At det er hele 25 år siden Civilization-serien så dagens lys er nok vanskelig å svelge for mange. For en 23-åring som meg selv, er det nesten vanskeligere å se for seg at den begynte så tidlig som i 1991 – to år før jeg skulle se det samme dagslyset. Siden den gang har serien nådd nye høyder hvert tiår, og selv om spillene har fornyet seg ved samtlige utgivelser, er essensen den samme; utforsk, utvid, utnytt og utrydd. Kanskje høres det ikke ut som noe Vår Herre Jesus Kristus ville oppfordret til, men jøsseball som det funker.
Med Sid Meier’s Civilization VI håper utvikler Firaxis å bygge på det enorme fundamentet serien allerede har, ved å blant annet forandre på hvordan vi utvikler byene våre og andre taktiske aspekter. Tar man høyde for nostalgi er årets Civilization faktisk er det beste noensinne, til tross for at toget kjører langs kjente spor.
Dyp strategi for alle og enhver
Elsk eller hat det, men det er et tydelig mønster i bransjen at flere tungvektere i sjangeren forsøker å bli så tilgjengelige for allmennheten som mulig. Kritikerne vil si at alt var bedre før, den gangen man måtte lese seg gjennom side på side med tekst og tall for å skjønne noe som helst av hvordan ting foregikk. De samme vil argumentere for at spillenes dybde og sjarm minsket i takt med økningen i antall spillere, og at utviklere derfor slipper unna med pene, men i realiteten dårligere spill. Visse aspekter ved denne kritikken kan jeg kjenne meg igjen i, men dette er absolutt ikke tilfelle her. Civilization VI er nemlig morsommere og mer taktisk enn noen gang.
Tradisjonen tro velger vi oss en fraksjon blant de mange valgmulighetene, og på en svært ahistorisk måte begynner vi vår reise i år 4000 f.Kr. Etter å ha blitt plassert på et tilfeldig punkt i et fremmed land er det opp til deg å bestemme hvor din første by skal grunnlegges. Hvor dette ender opp med å bli vet bare du, men før en avgjørelse er tatt er det lurt å ta visse ting i betraktning. Er det viktige ressurser i nærheten? Har du spesielle sjø- eller landenheter, og lønner det seg derfor å grunnlegge byen ved havet? Ettersom du med tiden vil komme til å reise flere byer må slike spørsmål besvares hver eneste gang, noe som gjør Civilization VIs taktiske spørsmål like viktige i første øyeblikk som 15 timer inn i spilløkten. Det er likevel først etter den første byen er ferdigstilt at spillet begynner på ordentlig.
Herfra skal du nemlig bestemme deg for hva byen skal produsere, noe som skal hjemsøke deg gjennom resten av spillet. Skal du starte så raskt som mulig med å gjøre hovedstaden klar for flere innbyggere, eller fokusere på det militære slik at barbarer og andre trusler må møte på motstand før de kan valse inn i landet ditt? Hva med teknologi og kulturelle nyvinninger? Skal du tilegne deg lærdom som vil la deg utnytte ressursene du har i nærheten, eller er det viktigst å kunne by på de beste krigerne før alle andre? Å si at man må velge og vrake blir feil da man etterhvert vil kunne forske frem så godt som alt, men i øyeblikket er ikke uttrykket langt fra sannheten. Civilization VI tvinger deg nemlig til å bestemme hva som er viktigst der og da. Å tråkke feil kan bety forskjell på himmel og avgrunn. Et slikt aspekt gjør at selv et meget tålmodig turbasert spill som dette blir i overkant spennende, og kanskje skulle man tro det er lett å bli for ivrig når det kommer til å trykke «neste runde»-knappen. I likhet med forgjengeren løser imidlertid Civilization VI dette potensielle problemet på en svært god måte.
Spillet lar deg nemlig ikke fullføre runden din før alt og alle er blitt gitt ordre. Skulle du ha glemt å bestemme hva byene dine skal produsere, eller oversett at en gruppe soldater står i faresonen, krever spillet at du takler disse problemene før du overhodet har mulighet til å gå videre. Det samme gjelder valg av forskning og utsendelse av diplomater. Du kan dermed ta deg all den tiden du trenger – eller stresse så mye du måtte orke – i trygghet om at du aldri vil overse de viktige avgjørelsene.
Mestring tar tid
Civilization VI er overraskende enkelt å bli kjent med, men etterhvert som tiden går blir det åpenbart at det kreves dyktighet og kløkt for å virkelig mestre spillet. Mens man i begynnelsen kan klare seg med klubbebærere og steinkastere, får man snart et hav av forskjellige krigere å velge mellom. På mange måter følger de et stein-saks-papir-mønster der blant annet soldater med sverd slår spydbærere, men hester, bueskyttere og katapulter skal også tas i betraktning. Civilization VIs fraksjoner er også glade i å benytte seg av speidere, som er enheter som kan bevege seg over lange avstander raskere enn ordinære soldater.
