Qvadriga tar oss med tilbake til romernes storhetstid. De romerske lederne var noen av de første som virkelig forstod verdien av underholdning – derav begrepet brød og sirkus til folket – og de aller fleste større byer i det romerske riket hadde arenaer og veddeløpsbaner der tilskuerne ble servert spennende og ofte svært blodig underholdning. I Qvadriga er det du som står for denne underholdningen.
Konseptet er som følger: Du spiller sjefen for et team med gladiatorer, som skal prøve å vinne heder, ære og, selvsagt, rikelig med penger på kappløp med hestestridsvogner. Du starter med utrente gladiatorer, enkle vogner og ganske slappe hester, og får kun tilgang på baner i utkanten av det romerske imperiet. Gode resultater gir deg tilgang på pengene du trenger til å oppgradere teamet ditt og berømmelsen du trenger til å få tilgang på de mest kjente banene. Målet er å komme til Roma og konkurrere i selveste Circus Maximus.
Det virker kanskje ganske merkelig å lage spill basert på romerske gladiatorveddeløp, men konseptet er faktisk langt fra nytt. Det finnes blant annet flere brettspill basert på samme konsept, inkludert Circus Maximus, som Qvadriga åpenbart henter inspirasjon fra.
Todelt spill
Spillet er delt i to deler, en managerdel og en taktisk del som foregår under de individuelle veddeløpene. Managerdelen er enkel, men rimelig effektiv. Både hestene, kuskene og vognene kommer i ulike varianter med ulike egenskaper, og kombinasjonene er mange. Du kan velge om du vil satse på ting som hurtighet, stabilitet eller utholdenhet, eller litt av alt. Samtidig må du sjonglere litt. Disse veddeløpene er nemlig blodige saker, og det er sjeldent du kommer uskadd gjennom. Dermed lønner det seg å ha en bred stall, slik at du har gode reserver mens vogner repareres og kusker eller hester restitueres.
Det er også i denne delen av spillet at du reiser fra sted til sted. Du kan reise rundt i hele romerriket, men det koster flesk og det er heller ikke slik at du automatisk får innpass overalt. Skal du vinne må du imidlertid globetrotte litt, for det er kun ved å skaffe deg ære og berømmelse i flere av spillets regioner at du blir kjent nok til å få lov å konkurrere på den gjeveste arenaen av dem alle.
Mesteparten av handlingen foregår på banene, der du får direkte kontroll over kusken din gjennom et turbasert system. I utgangspunktet er mulighetene du får til rådighet ganske enkle. Du kan få hestene til å løpe raskere, opp til et visst punkt, eller bremse dem. Du kan også bruke pisken for å gi dem ekstra fart, men da risikerer du også å skade dem. I tillegg kan du skifte spor underveis. Velger du de innerste sporene får du kortere vei rundt svingene, men må holde lavere fart for å unngå skader eller til og med velt. Sist, men ikke minst, kan du angripe motstanderne ved å krasje i dem eller bruke pisken – eller sette deg i forsvarsposisjon slik at du unngår deres angrep.
Du har med andre ord ikke noe overveldende antall muligheter, men det viser seg raskt å være nok. Når du har motstandere på alle kanter og banen er full av vrakrester etter andres knall og fall blir det langt fra rett-frem å velge taktikk. Du må forsøke å gjette på hva de andre kommer til å gjøre, samtidig som du tenker minst ett trekk frem. Akkurat nå kan det være du tjener på å gi på med pisken, men hvis det betyr at du i neste tur havner i full galopp i den livsfarlige innersvingen, kan det være lurt å gjøre noe annet.
Mye å tenke på
Ved hjelp av smart manøvrering kan du sperre for motstanderne eller foreta dristige forbikjøringer, samtidig som du forsøker å frarøve dem idealsporet i svingene. Men de gjør det samme, og har du et par motstandere foran deg er det aldri klart hva de vil velge. Lite er så irriterende som å komme i full fart bare for å bli sperret av en mye langsommere vogn – og oppleve at hestene blir skadet i møtet. Skadde hester trekker dårligere, og hvis skadene blir store nok vil de rett og slett falle om og ligge som potensielle dødsfeller på banen.
