Tidligere i år ble et håndholdt utgave av et Super Smash Bros.-spill lansert for aller første gang. Det viste seg å gå ganske greit, selv om det var litt slitsomt å være en del av et kaotisk Nintendo-slagsmål på 3DS-ens lille skjerm. Å kunne ta med de høyfrenetiske kampene hvor man enn ville var i og for seg ganske moro, men spillet manglet det lille ekstra til å dytte det helt til toppen av karakterskalaen.
Nå som stuekonsollutgaven har blitt lansert er det ikke bare skjermen som har blitt større. Innholdet har fått et realt løft, med et vell av nye modier for entusiastiske spillere å bryne seg på. Super Smash Bros. for Wii U beviser at denne spillserien gjør seg best på TV-skjermen.
Like kaotisk som før
Når Nintendo-figurene nok en gang skal møtes til dyst er det ikke mye som har forandret seg siden sist. Du skal fortsatt slå motstanderen din ut av kamparenaen, og for å gjøre det må du gi dem en hel del juling for å bygge opp en prosentmåler. Høyere prosent skade betyr at motstanderen har lettere for å bli slengt avgårde om de utsettes for angrep.
A- og B-knappene, i kombinasjon med styrestikka, fungerer som angrepsutløsere. Selv om det du gjør utføres likt er hvert angrep forskjellig fra figur til figur, i tillegg til slåsskjempenes vekt, størrelse, hurtighet og styrke. Med over 50 figurer å velge mellom er sjansen høy for at du finner deg en favoritt.
Slåssingen er like kaotisk og frenetisk som den alltid har vært, og hvis du har spilt et spill i denne serien før vet du hva du går til. Fordi ting er såpass familiært tar det ikke lang tid før du føler at spillmekanikken «sitter» og du pløyer gjennom datastyrte motstandere som en skurtresker gjennom høy. Moro er det absolutt, men ofte satt jeg med følelsen av å ha vært gjennom mye av det samme allerede. Det har jeg forsåvidt, i 3DS-utgaven.
Å kunne spille på TV-skjermen igjen gir likevel Super Smash Bros. for Wii U en enorm fordel over sin forminskede storebror. Wii U-konsollens maskinkraft formidler et vakkert og høydetaljert spill som aldri knekker under presset. Bildefrekvensen er stødig som fjell, fargene sterke, og figurene sjarmerende.
Mye mer å gjøre
Flere av spillmodiene fra 3DS-utgaven vedvarer, blant annet «Classic Mode», «All-Star Mode» «Home Run Contest», «Multi-Man Mode» og «Target Blast». Noen av disse har blitt gjort om på for å bedre utnytte maskinvaren i Nintendos stuekonsoll. Classic Mode foregår nå på et enormt spillbrett, der du selv velger din neste motstander, framfor en lineær vei der du kan velge vanskelighetsgrad.
Target Blast forblir den samme modusen som sist, men består nå av tre forskjellige nivåer i stedet for ett. All-Star Mode, der du må slåss mot alle de spillbare figurene i kronologisk rekkefølge, foregår i motsatt retning enn tidligere. I stedet for å begynne på 80-tallet og kjempe deg oppover begynner du på 2000-tallet og jobber deg nedover gjennom motstanderne derfra.
«Smash Run«, der du løp gjennom en enorm labyrint på jakt etter power-ups, har blitt byttet ut med «Smash Tour». Denne modusen kombinerer Smash Bros. med Mario Party. Du velger deg en Mii-figur, tildeles to tilfeldige slåsskjemper, kaster terning og beveger deg rundt på et spillbrett.
På din ferd plukker du opp gjenstander som kan hjelpe deg i kamp og på spillbrettet, samt nye slåsskjemper som fungerer som ekstra liv. Kommer du borti en annen spiller må alle på brettet slåss. Den som taper mister en spillfigur. Til slutt, når et bestemt antall runder er over, skal du utkjempe en siste kamp mot de andre spillerne med alle de hjelpemidlene du har tilegnet deg. Smash Tour fungerer som en kortvarig distraksjon og kan være ganske moro med tre andre spillere, men det er likevel den minst interessante modusen i spillet. Jeg synes det tar fokuset vekk fra hva Super Smash Bros. egentlig handler om.
I tillegg til alt dette har vi «Event Mode», som mange kanskje husker fra Brawl. Her skal du utføre en gitt oppgave som en forhåndsbestemt figur. Dette kan være alt fra å la Donkey Kong få hevn på Mario, eller bruke Jigglypuff til å få alle barnefigurene til å sovne. Hvis du trenger enda mer å bryne deg på kan du gi deg i kast med «Master Orders» og «Crazy Orders», utfordringer gitt deg av Master Hand og Crazy Hand som resulterer i belønninger i form av klær til Mii-en din, emblemer du kan tilpasse figuren din med, eller nye angrep.
Flerspillkaos til nye høyder
Selv om det er moro å gi den kunstige intelligensen en real omgang juling er det fint lite som er bedre enn å bevise én gang for alle at man er bedre enn kompisene sine. Flerspillerslåssingen i Super Smash Bros. for Wii U har fått et nytt løft med inkluderingen av en lokal åttemannsmodus. I tillegg har spillets onlinedel fått en ordentlig overhaling i forhold til forgjenger.
