Jeg har et par kompiser som utelukkende spiller bilspill. Når vi vokste opp var det Gran Turismo som var kongen på haugen. Nå i senere tid har imidlertid Forza Motorsport vært spillet som dras fram når vi skal sette oss ned og kjøre biler vi ikke har råd til å kjøpe på ordentlig.
Jeg har trygt kunnet anbefale alle de tidligere spillene i serien, men ikke Forza 5 som kom samtidig med lanseringen av Xbox One. Det var et solid spill i seg selv, men falt ikke helt i smak siden det var overlesset med mikrotransaksjoner og en rekke andre ting.
Da er det godt at utvikler Turn 10 ser ut til å ha hørt på fansen. Med Forza Motorsport 6 viser de hvorfor denne spillserien er så populær.
Total kontroll
Karrieremodusen har alltid vært den jeg har spilt mest i disse spillene, og etter en kort innføringsdel der man kjører den nye Ford GT, forøvrig en helt vanvittig rå bil, var det denne modusen jeg satte meg ned med.
Her falt bilvalget på en mye mer ordinær Ford Focus ST, en litt frekkere versjon av bilen jeg kjører til daglig. Deretter var det rett ut på første bane for å teste kjerra. Selv om de store forandringene ikke merkes med en gang, tar det ikke lang tid før man kjenner at kjørefølelsen i Forza 6 er bunnsolid.
Ja, det har hundrevis av biler detaljert og nydelig gjenskap i spillform, og en grafikk man aldri har trengt å klage på. Det er likevel kjørefølelsen som til syvende og sist er viktigst i en bilspill. Akkurat der er Forza 6 det aller beste Turn 10 noen gang har laget.
Xbox-kontrolleren har aldri gitt meg så god tilbakemelding i et spill noen gang. Er du en av de som har tilgang til ratt og pedaler blir denne kjørefølelsen enda bedre. Man kan nærmest kjenne alle dumper og ujevnheter i veien på rattet, og alle bevegelser overføres til bilen på en meget god måte.
Dette er aller første gang jeg føler jeg har total kontroll på hva som skjer med bilen min til enhver tid. Skulderknappene gir deg konstante tilbakemeldinger på veigrepet, og du kan nesten kjenne når bilen er i ferd med å miste festet.
Man merker dette ekstra godt på de banene der regnet faller tungt. De tidligere spillene har også hatt regnvær, men denne gangen påvirker det kjøringen din. Veigrepet blir helt annerledes på våt asfalt, og rundt omkring på banen samler det seg vannpytter. Treffer du disse i høy nok hastighet kan det få katastrofale følger. Vannplaning er ikke noe å tulle meg, og man kan kjenne superbilen vri seg mot murveggen hvis to av hjulene treffer vanndammen i høy hastighet.
Det samme gjelder i svinger, og det eneste man kan gjøre er å improvisere og ta lange svinger rundt de mange dammene som ligger som dødsfeller på disse banene. Det er imponerende å kjenne hva Turn 10 har fått til med akkurat dette, og er noe jeg aldri har opplevd i et bilspill tidligere.
Det eneste jeg har å utsette på regn- og nattbanene er at de er statiske. Været forandrer seg ikke underveis og vannpyttene ligger på nøyaktig samme sted hver runde. Du vet også på forhånd at det på denne banen er det enten mørkt eller vått. Jeg skulle ønske det kunne skjedd dynamisk, og at de faktiske forholdene på banene hadde endret seg underveis i noen av løpene.
I tillegg til nevnte karrieremodus er det en rekke andre måter å spille, både på egenhånd og mot andre spillere via nettet. Ligasystemet er meget solid, der det tilpasser motstanderen til ditt eget nivå. Så langt jeg har erfart treffer de ganske bra på nivået. Jeg har vunnet bare litt oftere enn jeg har tapt, noe som kjennes ganske riktig ut.
Nettspillingen har så langt vært stabil, og det er sjelden lange ventetider på å finne et løp. Selv her kjører spillet silkemykt og helt uten ytelsesproblemer, selv på løp der 24 spillere deltar.
