Etter mye om og men har endelig det lenge etterlengtede spillet funnet veien til butikkhyllene. Stan, Kyle, Kenny, Cartman og hele gjengen vi kjenner fra den langlivede animasjonsserien står klar for å ta deg med på eventyr. Spillet byr på flere overraskelser, mye humor, og mer promp enn du trodde du ville sette pris på.
«Quiet little redneck mountain town»
South Park er en liten fjellbygd i Colorado med et yrende lokalliv som de som har fulgt TV-serien de siste 17 årene har blitt svært godt kjent med. Handlingen pleier å spinne rundt de elleville påfunnene til bygdas skoleelever, og The Stick of Truth er ingen unntak til denne oppskriften.
Du styrer «The new kid», en mystisk gutt med en mørk bakgrunnshistorie som flytter til South Park med foreldrene sine for å få en frisk start. Som i mange spill er har protagonisten ingen stemme, noe som her påpekes ved utallige anledninger.
Helt fra starten av ligger bygda for dine føtter, og du kan fritt utforske den åpne verdenen. Presentert i den lett gjenkjennelige siderullende stilen vi kjenner fra TV-serien merker man raskt hvor forseggjort verdenen er. Ikke bare kjenner man seg igjen, men det er stilig å ha et faktisk kart slik at du kan se hvordan bygningene ligger og menneskene bor i forhold til hverandre.
Detaljnivået er nærmest overveldende. Du kan gå inn på barnerommet til de fleste barna, eller foreldrene deres sitt soverom for den saks skyld, og finne utrolig mange gjenstander som relaterer til TV-serien. Hvis du lurer på hvem som gjemmer seg i klesskapet til Stan, eller hva Cartmans mamma har i nattbordskuffen så får du nå svaret.
Utviklerne har gjort en kjempejobb med å gjenskape universet og dets mange figurer. Fans av serien kan bruke mye tid bare på utforsking. Det har alle stemmene du er glad i, og svært mange av de til tider fantastiske sangene som serien har produsert spilles av på ulike steder. Spesielt fengende er Cartmans sarte ballade «Too many minorities at my waterpark» og den tøysejapanske animelåta «Let's fighting love».
Barnslig rollespilling
I det du ankommer bygda er barna i full gang med å leke Dungeons and Dragons. Du blir kastet rett ut i den pågående konflikten mellom menneskene og alvene. De kjemper en innbitt kamp om den mektige relikvien «The Stick of Truth» som kontrollerer universet. Den ene fraksjonen ledes av stortrollmannen Eric Cartman, sammen med paladin Butters og prinsesse Kenny, den andre av druiden Kyle, og hans hjelpere krigeren Stan og barden Jimmy.
Spillet er bygget opp som et klassisk rollespill, hvor din figur kan ha med seg en av de andre som hjelper. Du får oppdrag og sideoppdrag som skal gjennomføres, og belønnes med erfaringspoeng. Etter hvert som du går opp i nivå utvikler du nye egenskaper og kan bruke bedre utstyr.
Kampene er turbaserte i samme stil som for eksempel de gamle Final Fantasy-spillene. Du kan bruke ulike typer gjenstander, angripe med våpnene du er utrustet med, bruke spesialangrep som er unike for hver figur, eller bruke «magi».
Den såkalte magien er basert på fising, og spiller en viktig rolle i spillet. Ulike fisemestre lærer deg nye måter å benytte deg av den magiske kraften inni deg for å gjøre mektigere angrep. Kampene er også aktive i den forstand at selv om du velger hva du vil at figuren din skal gjøre, må du også klare en knappetrykkeutfordring for å se om angrepet lykkes. Dette fungerer fint og ofte er det vel så morsomt å feile som å lykkes.
Særdeles morsomt
Kampsystemet fungerer fint og er i seg selv helt adekvat. Det som imidlertid gjør kampene svært artige er den barnslige innlevelsen og oppfinnsomheten som gjennomsyrer spillet. Selv om handlingene foregår i den virkelige verden med utfordringer som skole og sengetid, skaper barna likevel en gjennomført fantasiverden som er særdeles morsom.
En pose potetgull blir en helsedrikk, en lighter og en sprayboks blir en magisk ildkule, og vindens kraft kan tilkalles ved hjelp av en løvblåser. Alle angrepene er morsomme og deilig kreative, og du ender opp med å prøve alle for å se hvordan de ser ut. Spesielt morsomme er muligheten du får til å tilkalle hjelp fra spesielle allierte som Jesus og Mr. Hankey.