I potensielle kriger skal du dermed være forsiktig med hvilke av fiendens enheter du velger å jakte på, for kanskje ender du opp med å spre hæren din tynn nok til at motstanderen med enkelhet skjærer gjennom den. I tillegg er det nå slik at potensielle oppgraderinger av enhetene dine krever en hel runde med handlingspoeng, som legger enda et lag med taktikk på kampsystemet. Sverd- og spydkrigere er naturligvis eksempler på enheter man kan rekruttere tidlig i spillet, og jo lenger frem i tid du kommer, jo flere muligheter åpner seg for hva du kan gjøre.
Det samme gjelder spillets nye mekanikker for administrasjon og byutvikling. Alle fraksjonene begynner som tidlige høvdingssamfunn, men med tiden kan man videreutvikle dette styresettet. Når du endelig kan velge mellom å bli en republikk fra antikken, et autokrati eller oligarki, er det ikke bare navnet som endrer seg. Hvert styresett gir deg nemlig forskjellige bonuser, men om ikke det er nok benytter Civilization VI seg av en helt ny kort-basert mekanikk som ytterligere forandrer hvordan riket ditt fungerer.
Disse kortene kommer i forskjellige varianter, der noen fokuserer på det militære, mens andre tar for seg handel, utvikling og forskning. Det som gjør valg av styresett så viktig denne gangen er at visse styresett bare lar deg aktivere et visst antall type kort. Det er derfor viktig å tenke på hva du trenger nå, såvel som hva du vil trenge frem i tid før du tar en avgjørelse rundt hva slags rike du vil skape.
For å virkelig utnytte dette systemet må man ikke bare tenke på styresettet sitt, for det er minst like viktig å se an situasjonen man er i og å bruke de kortene som vil gi deg mest tilbake der og da. Det er veldig enkelt å finne kort man liker tidlig i spillet og å tenke at man aldri vil bytte dem ut, men det mener jeg vil være uheldig. Jeg skjønner at du liker å få halv pris på alle oppgraderinger av soldatene dine, men om du hadde byttet denne fordelen ut med kortet som lar deg konstruere underverker raskere, hadde du nok ikke endt opp med å sløse utallige runder på ingenting når en annen sivilisasjon fullfører pyramidene én runde før deg.
Herlig byutvikling
Det beste med Civilization har alltid vært den gode progresjonsfølelsen man får av å utvide riket sitt. Dette innebærer selvfølgelig utstrekkingen av rikets grenser, men kanskje enda morsommere er det å bygge i høyden, med andre ord å virkelig utvikle landet sitt og se det blomstre. Noe av det beste ved Civilization VI i forhold til de tidligere spillene er at det nå virkelig føles ut som om man bygger en by og utvider den.
I likhet med forgjengerne bygger man fortsatt markeder og andre bygg som plasseres i byens sentrum, men det geniale med Civilization VI er introduksjonen av såkalte distrikter. Distriktene er egne bydeler som spesialiserer seg i forskjellige felt, blant annet religion, forskning og handel. I motsetning til ordinære bygg plasseres ikke distriktene midt i byen, men på kart-flisene rundt omkring i byens kontrollsone. Ikke bare er dette gjort på en elegant måte, men det bidrar til å gjøre at byene i Civilization VI faktisk føles ut som levende skapninger. Bortsett fra produksjonen som kreves for å reise slike distrikter, trengs det også at man har forsket frem de riktige teknologiske fremskrittene for å bygge akkurat det man ønsker.
Naturligvis tar det en god del tid å utbygge disse til det fulle, men å følge med på utviklingen og hva det gjør med nasjonen din er noe av det beste med spillet. Mer enn noen gang tidligere handler Civilization VI om byutvikling, og den vakre grafikken er med på å gjøre dette aspektet enda bedre.
Litt for anakronistisk?
Civilization handler naturligvis om alternativ historie i tillegg til en forenkling av den, og med dette i tankene er det ikke noe i veien med Civilization-tidsregningen som konsept. Problemer oppstår imidlertid når en nasjon har flere hender i mange forskjellige tidsperioder.
For det er litt merkelig at man kan befinne seg i en moderne tidsalder uten å først ha tilgang til grunnleggende politiske og filosofiske nyvinninger. Det er tydelig at det er via utvidelser og teknologiske fremskritt at man avanserer gjennom historien, men at man kan komme seg til atomalderen i år 1990 e.Kr uten å først vite hva moderne demokrati betyr, er lite gjennomtenkt. Kanskje er det noe av sjarmen for noen, men for meg virker det heller som et tegn på at man ikke veier ordentlige historiske fremskritt tungt nok.
Mye smågrums
Selv om Civilization VI er bygget på bunnsolide mekanikker, er det likevel mye som ikke er så finpusset som det burde være. Den kunstige intelligensen er et eksempel på dette. I begynnelsen ble jeg imponert over motstanderstatenes reaksjoner på handlingene mine, og jeg elsket hvordan jeg ble tilbudt fred da de kjempet kriger de ikke kunne vinne. Etter mange flere timer er inntrykket litt mindre gyllent. Det viser seg nemlig at den kunstige intelligensen er så tilfeldig som den er rar.
