Man kan ikke unngå annet enn å skryte av Konami og deres satsing på Pro Evolution Soccer-serien. Til tross for at flere og flere har konvertert til erkerivalen FIFA, har ikke de japanske utviklerne mistet motet.
Og det er faktisk veldig viktig. Ikke bare fordi de to seriene presser hverandre til å komme opp med nye ideer, men også fordi de tilbyr noe særegent hver for seg. Fokuset i PES 2016 ligger alltid på fotballen, og få ganger har den vært bedre.
LES OGSÅ: FIFA 16 er det beste spillet i serien »
Dynamisk fotball
Den første kampen min var mellom Barcelona og Juventus på selveste Camp Nou. Mens lagene sto i gangene, klare til kamp, kunne man høre tilskuerne brøle for harde livet på tribunene. Stemningen var på topp, og enda bedre skulle den bli da spillerne marsjerte inn på banen.
Dommeren blåste i fløyta og kampen var i gang. Messi og Suarez startet showet med en kort pasning mellom hverandre, før ballen ble sentret bakover til forsvaret. Midtbanemaestroen Iniesta beordret lagkameratene sine mens han løp til ledige rom gang etter gang. Etter noen få minutter, befant Neymar – spillets frontfigur – seg alene på venstrekanten, mens en motspiller nærmet seg fra den ene siden. Løpsmaskinen Rakitic fulgte etter og satte spilleren ut av balanse med noen harde skulderangrep. Det var nå fri bane til mål, og etter et lekkert finesseskudd i borteste hjørne sto det 1-0 på resultattavla.
Opplevelser som dette skildrer årets utgave av PES svært godt. Det aller meste er forbedret fra i fjor, og da spesielt fysikken som ofte ble beskrevet som nærmest ikke-eksisterende i PES 2015. Fotball er tross alt en sport bestående av harde taklinger og dueller, og dette har derfor blitt lagt enda større vekt på i årets spill. Den nye fysikkmotoren gjør også kampene mer uforutsigbare, fordi man aldri kan forutsi hvem som vinner en duell på grunn av tilfeldigheter som spiller inn.
Tyngden og presisjonen i pasninger og skudd er mesterlig balansert. At Konami har gjort hjemmeleksa når det gjelder det å skape virkelighetsnær fotball er det ingen tvil om. Lite av det som skjer på den grønne gressmatta føles unaturlig, og eventuelle feil fra utespillerne kan ikke klandres på noen andre enn deg selv. En annen positiv side med PES 2016 er at spillere virker til å være i bevegelse til enhver tid, slik at kampene blir mer dynamiske.
PES 2016 tar i bruk Fox Engine, mest kjent som spillmotoren i mesterverket Metal Gear Solid V: The Phantom Pain. Det fungerer overraskende bra, med gode ansiktsbevegelser og kroppsanimasjoner som gir ekstra liv til kampene. Noen spillere mangler et par detaljer, men det er ikke akkurat vanskelig å gjenkjenne dem.
Konami har skrytt stort av det forbedrede værsystemet før lansering, og det leverer som forventet. Hvis en kamp spilles under tungt regnvær vil ikke bare banen merke det, men også spillerne. Forsvarsspillerne blir mer forsiktige for å unngå å skli og ballen blir vanskeligere å drible med.
Som i tidligere utgaver, mangler Konami lisensene til flere lag og ligaer. Det kan derfor føles svært uvant å hoppe fra FIFA til PES og finne laget North London i stedet for Arsenal. Til gjengjeld har serien rettighetene til blant annet Champions League, og selve presentasjonen av denne legendariske turneringen er meget autentisk. Den berømte hymnen gir meg like mye gåsehud som når jeg hører den fra en ekte TV-kamp.
