Folkefinansiering har gitt oss det ene toppspillet etter det andre. Særlig har nok nostalgikerne blant oss fått mye å glede seg over, med gjenoppliving av gode, gamle rollespill, turbaserte spillmekanismer, eventyrspill og massive romspill. De særeste av oss mener imidlertid at også bilspillene var bedre før, og det satte Slightly Mad Studios seg som mål å gjøre noe med. Folkefinansieringskampanjen for Project CARS dro da også inn godt over tre millioner dollar, så det er åpenbart en viss etterspørsel.
Det kommer stadig ut bilspill, så hva får folk til å kaste penger etter et slikt prosjekt? Det finnes rikelig med spill med fete biler, masse action og lav terskel. Både rene arkadespill og hakket mer realistiske tilnærminger som Forza og Gran Turismo. På den andre siden har man rendyrkede simulatorer med voldsom lærekurve og gjerne lite fokus på totalopplevelsen utover å simulere så mange systemer så realistisk som mulig. Project CARS gir oss det beste fra begge verdener: En omfattende, troverdig og dyp racingopplevelse i ei pakke som er så lekker og strømlinjeformet at en nesten skulle tro det var et studio med betydelig større økonomiske muskler som stod bak.
Imponerende kjørefølelse
Dersom du vil hoppe rett inn i de feteste bilene kan du selvsagt gjøre det, både i enkeltstående løp og i flerspiller. For den som foretrekker en viss progresjon er imidlertid karrieremodusen et mer naturlig sted å begynne. Her får du velge mellom en rekke forskjellige serier, og hvis du gjør en god jobb i en av disse får du kanskje tilbud fra et lag om å kjøre heftigere doninger neste sesong. Slik kan du jobbe deg oppover, og karrieren som kanskje startet i en Ford Focus eller gokart kan føre deg gjennom et rikt utvalg av utfordringer til du til slutt kanskje tar steget opp i LMP eller Formula A, spillets Formel 1-inspirerte serie. Noen ganger i løpet av en sesong kan du også bli invitert til å delta på løpshelger og mindre serier med andre biler, slik at hver enkelt sesong også byr på litt variasjon.
Mellom løpene får du beskjeder fra laget ditt om hvor fornøyd de er med innsatsen, du kan også lese hva fiktive tilhengere skriver om deg i en Twitter-aktig strøm. Det kan knapt sies å være essensielt, og det blir fort gammelt, men det bidrar kanskje litt til å skape et inntrykk av en viss kontinuitet i karrieren. Noe som ikke fungerer like godt er kalenderen som karrieredelen er bygd opp rundt, her finner du løpene du kan delta i, men det er ikke alltid spesielt oversiktlig. Det kan også være litt utfordrende å forholde seg til invitasjoner fra de forskjellige lagene. Det er ikke alltid så lett å vite hva slags racing som skjuler seg bak navnene på seriene, og stort mer informasjon har du ikke tilgjengelig når når du må bestemmer deg.
For å sikre en troverdig følelse på bilene har blant annet Ben Collins, tidligere kjent som The Stig, vært aktiv med innspill under utviklingen. Disse kommentarene er gjort tilgjengelig, og byr på spennende innsikt i utviklingen og tankegangen bak fysikkmotoren. Resultatet er upåklagelig. Det er ikke nødvendigvis slik at Project CARS simulerer hver eneste detalj mer nøyaktig enn de andre simulatorene, men kjørefølelsen og totalopplevelsen er virkelig imponerende. Spillet favner over et massivt spekter av kjøretøy, og uten å kunne skryte på seg å ha prøvd mange av disse i virkeligheten virker de unike og troverdige i oppførsel. Alle som har kjørt gokart vil for eksempel kjenne igjen den karakteristiske hoppingen gjennom svingene som forårsakes av stiv bakaksel og kort akselavstand.
