som får se på at han prøver å løse sin egen gåte.
I begynnelsen er det lett å bli frustrert av hans overbærende fortellerrolle, og Codas enkle og ofte uferdige spill bidrar ikke i seg selv til å gjøre The Beginner’s Guide mer underholdende. Derimot er det historien, som fortelles gjennom detaljene i Codas spill, som fanger interessen og driver frem en trang til å se hva som skjer.
Mot slutten mistet jeg riktignok interessen for historien, og når jeg ser tilbake på The Beginner’s Guide tror jeg ikke det er et spill jeg noen gang vil komme tilbake til.
Spør du meg om jeg syns du bør spille The Beginner’s Guide er svaret likevel et klart ja. Dette spillet var ikke for meg, men jeg mistenker at det vil by på en unik opplevelse for enhver spiller som prøver det. Kanskje du er en av dem som dykker under overflaten og finner en dypere mening.
Har du ikke prøvd The Stanley Parable enda bør du absolutt gjøre det. Liker du utforskningsspill kan vi anbefale Everybody's Gone to the Rapture.
