Saints Row IV er et tullete, flåsete, innimellom idiotisk og håpløst spill som jeg ikke kan unngå å elske. Det er et spill utelukkende skapt for å være moro fra ende til annen, og gir spilleren kule våpen, eksplosive superkrefter og enormt mange muligheter til å skape akkurat den figuren man ønsker å være.
I den nylig utgitte Re-elected-pakken inntar den sosiopatiske gategjengen den nyeste konsollgenerasjonen og leverer et spill som fortsatt byr på enorme mengder moro.
Hardere, bedre, raskere, sterkere
Vi tar det viktigste først. Re-elected-utgaven av Saints Row IV er primært en oppdatering og forbedring av spillets grafiske ytelse som også er fullstappet med ekstrainnhold du tidligere måtte kjøpe separat. Grunnspillet er fortsatt det samme. Jorda invaderes av romvesner som fanger de smarteste av befolkningen i datasimulerte verdener før de sprenger hele planeten i fillebiter. Dermed er det opp til den nyvalgte presidenten, den tidligere sjefen for gategjengen Third Street Saints, å rydde opp og gi romkeiseren Zinyack en rett høyre.
For å gjøre dette farter du rundt i en virtuell utgave av storbyen Steelport, sist sett i Saints Row The Third, for å utføre oppdrag av ymse slag som skal gjøre simuleringen ustabil. Dine nyervervede superkrefter gjør heldigvis dette til en lek. Du kan løpe fortere enn ei kule, hoppe høyere enn de fleste skyskrapere, flytte objekter med telekinese, eller kaste ild- og iskuler som Mario på stereoider.
Innimellom historieoppdragene, der du redder dine kumpaner og er en generell plage for Zin-imperiet, kan du bryne deg på spennende sideoppdrag som tester dine ferdigheter med både våpen og superkrefter. Du kan løpe om kapp mot klokken, bevise at du er en mester i å superhoppe, knerte spesifikke mål, eller bare drive herværk med alt fra stridsvogner og romskip til høyeksplosiver og andre eksotiske våpen. Det er mye å gjøre i Saints Row IV, men jeg synes aldri det blir for mye å gjøre. Alt har et mål og en mening, i form av nye våpen eller spesielle oppgraderinger som gjør opplevelsen morsommere.
Ved å utføre sideoppdrag blir du tildelt penger og erfaringspoeng som du bruker til å oppgradere figuren din på ymse måter. Personlig valgte jeg å fokusere på hurtighet, mye helse og utholdenhet, og forbedringer av maskinpistolene mine. Hvis du spiller smart kan du fort lage deg en figur som praktisk talt er usårbar veldig tidlig i spillet. Det går ganske hardt ut over vanskelighetsgraden, som igjen kan gjøre opplevelsen ganske kjedelig og lite utfordrende.
Mykt som silke, med litt sandpapir
Saints Row IV var ikke nødvendigvis et særlig pent spill da det ble sluppet til Xbox 360 og PlayStation 3. Ville du ha den beste grafiske opplevelsen måtte du ty til PC-utgaven. Bildefrekvensen var også ganske dårlig på konsollversjonene. Spillbart var det absolutt, men det var litt nedtur da ting begynte å hakke som verst. Med Re-elected forsøker Volition å fikse litt på akkurat dette, med varierende resultat.
Mye av spillet ser skarpere ut enn tidligere, da spesielt fargene, figurmodellene og teksturene. De har fortsatt den tegneserie-aktige, overdrevne «look-en» de alltid har hatt, men jeg synes de ser bedre ut. Ting rundt deg eksploderer enda på overdrevet vis, og virtuelle Steelport er fortsatt et blekt, grått, og forholdsvis kjipt sted, med litt sterke neonlys for å kontrastere. Det har aldri vært en spesielt pen by. Den er litt for guffen og blass for min del. De få gangene vi får oppleve andre omgivelser enn Steelport viser den oppussede grafikken seg fra sin beste side.
Det som har fått det største løftet på den grafiske siden er bildefrekvensen, som har blitt betraktelig glattet ut og skrudd opp. Den blir aldri låst til 60 bilder per sekund, men veksler mellom 60 og 30 avhengig av situasjonen.