Spillet gjør også et forsøk på å levere riktig regelverk til de forskjellige seriene. Det betyr at noen konkurranser har obligatoriske depotstopp, noen har rullende start, kvalifiseringsreglene varierer, og så videre. Her er det sjelden snakk om å hoppe rett inn i løpene, dersom du spiller på en fornuftig vanskelighetsgrad kan det være helt essensielt å gjøre det godt på kvalifiseringene.
Rikt på detaljer
Hvis du vil ha det så realistisk som mulig kan du kjøre treninger, kvalifiseringer og selve løpet i virkelig lengde, men du står fritt til å justere varigheten til det nivået du trives best med selv. Vanskelighetsgraden kan også justeres fortløpende. De datastyrte motstanderne kjører relativt jevnt og godt, men kan oppleves som i overkant aggressive. Det kan også virke som de er mistenkelig gode til å kjøre i dårlig vær. Her er det ingen mulighet for å spole tilbake tiden hvis du tabber deg ut, og motstanderne venter definitivt ikke på deg, så det kreves altså konsentrasjon fra ende til annen. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet kan ødelegge løpet fullstendig, og om du er riktig uheldig kan en kant rive av et hjul eller plagingen din av motoren knekker den fullstendig.
I alle slike spill ligger mye av gleden i å forbedre teknikken og slipe rundetider, men alle som følger med på racing vet at det er mer som påvirker resultatet enn som så. Project CARS har for eksempel et dynamisk værsystem, og du har ikke lyst til å kjøre lenger med slicks i regnet på Nürburgring Nordschleife enn strengt nødvendig. Om dekkene passer til forholdene må du uansett ta hensyn til at temperaturen i dem forandrer seg, og at de blir slitt. Dette virker tydelig inn på veigrepet og dermed rundetidene. I kortere løp trenger du naturligvis ikke å bekymre deg for dekkslitasje og bensinfylling, men i langløp blir det desto viktigere.
Tiden kan selvfølgelig akselereres, så et 24-timers løp kan simuleres på ønsket tid med dynamisk døgnsyklus, væromslag, akselerert dekkslitasje og det hele. Det er ikke bare intenst, det er griselekkert. Når skylaget sprekker opp og de første lysstrålene finner veien mellom grønne løv og ned på den våte frontruta og sølepyttene på veien foran deg, er det nesten så en glemmer at det bare er et spill. Bilene er ekstremt detaljerte, både utvendig og innvendig. Asfalten ser i seg selv lekker ut, men når den fylles av bremsespor, løsrevne dekkbiter eller gradvis blir våtere i et regnvær er det til tider nesten fristende å kalle det fotorealistisk. Lyset forandrer seg med skylaget og varsler deg om at det snart kan være på tide å finne frem regndekkene.
Ratt og pedaler gir den beste opplevelsen
Lydene bidrar også til å suge deg inn i opplevelsen. Motorene låter brutale og autentiske, og det er helt åpenbart at de er hentet fra de virkelige bilene. Det har de faktisk klart så godt at jeg opplevde å kjenne igjen en bil jeg har sett på bane i virkeligheten på lyden alene. Her er det bare å skru opp volumet, klamre seg fast til rattet og nyte.
For du bør virkelig vurdere å investere i et godt ratt om du ikke allerede har det. Project CARS kan nytes med kontroller, og hvis du aktiverer «traction control» og ABS bør du da være i stand til å håndtere selv de mest brutale bilene, men for den fulle racingopplevelsen er det selvfølgelig ratt og pedaler som gjelder. Her støttes alt av populære alternativer. H-gir føles riktig for enkelte klasser, og egen clutch-pedal er unektelig hendig, men ikke noe du absolutt må ha hvis budsjettet er begrenset. Utviklerne har tilgjengeliggjort et applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt, slik at andre kan lage apper som henter instrumenter og annen informasjon fra spillet og viser dette på for eksempel et nettbrett. I tillegg støttes systemer som TrackIR. Resultatet er at dette spillet egner seg både for den som vil sitte i sakkosekken med en kontroller og for de som vil bygge en fullverdig cockpit med flere skjermer, instrumentpaneler og så videre.
