Det føles litt rart å skulle anmelde Space Rangers 2 for tredje gang. Spillet kom først ut i Russland i 2004, og året etter debuterte det på engelsk. I starten fikk det nesten ingen oppmerksomhet, men som en ekte kultklassiker ble det mer og mer kjent ettersom månedene og årene gikk. I 2009 gjorde utgiver 1C et nytt forsøk på å oppnå bredere suksess, med en ny utgave med massevis av forbedringer og ekstrainnhold. Og nå har vi altså fått nok en ny versjon, denne gangen uten to-tallet på slutten.
Space Rangers HD: A War Apart introduserer en helt ny fraksjon, nemlig en gjeng pirater. Disse følges av en ny måte å vinne spillet på, samt en rekke nye oppdrag. Dessuten skilter spillet med noen tekniske forbedringer, slik som støtte for dagens oppløsninger og nyinnspilt musikk. Men i det store og hele er dette fortsatt samme spill som det nesten ti år gamle Space Rangers 2, og det er fristende å spørre seg når utgiver 1C har tenkt å gi oss en skikkelig oppfølger i stedet for å ruste opp det samme spillet om og om igjen.
Jeg er uansett glad for at Space Rangers HD eksisterer. For det første har jeg fått sjansen til å bli hektet på ny – og hektet har jeg så definitivt blitt. For det andre tror jeg tiden endelig har kommet for dette spillet. Da det først ble lansert eksisterte ikke digital distribusjon for annet enn småspill, og i butikkene måtte det konkurrere om plassen med store AAA-spill. Selv nyversjonen fra 2009 havnet mellom to stoler. Det var ikke et AAA-spill, og det var ikke et lite indie-prosjekt heller. I dag er markedet et helt annet, og det er mye lettere for ambisiøse spill med relativt små budsjetter å oppnå den suksessen de fortjener.
Eventyr i en fullstendig åpen verden
Space Rangers HD er kort sagt et åpen verden-spill satt til et massivt, todimensjonalt univers delt opp i individuelle solsystemer. Her kjemper tre fraksjoner om makten. Du starter med å jobbe for en koalisjon av mennesker og andre raser, som er låst i en desperat kamp for å overleve. Hovedfienden er en gjeng roboter som av en eller annen grunn ønsker å ta total kontroll over universet. Den tredje fraksjonen består av pirater, og stikker rutinemessig kjepper i hjulene til de to andre.
De tre fraksjonene kriger dynamisk i bakgrunnen – solsystemer skifter eiere, store flåter blir knust og gjenoppbygd og viktige rombaser kan når som helst bli ødelagt av invasjonsstyrker. Om et solsystem overtas av robotene er det livsfarlig å befinne seg der, men om piratene tar makten avhenger sjansene for å overleve av ditt forhold til dem. Du kan ta en aktiv del i kamphandlingene og være tungen på vektskålen i viktige situasjoner, eller du kan forsøke å ignorere det som skjer og i stedet tjene til livets opphold som handelsmann, hodejeger eller til og med pirat. Men uansett hvor mye du ønsker å påvirke verden rundt deg, vil de dynamiske hendelsene stadig påvirke deg.
Eksotisk sjangerblanding
I bunn og grunn minner Space Rangers HD om klassikere som Sid Meier's Pirates eller nyere spill som Mount & Blade-serien. Men det er også et merkelig sjangersammensurium du neppe har sett maken til. Når du flyr og slåss i verdensrommet er det et delvis turbasert spill med taktiske elementer. På planetene kan du spille tradisjonell sanntidsstrategi med roboter som du kan skreddersy selv. Utforsker du sorte hull havner du i et arkadespill der du må duellere med fiendtlige skip. I tillegg har spillet storstrategiske elementer, handel, rollespillelementer og – kanskje rarest av alt – teksteventyr.
Teksteventyrene får du ved å ta spesifikke oppdrag for ulike regjeringer, og de setter deg i varierte situasjoner der du får opp tekstlige beskrivelser av det som skjer, og så flere valgmuligheter. I et eventyr utforsker du et tilsynelatende hjemsøkt hus, i et annet må du lede et racingteam til seier og i et tredje må du overbevise en eksentrisk prins om å reise på statsbesøk til en annen planet. Noen av teksteventyrene er nesten rene eventyr, andre inkluderer innfløkte gåter og andre igjen fremstår mer som tekstbaserte strategispill enn eventyr. Selv det å bli arrestert for brudd på de ulike fraksjonenes lovverk resulterer i et teksteventyr der du får oppleve dag for dag i fengsel.
Denne variasjonen gjør Space Rangers HD til et spill der du aldri helt vet hva som venter rundt neste hjørne, og selv om mye av innholdet er hentet direkte fra tidligere utgaver av Space Rangers 2 får vi mange nye oppdag og eventyr som sørger for at opplevelsen føles frisk også for veteraner. Men flere av de ulike elementene fremstår som litt unødvendige. Sanntidsstrategidelen er forferdelig utdatert. Du får kun lov til å kontrollere en håndfull enheter samtidig – hvis du har en større hær må du gi dem ordre gruppevis – og enhetenes kunstige intelligens og stifinningsrutiner er mildt sagt håpløs. Store operasjoner ender som regel opp med at halvparten av styrken din bare begynner å valse rundt i ring. Det er fortsatt artig på en merkelig, gammeldags måte, men etter å ha spilt noen runder vil du sannsynligvis venne deg til å si nei til denne typen oppdrag.
