Januar er som regel en avslappet og småkjedelig måned for oss som lefler med dataspill på fritiden. Det hele faller liksom midt mellom novemberstress og marskaos, og igjen sitter vi med restemat fra året før, noe som i og for seg ikke er så verst det heller.
2015 ville det derimot annerledes, og i løpet av årets første måned fikk vi servert et knippe gode spilltitler, hvorav svært mange viste seg å være relanseringer av både gamle og nye spill. Nyversjonene av Grim Fandango og Saints Row IV var blant de som imponerte oss mest, mens både Resident Evil og Fahrenheit vendte tilbake i mer eller mindre oppusset form.
Sist på den velkjente listen finner vi Heroes of Might & Magic III – HD Edition, en restaurert utgave av et av tidenes mest anerkjente strategispill. Har klassikeren tålt tidens tann?
Game of Thrones uten pupper
Heroes III var på ingen måte unikt da det ble lansert i 1999, men det var noe unektelig sjarmerende og selvsikkert ved måten spillet skred fram. Systemene i bruk var mye de samme som preget både det første og andre spillet i serien, med bybygging, monsterslagsmål og et turbasert verdenskart full av feller og farer i førersetet. Gjennomførelsen og presentasjonen var likevel flere hakk over det som ble levert i forgjengerne, og som et resultat falt mange pladask for Heroes III.
Når Ubisoft nå lanserer en HD-utgave av det allerede 16 år gamle spillet, er det med et nytt malingstrøk og en fersk nettdel på kjøpet, men utover dette har lite forandret seg. Dette trenger derimot ikke å være noe negativt, da originalen som sagt er et meget staut og pålitelig strategispill.
Eventyret finner sted på det magiske kontinentet Erathia, hvor den ledende kongefamilien sliter med å holde på makten. Derfor vil følgelig alt og alle kjempe om den myteomspunnede tronen, og resultatet er en rekke spesifikke scenarioer som pusser åtte ulike folke- og monsterslag på hverandre.
Åtte er et viktig nummer i så måte, for HD-utgaven av Heroes III kommer uten spillets to utvidelsespakker, som blant annet tilførte en ekstra spillerfraksjon. Her skylder Ubisoft på at de har rotet bort det nødvendige materialet som trengs for å pusse opp utvidelsene, men dette er likevel surt, ja, kanskje det som skuffer aller mest med HD Edition. Personlig fikk jeg aldri testet det ekstra innholdet da jeg tuklet med Heroes III som ung, og jeg skulle gjerne sett at det var tilstede her. Akk, ja.
Samtidig er det masse innhold på plass her, med timeslange sekvenser, som mer eller mindre forteller sine egne små historier om slaget i Erathia. Sånn sett er det overhengende plottet ikke spesielt gripende, men bakgrunnen for konfliktene blir likevel presentert med en viss fantasy-bravur. Se for deg en litt tam utgave av Game of Thrones – mer fantasy, færre pupper.
Verden rundt på åtti klikk
Appellen ligger likevel ikke her, på samme måte som man sjelden kjøper Pokémon-spill for sine dype og intrikate personskildringer. Nei, magien ligger i spillbarheten, og det er utvilsomt her Heroes III har holdt seg aller, aller best.
Som tittelen tilsier dreier opplevelsen seg rundt de mange heltene som skjuler seg i Erathia, og hvordan disse klarer seg i duell med hverandre. Heltene hører til i byer man erobrer, byene kommer i mange former og fasonger, og samtlige har et særegent tema, med tilpasset utseende, musikk og monsterbefolkning. Hver by fungerer som et hovedkvarter, og det er her man rekrutterer nye helter og monstre, som man så tar med på reise rundt om i den aktuelle delen av Erathia.
Veien omkring på verdenskartet består av at man sender tilgjengelige helter ut på tokt, både for å sanke inn goder til landsbyen sin, men også for å oppdage hvor potensielle fiender holder til. Målet med reisen varierer fra kampanje til kampanje, men klarer man å utslette konkurransen går det som regel bra. Monstre sendes så ut i kamp mot stadig yppigere motstandere, og det hele sveises knallsterkt sammen til et velfungerende lappverk av spillsystemer, som egentlig ikke burde fungert så bra sammen som det de faktisk gjør.
Spillet holder stramt om sine fiktive tøyler, først og fremst ved å benytte seg av et turbasert system. På denne måten blir Heroes III mindre actionpreget og mer strategisk, noe som absolutt ikke er å fordra. Kanskje er det nettopp derfor spillet også fungerer så godt i dag – pek og klikk, ferdig snakka.