Noen vil sikkert savne flere lisensierte biler. Her finner du dårlig med Nissan Skyline, Toyota Supra og en håndfull andre merker som gjerne er overrepresentert i serier som Forza og Gran Turismo. Men så er da heller ikke dette et spill for deg som vil oppgradere biler, style dem eller utvide din egen garasje. Kanskje hadde det vært fornuftig å skille mellom bilspill og racingspill. Project CARS faller utvilsomt i sistnevnte kategori. Som et resultat av dette fokuserer bilutvalget på ikoniske racingbiler. Spennvidden er enorm og du finner helt sikkert noe du trives med, enten du foretrekker Caterham, en gammel Lotus Formel 1-bil eller kanskje en nyere LMP.
Skreddersy din egen opplevelse
For å ha noe passende til alle disse seriene er baneutvalget massivt. Hovedtyngden ligger nok på europeiske baner, både store og små, men viktige baner fra alle verdenshjørner er på plass. Noen få veistrekninger har også fått innpass, det samme har en håndfull gokart-baner. Her går du ikke tom for kombinasjoner med det første. Det er sikkert en grunn til at Formel-biler ikke pleier å kjøre fra A til B på landeveier, men her er det ingenting som hindrer deg fra å prøve likevel.
Frihet til å velge din egen opplevelse står i det hele tatt sentralt i spillet. I karrieredelen får du velge mellom et godt utvalg serier fra første øyeblikk, i enkeltløpsmodusen og flerspillerbiten kan du kombinere regler, biler og baner etter hjertens lyst. Som seg hør og bør i en simulator kan du også stikke nesa dypt inn i bilenes innstillingsmuligheter og tilpasse dem akkurat slik du ønsker. Spillet fremstår rett og slett som en plattform for racingmoro, og Slightly Mad Studios tar sikte på å utvide menyen jevnlig i form av nedlastbart innhold. Etter spillets flere forsinkelser har vi blitt lovet en månedlig bil gratis som plaster på såret, men det meste vil trolig koste penger. Det er det mulig å leve med når spillet føles så komplett som dette gjør ut av esken.
Foruten karrieredelen har ikke spillet noe fokus på sesonger, det er løpshelger som er enheten. Det gjelder også i flerspiller. Det hadde vært greit å kunne organisere serier med poengberegning over flere løp, men i stedet må man sette opp en løpshelg av gangen. Lobbysystemet er i det hele tatt litt knotete, og det er begrenset hva som kan endres på etter at serveren er satt opp og spillere invitert. Situasjonen er likevel bedre enn på Xbox One-versjonen hvor lobbyen er fjernet helt til fordel for tilfeldig sammensatte konkurranser. Etter sigende etter krav fra Microsoft. Uansett plattform skulle vi gjerne hatt mer informasjon etter løpene, at noe så elementært som spillernes rundetider ikke listes opp er besynderlig. Dette burde være en filleting for utviklerne å fikse, og bør prioriteres i en oppdatering.
Konklusjon
Project CARS er massivt, griselekkert, realistisk og relativt greit å komme igang med. Det er få, om noen, spill fra denne siden av årtusenskiftet som har formidlet følelsen av å virkelig ta del i en løpshelg like godt.
Dynamisk værsystem og døgnsyklus er viktige bidrag, og er funksjoner vi vi ikke har vært bortskjemte med på en stund. Det er fortsatt litt småplukk å ta tak i, spesielt kunne vi ønske oss bedre flerspillermuligheter. Likevel fremstår Project CARS som et svært fengslende spill. Bare-en-runde-til-faktoren er skyhøy, og det samme er mestringsfølelsen når bremsepunktene begynner å sitte.
Er du på jakt etter et spill som lener seg tyngre på arkadesiden av skalaen kan du sjekke ut Forza Horizon 2.
