Etter fem lange år er det endelig på tide å dra frem de nedstøvete plastinstrumentene fra bøttekottet. Husk samtidig å finne frem rockefoten, for Harmonix har satt sammen en ny pakke med låter som du kan spille deg gjennom.
Flere år med utallige utgivelser av rytmespill mettet de fleste. Sjangeren utviklet seg ikke nevneverdig heller, og derfor endte både Rock Band- og Guitar Hero-serien opp med å ta en lang, fortjent pause frem til nå.
Med muligheten til å importere både de diskbaserte og de nedlastbare sangene fra tidligere spill, samt bakoverkompatibilitet for forrige konsollgenerasjons instrumenter, føles Rock Band 4 vel verdt ventetiden.
Småskuffende låtutvalg
Det er ingen tvil om at sangene er det aller viktigste elementet i et musikkspill. Jeg har alltid vært en stor tilhenger av låtlistene i tidligere innslag i serien, fordi de har hatt en fin variasjon av både sjangre og artister. Rock Band 4 har også dette, men lydsporet preges av for få minneverdige låter.
Berømte artister og band som Elvis Presley, The Cure og Foo Fighters er selvfølgelig med, men de aller fleste låtene er B-materiale. Flere av deres største låter har allerede vært med i forhenværende spill, og låtlisten ender derfor opp som en litt lite innholdsrik betasuppe. Det finnes fortsatt en håndfull av kvalitetslåter, og jeg fant fort noen favoritter som jeg spilte mer enn andre.
Er man så heldig å eie både det første Rock Band-spillet og oppfølgerne, kan sangene fra disse spillene overføres til Rock Band 4. Det samme gjelder også de fleste tidligere nedlastede tilleggssanger fra nevnte spill, men denne funksjonen fungerer litt kronglete siden man kan bare laste ned én og én sang om gangen. Sanger fra sidespill som blant annet The Beatles: Rock Band blir ikke tilgjengelig for overføring på grunn av rettighetsproblemer.
Denne muligheten er et stort pluss når det gjelder gjenspillbarhet. Man går fort lei av å spille de samme sangene på disken om og om igjen, og det å ha et stort bibliotek av låter i bakhånd er derfor ingenting annet en positivt.
Heftige gitarsoloer
Sammenligner man Rock Band 4 med forgjengerne, er det få grunnleggende forskjeller. Det er kanskje ikke så rart i og med at spillserien alltid har hatt et godt etablert grunnlag for liksominstrumentspillingen.
Harmonix har implementert noen nye ideer som gjør opplevelsen flere hakk bedre. En av dem som skiller seg mest ut er de forbedrede gitarsoloene, som i tidligere spill har vært svært ensformige. Fra å bestå av faste noter, har man nå større frihet i både noter og rytmer. Når man starter spillet for første gang får man muligheten til å gjennomgå en guide som viser kjapt og enkelt hvordan de nye soloene fungerer. Velger man å ikke kikke på denne står man fort igjen som et spørsmålstegn når det er din tid til å vise gitarferdigheter.
Gitarsoloene går i forskjellige taktarter, og disse varieres det mellom stadig vekk. Noen ganger levde jeg meg så inn i det at jeg nærmest glemte de faste notene som kom etter at soloen var ferdig. Disse soloene er en fantastisk nyvinning til instrumentet, fordi det gjør gitarspillet enda mer variert og engasjerende.
De som er plassert foran mikrofonen kan nå improvisere og finne på nye vokalmelodier underveis i sanger. Denne funksjonen kan bringe mye moro til ellers monotone sanger, selv for den som foretrekker å holde seg så langt unna mikrofonen som overhodet mulig.
Harmonix har valgt å droppe den realistiske strengegitaren og keyboardet fra Rock Band 3, og heller gått tilbake til røttene sine med fem fargeknapper og en strumming-knapp. Instrumentene fungerer stort sett veldig bra, bortsett fra gitaren som ikke alltid reagerer når man løfter opp toppdelen for å aktivere ”overdrive”-bonusen. Flere ganger ble den igangsatt da gitaren lå helt vannrett, sekunder etter at jeg faktisk prøvde å få den til å fungere. Innimellom dukket også pause- eller delemenyen opp midt i en sang, til tross for at jeg aldri rørte noen av de tilsvarende knappene.
Flere valgmuligheter i karrieremodusen
Det er ingen tvil om Rock Band 4 er best når man spiller med andre, og det er få spill som har gitt meg like mange gode opplevelser med vennegjengen som Rock Band-serien.
Karrieremodusen er uten tvil spillets mest gjennomførte og innholdsrike modus, og man kan spille den med flere. Her setter man sammen et band som starter i det små, men ender fort opp som verdensikoner. Modusen har et slags rollespillpreg over seg, i den form av at man må ta visse valg mellom konsertene. Man får ofte valget mellom fans eller penger, og tilfeldige hendelser som at bandbussen ryker sammen eller at noen stjeler utstyret deres kan skje fra tid til annen.
Låtene som blir spilt blir bestemt via en avstemning innad i bandet. Vil dere spille en klassiker fra 70-tallet eller en relativt ny alternativ rock-låt? Valget er deres, og det kan ende opp med uenighet, akkurat som i et ekte band.
Ønsker man å gi fansen en ekstra gave for at de i det hele tatt møtte opp, kan man gjøre dette ved å spille ett eller flere avslutningsnumre, kalt «encore». Man kan selvfølgelig pakke sakene sine og forlate lokalet innen få sekunder, men dette verver neppe flere fans. Små, fiffige muligheter som dette gjør karrieremodusen mye mer gøyal å spille i forhold til tidligere spill.
En nokså liten, men viktig detalj jeg lot merke til da jeg spilte med andre var hvor lett det var for en spiller å gjøre endringer midt i en sang. Ble sangen i hardeste laget kunne man til enhver tid individuelt gå inn i pausemenyen og endre på vanskelighetsgraden. Dette stopper ikke resten av bandet dit fra å spille, noe som er svært viktig for å ikke ødelegge flyten i sangene.
Til tross for en rekke forbedringer i karrieremodusen er det fortsatt noen modi jeg savner fra tidligere spill. «Practice Mode» og «Score Duel» er to av dem. Disse forsvant etter Rock Band 2 og fansen har lengtet etter dem siden den gang. Det finnes heller ingen flerspiller over nett ved lansering, men det er ikke umulig at dette dukker opp senere. Noen ganger virker det som at Harmonix foretrekker å bytte ut modusene sine for hver utgivelse, og mangelen på gode erstatninger medfører at Rock Band 4 føles en smule tomt etter flere timers bruk.
Konklusjon
Rock Band 4 føles på mange måter som den ultimate Rock Band-opplevelsen. Eier man allerede sanger fra tidligere spill sitter man virkelig på en gullgruve, men de som er helt nye til serien får servert et litt svakt lydspor.
Men det har veldig lite å si på moroa. Rock Band 4 har en rekke forbedringer, og da spesielt de nye gitarsoloene som gir en innlevelse uten like. Opplevelsen er helt klart på sitt beste når man har en vennegjeng samlet, men det går helt fint å spille det alene.
Spillserien har kanskje ligget litt i skyggene de siste årene, men dens retur viser seg å være vellykket. Til tross for ømme fingre og vonde ledd etter flere timers spilling, er Rock Band 4 et spill som tilbyr mye moro.
Visste du at Guitar Hero 7 var under utvikling en gang?
Da eksperimenterte de med seksstrengs plastgitar og dynamiske konsertplasser »