Pek og klikk – ferdig snakka.
Viktigere enn reaksjonsevne er valgene man tar, og hver eneste avgjørelse får konsekvenser, litt som i et digitalt og løssluppent sjakkspill. Eksempler på ting man må vurdere på stående fot kan være hvorvidt man skal gå til angrep på en gjeng brautende kumonstre, eller om man skal ta den lange veien rundt fjellet; hvor lenge skal du ruge på hæren din før du føler deg klar til å angripe fiendens festning; kan du ta deg råd til å rekruttere flere helter, eller bør du heller oppgradere bueskytterne dine?
Valget er ditt, og friheten til å gjøre stort sett hva man vil (innenfor fantasy-rimelighetens grenser), er blant Heroes IIIs største styrker. Man lar seg begeistre, rive med, og før man vet ordet av det leder man en hevnaksjon mot et nærliggende kongerike midt på svarteste natta.
Nytt av året
Flerspillerdelen gjør sitt for spillets suksess, og nytt i oppussingen er muligheten til å duellere med andre spillere direkte via Steam. Det er flott å ha denne muligheten tilgjenglig, og spesielt i møte med venner kan man ha mye moro over nett. Fremmede har derimot en lei tendens til å gjøre hva pokker de vil, og ofte blir man forlatt midt i en runde, fordi én kar plutselig måtte spise middag, hvorpå nestemann ikke gadd lenger, og så videre.
Muligheten til å spille åtte stykk sammen er likevel kjekk å ha, selv om man selvfølgelig er tryggest når flere spiller i tur og orden på samme skjerm – det er kanskje her Heroes III er på sitt aller beste.
Det audiovisuelle gjør seg på sin side godt hele tiden. Kunsten som preget opplevelsen i 1999 var sterk og vakker allerede den gang, og med et lite malingstrøk av høydefinisjon ser spillet flere hakk bedre ut. Forskjellene fra originalen er kanskje ikke av det atmosfæriske slaget, men ulikhetene er likevel store nok til at det er merkbart penere, tydeligere og klarere. Spesielt tydelig blir det hvis man sammenligner de to versjonene side om side (da selvfølgelig helst i fullskjerm når man spiller på egenhånd).
Overgangen til et verdenskart i full widescreen er også kjærkomment, mens mangelen på dette under kamper og i byer er noe skuffende.
Musikken er riktignok den samme gamle, men gud, for en musikk dette spillet faktisk har. Stemningsfullt og pirrende, vågalt og nøkternt, alt avhengig av hvor man befinner seg, hvilken by man besøker og hvordan situasjonen er akkurat der og da. Dette er toner man aldri glemmer, enten det er den mektige kjenningsmelodien til ridderbyen, de mystiske strengene som preger livet under jorden, eller hvilken som helst del av lydsporet.
Konklusjon
Heroes of Might & Magic III – HD Edition er nettopp det den utgir seg for å være, en HD-utgave av Heroes III. Intet mer, intet mindre. Spillet har fått en grafisk overhaling, som til tross sin subtilitet faktisk gjør en god del for at spillet ser hakket vassere ut, med nye figurmodeller og et verdenskart i widescreen. Forskjellene er ikke av det store slaget, men de ekstra detaljene og klarheten er gull verdt.
Nettdelen har også fått en liten oppgradering, og kan nå spilles med venner, fiender og familie direkte via Steam. Hvor aktuelt og nevenyttig det er å spille med ukjente er jeg dog litt usikker på, da man oftest ender opp alene mot datastyrte motstandere når ting først går ad undas. Da er det tygt og godt å spille sammen med kjenninger på samme skjerm, slik Heroes III er ment å spilles.
Ellers er det ikke mye som er nytt med denne utgaven av Heroes III, men er nå det så ille? Spillet som ligger til grunn for HD-oppdateringen fungerer fremdeles like godt som det gjorde for 16 år siden, med heltetrening, bybygging og strategiske kamper til krampa tar deg. Det er selvfølgelig litt skuffende at HD-versjonen ikke har fått følge av de to utvidelsespakkene som ble lansert i etterkant av originalspillet, men sånn har det altså blitt.
Dette, og mangelen på reelle nyheter, hindrer likevel ikke Heroes of Might & Magic III – HD Edition fra å være et fabelaktig spill, og har du fremdeles til gode å bryne deg på denne klassikeren bør du definitivt gripe sjansen nå.
Vil du finne et annet utløp for dine strategiske tendenser, kan det fort hende Endless Legend passer for deg. Ønsker du en litt mer moderne variant, skal visstnok Door Kickers være ganske solide saker.