Hvem er den beste sjåføren?
Utover dette er det imponerende å se hvor flotte de ulike banene ser ut, og hvor lite det har å si på selve bildeflyten i spillet. Regndråpene på frontruten, gjenskinn på asfalt og våte biler ser rett og slett fantastisk ut. Forza 6 må være et av de peneste spillene som er laget. Publikum ser imidlertid fortsatt ut som papp sammenlignet med alt annet. Spillet holder også 60 bilder i sekundet så og si stabilt hele tiden, noe som er imponerende med denne mengden detaljer og over 20 biler samtidig på en bane.
«Driveatar» er også tilstedet i denne utgaven av Forza, og de fungerer ganske bra. Dette er de datastyrte motstanderne som lærer seg kjøremønsteret til andre spillere, og bruker oppsamlet data for å simulere motstandere i dine løp. De kan være i overkant aggressive til tider, men du kan justere på dette slik at de er mer tilpasset ditt eget nivå.
Det er ganske kult å måle seg mot andre spillere på denne måten, og det er helt klart at noen av mine venner er helt rå på visse baner. Når en «driveatar» kjører nærmest prikkfritt på Laguna Seca er det helt greit å komme på andre plass.
Det er imidlertid en liten ripe i lakken i karrieremodusen: det eneste kravet du får er å komme innenfor de tre beste i et løp. Dermed følger hvert eneste løp mer eller mindre den samme formelen gjennom hele modusen. Du starter midt i feltet, må passere en gitt mengde biler og havner på pallen. Greier du det er det rett videre til neste løp. Litt mer variasjon og fantasi hadde krydret opplevelsen av at det faktisk var en karrière man spilte.
De har prøvd å gi litt ekstra spenning med det de kaller «mods». Dette er kort du kan kjøpe for spillpenger som kan gi ulike pengebonuser, fordeler eller ekstra utfordringer i et løp. Det kan være bedre startposisjon, bedre grep eller en rekke andre ting. Dette systemet er overflødig, og det virker som noe utviklerne har implementert for å tømme litt av pengene man tjener i spillet.
Noen av utfordringskortene kan skape litt ekstra spenning i et løp, men i all hovedsak har jeg valgt å ikke bruke disse kortpakkene i det hele tatt. Det samme kan på mange måter sies om den casino-lignende premieringen som foregår når man går opp i nivå. Dette er det samme systemet vi har sett i Forza Horizon, som for første gang finner veien til Motorsport-serien. Her kan man vinne alt fra de dyreste bilene til en ganske kjip pengesum.
Det å få, bare ved å ha litt flaks, en eller flere av de aller råeste bilene i spillet bare ved å trykke på en knapp føles litt ut som juks. Det er så klart kult å ha de i garasjen, men følelsen av å kjøpe bilen med hardt opptjente penger hadde vært å foretrekke.
Konklusjon
Forza Motorsport 6 er et meget solid bilspill. Grafikken er som alltid nydelig, og alle de 460 bilene og 26 banene er detaljert gjenskapt i spillet. Ordet bilporno fortjener definitivt sin plass i dette spillet. De mange banene er varierte og gode, med både gamle, kjente baner fra tidligere spill i serien, samt 9 helt nye baner.
Karrieremodusen er, på tross av å være repetativ i målene sine, en god opplevelse. Spillet har i tillegg mange andre modi, samt flerspiller via nett eller med delt skjerm i sofaen om man skulle ønske det.
Det er likevel kjørefølelsen som bærer spillet, og som er grunnen til at Forza 6 er et så solid bilspill. Det simulerer kjøring på en nydelig måte, og gir deg gode tilbakemeldinger via kontrollen til Xbox One. Med ratt og pedaler blir dette selvsagt enda bedre, der følelsen overføres på en enda bedre måte.
Forza Motorsport 6 er ikke uten svakheter, men framstår som et av de beste spillene i serien.
Er du på jakt etter bilkjøring sammen med mer action, så kan kanskje Mad Max være et alternativ. Racing i en mer åpen verden får du i The Crew.