Ikke feilfritt
Et av FIFAs sterkeste kort i år er det renoverte forsvarsspillet, noe jeg gjerne skulle sett at PES hadde blitt inspirert av. I en kamp kan det stå null i antall baklengsmål når klokka har nådd 90 minutter, mens i en annen en har keeperen måttet plukket fem baller fra nettet i løpet av like lang tid. Noe av skylden ligger antageligvis også på målvaktene, og ikke bare forsvarsspillerne. Det virker som at hvis man ikke har en keeper på over 80 i kvalitetspoeng, så vil selv de enkleste skudd finne veien til nettmaskene. Lite kan gjøres for å forhindre det, bortsett fra å sette inn en keeper som er hakket bedre enn gjennomsnittet.
Til tross for magiske øyeblikk på banen, er ikke alt utenfor like godt gjennomført. Årets kommentatorer Peter Drury og Jim Beglin gjør en forferdelig dårlig jobb, slik at det hele ender nesten opp som tragikomisk. Bortsett fra å skrike ut navnet til målscoreren gjør de svært lite for å tilføye spillet ekstra stemning. Bedre blir det heller ikke av at de ofte henger flere sekunder etter handlingene på banen. Går du fort lei av disse kommentatorene, så er det ingenting som stopper deg fra å skru ned volumet. Lydene fra tribunene gir uansett mer innlevelse enn noe annet.
Inkonsise dommere finner man også i årets spill. Fløyta blir brukt altfor lite, til den grad til at det virker som at det er lov å brekke begge beina til motstanderen uten å måtte motta en advarsel. Dette gir utvilsomt mer flyt i spillet, men det ødelegger gradvis det realistiske bildet resten av spillet har malt.
Det skal sies at disse feilene ikke ødelegger PES 2016 på noen slags stor måte. Jeg la selvfølgelig merke til dem fra tid til annen, men ingen av dem spolerte den gode tiden jeg hadde med spillet.
Mange måter å spille på
Konamis svar på EAs Ultimate Team, myClub, har fått noen forbedringer i 2016-utgaven. Her kan man sette sammen et lag av spillere fra hele verden, for å så spille mot enten datamaskinen eller mot andre personer over nettet. Måten man får tak i disse spillerne er gjennom et slags «lotteri». Det unike med denne modusen er at spillernes ferdigheter oppgraderes jevnlig ut ifra deres prestasjoner på banen. En lavt rangert spiller trenger nødvendigvis ikke å være det for alltid, og dette kan over tid gjøre reservespillere om til viktige brikker i laget ditt.
Den andre store modusen er Master League, hvor man trer inn i rollen som treneren til et selvvalgt lag. Forsiden til denne modusen har blitt redesignet til slik at den minner veldig om Football Manager-spillene, noe som ikke er dumt i det hele tatt. De som er vant til å spille den tilsvarende modusen i FIFA-serien vil mest sannsynlig merke mange likheter, men også visse forskjeller. Lagmoralen er svært viktig og økonomien er noe man bestandig må passe på. Karrieremodusen i PES 2016 føles på mange måter mer omfattende i forhold til sin hovedkonkurrent.
Hvis man ikke er interessert i å bruke store deler av tiden sin på de to sistnevnte modusene, kan man selvfølgelig spille enkeltkamper over nett. Ser man bort ifra de kronglete pausemenyene som man må gå gjennom for å bytte ut spillere underveis i en kamp, opplevde jeg få problemer under kampene.
Konklusjon
Etter å ha spilt både FIFA 16 og PES 2016, sitter jeg mest fornøyd igjen med sistnevnte. Er du ute etter presentasjonen av sporten velger du FIFA-serien, men hvis du lengter etter selve fotballfølelsen kan jeg ikke anbefale noe annet enn PES 2016.
Jeg storkoser meg med forbedringene i både kampene og i de forskjellige modusene. Hovedfokuset er på selve fotballen, noe jeg tror de aller fleste vil sette stor pris på. Spillet har sine problemer, men ingen av dem er så store at de ødelegger moroa.
Årets PES-utgave er det beste på lang tid, og Konami kan endelig klappe seg selv på skulderen. Hvis neste års spill går i den samme retningen som 2016-utgaven kan vi fort være vitne til en gullalder innenfor fotballspill.