Teksteventyrene representerer Space Rangers på sitt mest eksotiske, men når alt kommer til alt byr få av dem på direkte god underholdning. Ofte varer de veldig lenge, og har et betydelig fokus på prøving og feiling. Andre ganger er de nærmest kopier av strategi- og hjernetrimspill fra gamle bøker med spillkode i BASIC. Jeg kan for eksempel tenke meg bedre ting å bruke tiden på enn en tekstbasert versjon av Tower of Hanoi. Det som likevel gjør teksteventyrene verd å bruke tid på er all humoren, og selv om du ikke må forvente kvalitet ala Choice of the Dragon er de beste teksteventyrene faktisk ganske gode.
Bunnsolid fundament
Strategi- og teksteventyrdelene føles dessuten litt unødvendige, fordi resten av spillet fungerer så godt. Det er rett og slett ikke særlig fristende å sette alt sammen på pause i en halvtime for å utkjempe et slag eller gå gjennom et eventyr på en planet. Heldigvis kan du høflig be spillet om å aldri tilby deg sanntidsstrategislag, og så vurdere teksteventyrene når de eventuelt blir tilbudt. Du må ikke ta imot alle oppdragene du blir tilbudt, og jo lenger du kommer, jo mindre viktig blir det egentlig med oppdrag. I stedet vil du i større og større grad bli din egen lykkes smed, og bevisst oppsøke konfliktsoner for å få kamperfaring og godt, gammeldags «loot». Om du samtidig kan utføre et leveringsoppdrag er det en bonus, men ikke så mye mer.
Det er denne friheten, og alle de meningsfulle aktivitetene som dukker opp i kjølvannet av spillets dynamiske verden, som gjør at spillet hekter. Du har alltid noe å gjøre, enten det er å forsvare et system som angripes, utføre et oppdrag eller til og med bare utnytte deg av en god handelsmulighet. Belønningene bruker du på gradvis å forbedre skipet og utstyret ditt, slik at du blir farligere og farligere. Følelsen av progresjon er alltid til stede, og det er skikkelig heftig å gå fra å måtte flykte selv i møte med de minste robotskipene til å kunne overvinne en hel flåtestyrke nærmest på egenhånd.
Det er ikke bare moro å oppleve hvordan du gradvis blir mektigere og mektigere, men det er ekstremt tilfredsstillende å se at du faktisk kan påvirke verden rundt deg. Selv ganske tidlig i spillet kan du bidra med en viktig rolle hvis du er heldig og dyktig, og senere vil du stadig oftere oppleve at solsystemer hadde blitt overtatt av robotene om du ikke var til stede og invasjoner hadde feilet hvis du ikke bidro. Dermed belønnes figurutviklingen og handlingene dine med konkrete, synlige resultater i spillets verden og det motiverer på en måte vi aldri kan oppleve i tradisjonelle spill med skriptede oppdrag.
Men selv om spillet er fullstendig åpent, har du alltid et mål å jobbe mot. Robotene overvinnes ved at du tar knekken på tre separate moderskip, og hvis du jobber for koalisjonen involverer at du og andre figurer i spillets verden støtter opp om vitenskapelig forskning ved å samle inn vrakrestene deres og overlate dem til ulike forskningsbaser. Piratene er interessante, ettersom de har en egen «kampanje» som inkluderer egne oppdrag som du må gjennom, enten du vil slå deg sammen med dem eller overvinne dem. Disse er faktisk overraskende gode, og tilfører spillet et nytt element. Dette er det nærmeste Space Rangers HD kommer en lineær hovedhistorie, men om du vil kan du ignorere den delen av spillet og i stedet fokusere kun på kampen mot robotene.
Det eneste jeg har å innvende er at piratene kan fremstå som litt for mektige i forhold til de to andre fraksjonene. Alle fraksjonene får gradvis kraftigere skip, men piratene virker generelt å være et lite hestehode foran resten. Dette kan være svært irriterende om du spiller for koalisjonen, og opplever at piratene valser over dine allierte. Dermed tvinges du nærmest til å infiltrere dem, og selv om det er moro i seg selv synes jeg det går litt på tvers av spillets åpne konsept.
Konklusjon
Space Rangers HD er den klart beste versjonen av Space Rangers 2 så langt, men nesten ti år etter originalutgivelsen er det vanskelig å komme unna at deler av spillet fremstår som svært utdaterte. Dette gjelder spesielt sanntidsselementene, som strengt tatt ikke var særlig spennende da spillet opprinnelig kom i 2005 heller. I tillegg har jeg den litt gnagende følelsen av at det spillet jeg egentlig hadde ønsket å spille var Space Rangers 3, ikke Space Rangers 2 for tredje gang.
Men jeg kommer heller ikke unna det faktum at dette spillet har tatt over livet mitt igjen. Selv om jeg har ganske mange innvendinger mot spillet elsker jeg omtrent hvert minutt jeg bruker med det. Dette sier mye om hvor progressivt Space Rangers 2 var da det først kom ut, og det er nok et bevis på at alder i seg selv ikke er noen hindring for at spill kan underholde stort. Det hjelper selvsagt at spillet har blitt modernisert litt, blant annet med støtte for dagens skjermoppløsninger.
Jeg kan med andre ord ikke annet enn å varmt anbefale Space Rangers HD. Om du ikke har prøvd noen av de tidligere versjonene er det på tide du stifter bekjentskap med dette fabelaktige spillet nå – spesielt om du liker ikke-lineære spill der du får styre fremdriften selv. Om du allerede har spilt en versjon eller to, slik jeg har gjort, klarer spillet likevel å hekte på nytt. Litt av grunnen til dette er nok at universet genereres på nytt hver gang du spiller, og at den dynamiske krigen sørger for at hvert individuelt spill har sine egne utfordringer. Men introduksjonen av en ny fraksjon og flere nye oppdrag gjør også sitt til å oppfriske et gammelt spill.