Humor er ikke overraskende et nøkkelord for spillet, og her leverer Trey Parker og Matt Stone som de alltid gjør. Historien er god og tilfredsstillende, og den er krydret med mange uventede vendinger, latterlige øyeblikk, og en stor dose toalettvitser. Nivået på spillet, både humoristisk og kvalitetsmessig, ligger på samme linje som TV-serien, og det føles kort sagt som om du spiller en utvidet South Park-episode.
Spillet er kledd i en rollespilldrakt, og selv om det er laget av Obsidian Entertainment bør du ikke forvente deg et sjangerdefinerende epos. Dette er først og fremst et South Park-spill og selv om det er mange vitser på rollespillenes bekostning så er det først og fremst nåværende eller tidligere fans av serien som kommer til å kose seg. Har du aldri hatt sansen for de luekledde skoleguttene fra Colorado vil du heller ikke like dette spillet.
Noen ankepunkter
Jeg hadde 15 svært lattermilde timer i The Stick of Truth. Likevel er det enkelte ting som burde vært gjort annerledes.
Selve spillmekanikkene fungerer som de skal, men tilføyer opplevelsen lite. Du får etter hvert forskjellige krefter som snikefising og en utenomjordisk analantenne som gir deg tilgang til å utforske noen nye områder, men i lengden blir det litt kjedelig å veksle mellom dem. Du bruker dem heller ikke nok ganger til at de egentlig føles nødvendige i spillet. Selv om de ved noen svært få anledninger brukes i historieoppdrag er de først og fremst der for å gi deg noen ekstra skattekister.
Spillet har også en rekke ting du kan samle på. I tillegg til å finne flest mulig figurer som blir dine venner på Facebook, kan du også samle sammen 30 chinpokomons. Dette er universets utgave av samlebare japanske skapninger. Selv om verdenen er åpen er det en del områder som du kun får tilgang på når du gjør et spesifikt oppdrag. Går du glipp av en av de søte japanske samledyrene får du aldri en ny mulighet til å få tak i den, med mindre du velger å spille gjennom spillet på nytt.
Man kan alltid påstå at dette er et bevisst valg fra utviklerne, og at det skal være en kommentar på hvordan slike ting foregår i spill som tar seg selv noe mer høytidelig. Jeg synes like fullt det er kjipt å samle 29 stykker og finne ut at du mangler den ene for å få et komplett sett. Kall meg gjerne manisk.
Jeg opplevde et par ganger at spillet låste seg i en animasjon og ikke ville gå videre. Da var det lite annet å gjøre enn å laste inn den forrige lagringsfila. Heldigvis lagres fremgangen din automatisk hele tida, så jeg mistet aldri mer enn et par sekunder med spilling.
Til slutt vil jeg også legge til at jeg finner det utrolig pussig at spill som krever installasjon gjennom Steam ikke benytter seg av de gode funksjonene som ligger i denne programvaren, for eksempel skylagring.
Konklusjon
Med The Stick of Truth har man klart å skape et TV-seriebasert spill som på ingen måte står tilbake for sitt opphav. Du bombarderes med vitser, obskøniteter og politisk ukorrekte situasjoner og det aller meste av det er humoristisk gull. PC-versjonen er fri for sensur så forvent å se kroppsåpninger tatt i bruk på brutalt og kreativt vis.
Rollespillet er tidvis selvbevisst på sin sjanger og klarer å balansere harselasen med både fantasi og rollespill slik at det blir morsomt uten at jeg føler at mine interesser blir tråkket på. Noe teknisk hikke eksisterer, men dette er et solid spill som holder sitt publikum glisende hele veien til Canada.
Lengden på spillet synes å være perfekt, og mine 15 timer kan nok kuttes ned en del dersom man fokuserer primært på hovedhistorien. Har du sansen for TV-serien er dette spillet midt i blinken, og det er det klart beste som har kommet basert på Cartman og kompani. Det tok lang tid før det dukket opp, men dette var virkelig verdt å vente på.
Er du ute etter en litt mer seriøs rollespillopplevelse kan kanskje The Banner Saga eller Blackguards være noe for deg.