Åtte slåsskjemper på skjermen samtidig tar det vante kaoset til nye høyder og gjør bruduljene mer sprø enn noen gang. Da konsollen kun kan registrere opp til fem håndkontrollere må du kjøpe den nylanserte adapteren for GameCube-kontrollere Nintendo har utviklet. Med denne, og tre ekstra håndkontrollere som kobles til, kan åtte stykker spille samtidig.
Du begrenses til kun de største nivåene og selv da kan det innimellom bli for mye. Når alle gjenger seg opp på hverandre er det altfor lett å miste oversikten, men samtidig er det stilig å se hvordan en slåsskamp utvikler seg fra mange småslagsmål til ett bestående av kun de to gjenværende motstanderne.
Hvis du ønsker å teste dine ferdigheter mot noen andre enn dine venner er en hel klode av kampklare spillere tilgjengelige gjennom et par menyvalg. Nettspillingen føles mer robust enn i Super Smash Bros. for 3DS. Selv på mitt skrotnettverk gikk ting for det meste greit, med én og annen stotring innimellom.
Skal du spille over nett har du to modier å velge mellom: «For Fun» og «For Glory». For Fun er lik den vanlige flerspillermodusen du kan nyte med dine venner. Alle hjelpegjenstander er skrudd på og nivåene viser seg i sin faktiske form. For Glory skrur av alle hjelpegjenstander og plasserer deg på et helt flatt nivå mot fire andre spillere.
Jeg forstår hvorfor de gjør det slik, da de som er konkurranseinnstilte gjerne ønsker at opplevelsen ikke skal overlates til tilfeldighetene. Personlig synes jeg det kan bli litt kjedelig å spille på denne måten. Jeg liker langt bedre kaoset som oppstår når man kan la seg påvirke av nivåenes utforming og våpnene du kan bruke mot de andre spillerne.
Litt småplukk her og der
Det er så mye å gjøre at det innimellom er lett å miste oversikten, noe som forsterkes av de rotete menyene. Dette var et problem i 3DS-utgaven, men det føles enda verre her fordi man har tilgang på så mye mer. I tillegg er det ikke alltid så enkelt å vite hva man skal ta seg til. Det har alltid vært en gjennomgående problem at denne spillserien strengt tatt er litt kjedelig å spille når man er alene.
Super Smash Bros. for Wii U kommer også med funksjonalitet knyttet til de nye amiibo-figurene Nintendo annonserte på E3 i år. Konseptet er ikke ulikt det vi har sett i Skylanders og Disney: Infinity. I hver enkelt figur er det en databrikke som kan leses av alle Wii U-konsoller. Når figuren plasseres på en Wii U-kontroller lastes den inn i spillet ditt og kan benyttes på forskjellige måter. Informasjon kan også sendes tilbake til figuren, slik at din figur blir unik for deg.
I Smash Bros. fungerer amiibo-en din litt som en avansert Tamagotchi. Du mater den med utstyr som øker eller minker angrep, forsvar eller hurtighet, i tillegg til å modifisere hvilke angrep den kan bruke. Deretter kan du bruke den som datastyrt motstander eller medhjelper i kamp, og den vil lære av din spillestil etter hvert som du bruker den. Å faktisk spille som figuren din går ikke, men du kan ta den med til en kamerat og teste den mot hans amiibo om du vil. Hvis dette var Nintendos forsøk på «toys to life»-spill kunne de ha forsøkt litt bedre.
Konklusjon
TV-skjermene våre har kanskje blitt større, men slåssingen i et Super Smash Bros.-spill er like frenetisk og klin kokos som før. Kjernemekanikken vi husker fra slutten av 90-tallet er der enda, men den føles samtidig langt mer raffinert og polert enn tidligere. Nye slåsskjemper, nivåer og spillmodi gir opplevelsen nytt blod, og du er nesten garantert å finne deg en figur du liker å spille som.
Amiibo-integreringen virker noen ganger som en ettertanke og jeg håper Nintendo klarer å få noe mer ut av figurene i fremtiden. Å se din amiibo slåss mot en annen kan være underholdende, men det er mye mer underholdende å faktisk spille spillet selv enn å se datamaskinen spille det for deg.
Opplevelsen er, som alltid, best når man har venner å kjempe mot. Det blir for kjedelig og lite fruktbart å spille for seg selv over lenger tid. Nettspilling kan bidra til å bøte på dette, men preges innimellom av hakking og treghet. Det er på TV-skjermen, med venner rundt seg, Super Smash Bros. for Wii U gjør seg som best.
Vi har ikke lykkes i å ta egne skjermbilder fra Wii U. Skjermbildene i artikkelen er levert av Nintendo, og er representative for den faktiske opplevelsen.
Er du ute etter litt sterkere slåssespillkost kan vi anbefale Super Street Fighter IV og Injustice: Gods Among Us. Hvis maskotbasert slåssing er mer din greie kan nok PlayStation All-Stars Battle Royale falle i smak.