Er du i et avgrenset område med få ekstra ting rundt deg går alt silkemykt, men med én gang det som skjer på skjermen blir litt mer frenetisk og folksomt faller bildefrekvensen ned mot 30. Heldigvis faller den aldri lavere enn 30 bilder per sekund, men den stadige vekslingen kan innimellom være litt irriterende.
Spreng alt og vinn
Noe som også gir vanskelighetsgraden en stor knekk er alt ekstrainnholdet Re-elected-utgaven kommer med. Alt det nedlastbare innholdet du tidligere måtte kjøpe separat kommer ferdig installert i spillet og gir deg tilgang til ekstra kostymer, kjøretøy, våpen, medhjelpere og superkrefter. Disse blir slengt i fanget ditt veldig tidlig i historien og er stort sett mye bedre enn våpnene du allerede har løpt rundt med.
Hva med et maskingevær som skyter kniver? Eller «'Merica», en rakettkaster kombinert med granatkaster kombinert med flammekaster? Alternativt kan du bare skyte på folk med eksplosive sugekopper, eller få dem til å danse med den oppdaterte utgaven av Dubstep-kanonen. Det er mange måter å få folk til å eksplodere på, og Saints Row IV: Re-elected gir deg tilgang på alle Volition har kunnet finne på.
Én av de nye superkreftene du får er muligheten til å lage en kaskade av eksplosjoner over et bestemt område. Med riktige oppgraderinger til denne superkraften er du praktisk talt ustoppelig, uansett hvilken vanskelighetsgrad du spiller på. Alt blir for lett. Selv om jeg synes det er veldig, veldig moro å løpe rundt å sprenge ting blir opplevelsen litt for konsekvensfri.
Historien er heldigvis god nok til at jeg ønsker å se hva som skjer videre. Saints Row IV vet at det er et tullete dataspill, og lener seg kanskje litt for hardt på akkurat det noen ganger, men tar seg selv også seriøst nok til å fortelle en god historie. Rollefigurene er velskrevne og manuset proppfullt av gode replikker.
Redd verden og deretter julen
Tilleggspakkene består ikke utelukkende av ekstra våpen og kjøretøy. De er bare bonusinnhod. Det virkelige «kjøttet» i Re-elected er ekstrahistoriene Enter the Dominatrix og How the Saints Save Christmas, som fortsetter historien om Saints-gjengen etter Saints Row IV.
I Enter the Dominatrix ser den tidligere gategjengen tilbake på det som skulle være en nedlastbar epilog for Saints Row The Third. Denne epilogen ble etter hvert kanselert, men noen av ideene derfra ble flyttet inn i Saints Row IV, blant annet den simulerte utgaven av Steelport og Zin-imperiet. Historien angriper den fjerde veggen med en totonnslegge, samtidig som den parodierer alt fra The Matrix til Independence Day og Ghostbusters. Du får attpåtil ri på dinosaurer, som er moro uansett hvor gammel du er.
How the Saints Save Christmas handler naturlig nok om hvordan Saints-gjengen reddet julenissen, som også viser seg å ha blitt fanget i en simulering. Her er parodieringen rettet primært mot julefilmer, alt fra Die Hard til Miracle on 34th Street, men de klarer også å snike inn referanser til Terminator og Futurama. Det er en overraskende hjertevarm fortelling som setter en fin avrunding på for historien om Saints-gjengen.
Konklusjon
Har du allerede spilt Saints Row IV er det strengt tatt ikke særlig mye vits i å skaffe seg Re-elected, med mindre du virkelig føler at du trenger å oppleve spillet på nytt med litt skarpere grafikk og bedre bildefrekvens. Personlig har jeg kost meg glugg ihjel selv om dette er andre gjennomspilling, men dette er strengt tatt en spillpakke for nye fans.
Om du derimot ikke har spilt det før er Saints Row IV: Re-elected så absolutt å anbefale. Grunnspillet var et hysterisk action-eventyr som er moro fra start til slutt, og denne oppdaterte utgaven gjør det bedre. Det er synd at vanskelighetsgraden får en så enorm knekk som det gjør, og dette trekker totalopplevelsen litt ned. På den annen side får man så mange deilige nye leketøy å tulle rundt med at det kan gjøre opp for mangelen på utfordring.
Dette er en ypperlig spillpakke som vil holde deg underholdt i flere timer.