Kuskene er heller ikke trygge. De kan bli drept av motstandernes angrep, eller oppleve at vognen faller fra hverandre eller velter i en sving. Om sistnevnte skjer kan de ofte holde seg fast i remmene, og bli hengende etter hestene. Reglene sier ikke noe om at vognen må være intakt for at du skal vinne, men jo lenger kusken skrapes mot bakken jo større er sjansene for at han blir drept. Samtidig er det jo ingen som bremser hvis de får sjansen til å knuse en hard rival under hesteklovene, så det er ikke helt risikofritt å slippe remmene heller.
Qvadriga er et engasjerende spill, og det er veldig tilfredsstillende å oppleve at smarte trekk leder til seier på banen samtidig som du gradvis pusler sammen et storteam med talentfulle kusker og godt utstyr. Flaks betyr en god del på banen, men ikke nok til at du ikke føler at du har mest å si selv. Det betyr at potensielt gode trekk ikke alltid belønnes, men dårlige trekk straffes til gjengjeld ganske konsekvent. Noen ganger kan omstendighetene frarøve deg vinnersjansene, men da flyttes fokus over på å karre i havn en grei plassering med kusk og hester i live – og det kan være utfordrende nok i seg selv. Det jeg ikke er så begeistret for er de tilfeldige hendelsene som skjer før et løp, for de er oftest bare irriterende.
Langsom start
Selv om det er mye rom for strategi og taktikk er det samtidig litt begrenset hva du får til i starten, før du får tilgang på gode og spesialiserte kusker, vogner og hester. Dette gjør den første delen av kampanjen tammere enn den siste, og mange av de tidlige løpene fremstår til en viss grad som kjedelige transportetapper. Dette er spillets største problem. Når du har spilt noen timer blir det langt mer engasjerende, men med det store utvalget spill på markedet i dag er det slett ikke gitt at spillere flest vil ofre de timene det tar å komme forbi den første bakketoppen. En mer kompakt kampanje hadde generelt vært positivt, da det også tar litt for lang tid å nå den populariteten du trenger.
I tillegg synes jeg grensesnittet kan være overraskende vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, noe som er merkelig med tanke på at dette egentlig er et veldig enkelt spill. Jeg savner en bedre øvingsdel og mer informasjon i de ulike skjermene. Det tar nemlig en liten stund før ikonene og symbolene synker inn.
Presentasjonen ellers har jeg ikke så mye å si på. Dette er ikke noen grafisk perle, men til gjengjeld er grafikken god til å gi deg informasjon når du endelig har memorisert alle variantene av kusker, vogner og hester. Banene er også markant forskjellige i utseende. Spillet har også gode lydeffekter – publikum jubler når du nærmer deg mål, og de blir selvsagt fra seg av begeistring om noen skulle være så uheldige å miste livet på banen. Du kan ofte høre om det skjer en ulykke et annet sted på banen, og da lønner det seg raskt å finne ut hvor slik at du slipper å styre hestene dine rett i et vrak rundt neste sving.
Konklusjon
Qvadriga er et enkelt og vanedannende strategispill. De tydelige brettspillrøttene betyr at mange elementer abstraheres og forenkles, så ikke forvent noen dyp, Football Manager-aktig simulering av detaljer. Her kan du kjøre et race på fem minutter og så legge spillet bort igjen om du så ønsker. Røttene fra brettspillenes verden betyr også at spillet har et større element av flaks enn mange andre strategispill på datamaskinen, men det gjenspeiler for så vidt de kaotiske tilstandene i virkelighetens hippodromer godt. Omstendigheter utenfor din kontroll kan ofte ta fra deg vinnersjansene, men eventuelle katastrofer er det vanligvis dine egne valg som er ansvarlige for.
Dette er ikke noe storspill som vil hekte deg i time etter time, men det er et artig lite mellommåltid mens du venter på neste spillhøydepunkt. Dessverre starter det litt tregt, og du må regne med å spille en stund før du får tilgang på de verktøyene du trenger for å virkelig ha det moro som gladiatortrener. Når det skjer blir til gjengjeld opplevelsen ganske så engasjerende, og man ender raskt opp med å sitte lenger enn planlagt.
Qvadriga kom opprinnelig ut til PC tidligere i år, men vi trekker det frem nå i forbindelse med lanseringen på Steam. Det har også nylig blitt lansert for iPad og Android-baserte nettbrett. PC-versjonen er forøvrig billigere om du kjøper den direkte fra utgiver, og du får både Steam-nøkkel og Steam-fri versjon.