I et scenario der jeg hadde flere underverker enn en annen stat, begynte denne fraksjonen plutselig å fordømme meg så ofte den kunne. Den ville imidlertid aldri gå til krig mot meg til tross for at den kunne by på en mektigere armé. Handle med meg ville den merkelig nok, og det samme mønsteret gjenspeilte seg i mange av de andre fraksjonene tilstede.
Det virker også som om man enten spiller på kart fylt til randen av krigerske ledere eller fredselskende messiaser. For der jeg etter én gjennomspilling ble angrepet fra flere hold relativt kjapt, har jeg på en annen fil klikket meg gjennom 400 runder uten å fyre av et eneste skudd mot en annen fraksjon. Dette tyder på at den kunstige intelligensen ikke vet hva den skal gjøre med alle soldatene den rekrutterer, og å gå fra fordømmelse til handel på to runder er liksom ikke så troverdig som jeg ønsker det skal være.
Civilization VI gjør det i tillegg vanskelig for seg selv ved å by på en nokså merkelig måte å manøvrere omkring kartet på. Tradisjonelt sett er det to enkle måter å komme seg rundt på; å bruke piltastene til å flytte kameraet opp, ned, høyre eller venstre, eller ved å bruke musen ved å flytte musepekeren i endene av skjermen. Det er imidlertid ved sistnevnte at et stort irritasjonsmoment oppstår.
Som alle strategispill byr Civilization VI på et brukergrensesnitt. Disse menyene befinner seg på toppen og sidene av skjermen, og er det noe viktig som har skjedd vil du også motta beskjeder om dette. Normalt sett er ikke brukergrensesnittet noe man behøver å tenke på når det kommer til å bevege seg rundt på kartet, men spillet lar deg ikke manøvrere rundt med musen så lenge musepekeren befinner seg over disse menyene – skjermen vil dermed stå stille hvis du beveger musen helt til toppen av skjermen, for der er det en lang blå oppgavelinje. Derfor må man bevege musen rett under denne linjen, men der befinner det seg andre menyikoner som det ofte er viktig å følge med på. Vil du imidlertid klikke på disse, vil skjermen bevege på seg fordi du nå befinner deg rett under den blå oppgavelinjen. Det som normalt er så enkelt blir på denne måten ekstremt irriterende, og kanskje er det enklere å bare skru av hele muligheten til å bevege på skjermen med musepekeren.
For dårlig formidling
Civilization VI gjør det også vanskelig å finne lett tilgjengelig informasjon om det man konstruerer etter man har valgt å bygge noe. Du vil selvfølgelig kunne følge med på hva du lager etter å ha begynt, men effektene som følger med får du bare opplyst før du har klikket «konstruer». Samtidig er det dårlig forklart om underverker krever borgere for å utnytte effektene sine, eller om noen er passive og andre aktive.
Under en gjennomspilling der jeg har flere underverker, er det noen som har mulighet til å ansette borgere, mens andre er mørklagte. I tillegg til at sistnevnte ikke byr på noen som helst informasjon som tilsier at de gjør noe i det hele tatt, gjør dette at Civilization VI lider av en akutt mangel på informasjonsformidling – og dermed et komplett brukergrensesnitt.
Konklusjon
Det er uten tvil mye negativt man kan peke på ved Civilization VI, og det er mye smått man kan irritere seg over. Det sier derfor ganske mye når spillets mangler nesten blekner i forhold til dets utmerkede sider. Den kunstige intelligensen er så absolutt ikke på topp, og det er ingen overdrivelse å si at brukergrensesnittet gjør det vanskelig for seg selv, men betyr det all verden når sluttproduktet er så solid og morsomt som det er?
Civilization VI gjør nemlig så godt som alt bedre enn sine forgjengere. Kampene mellom enhetene er mer spennende å følge med på en før, og taktiske forbedringer som gjør at man kan bruke den samme enheten på forskjellige måter etterhvert som man gjør teknologiske fremskritt endrer måten man kjemper på. Tidsepokene går unna i en fei, men måten man utvikler riket sitt på via teknologi og politiske fremskritt fungerer til syvende og sist svært godt. Byutviklingsmekanikkene er bedre enn noen sinne med innføringen av distrikter, og aldri før har det føltes så digg å bygge opp en egen sivilisasjon fra bunnen av.
Mangler til tross, Civilization tilbyr utallige timer med spenning og utforskning. Er du en tilhenger av den 25-år gamle serien, eller om du har lekt med tanken om å bli med på bølgen, er det ikke noe bedre du kan gjøre enn å teste Firaxis nyeste utgivelse. Civilization VI er nemlig bedre enn sin forgjenger, til tross for at ting nå begynner å bli litt vel gjenkjennelig.
I en tidligere versjon av anmeldelsen kritiserte vi mangel på oppgraderingsmuligheter for visse enheter. Dette viste seg å være en feil ved anmelderkopien. Vi har rettet opp teksten.
Skulle du være sulten på mer strategi kan du prøve XCOM 2 fra samme studio. Dersom du trenger noe litt mer krigsfokusert er Hearts of Iron IV et heidundrende strategispill om andre verdenskrig.
