Store norske leksikon slår knallhardt fast at «Fotball er den mest populære idretten i verden, både når det gjelder antallet utøvere og publikumsinteresse». Verden over lar mennesker seg fascinere av «det vakre spillet» som Pélé døpte det, og en av grunnene til dette er at det er uforutsigbart og at det frister med håp. Håp om at laget ditt skal vinne, håp om at man selv skal bli en stor stjerne, og uansett hvor bra eller dårlig det har gått tidligere så er det alltid en mulighet for at det skal bli bedre neste gang.
For de av oss som etter hvert har måttet innse at vi nok aldri blir den neste Cristiano Ronaldo tilbyr Football Manager et håp. Om jeg ikke kan bli en stjerne som spiller så kan jeg i hvert fall bruke mine mange år med fotballanalyse til å bli en glimrende manager. Hvis Nils Arne Eggen og Harry Redknapp kan få det til så burde vel jeg også ha en sjanse?
På mange måter er Football Manager den ultimate fantasien. Du kan sette deg selv i trenerstolen til nesten hvilket som helst lag i verden og få muligheten til å vise hva du er god for. Led Norge til EM-sluttspill, ta AC Milan tilbake til europatoppen, eller vinn serien med Rosenborg ti år på rad; mulighetene er endeløse.
Historisk sett er det de mange mulighetene og fokuset på å ha så korrekt informasjon som mulig som har gjort at fotballfans verden over bruker hundrevis av timer hvert år på denne spillserien. 2016-utgaven er intet unntak og utviklerne i Sports Interactive er påpasselige med å ikke rokke ved suksessoppskriften. Har du spilt et spill i serien tidligere vet du nøyaktig hva du får.
Hvem er du egentlig i Football Manager?
Et område spillet egentlig ikke har klart å ta et skikkelig oppgjør med er hvor grensen går mellom hvem du som spiller spillet er og hvem din digitale manageravatar er. Selv er jeg Marius Kjørmo, 31 år fra Egersund, med en fotballkarriere som ikke strekker seg høyere enn noen kamper for Ny-krohnborg langt nede i seriesystemet. Hvis Jurgen Klopp hadde takket nei til Liverpool-jobben er det fortsatt lite sannsynlig at de hadde ringt meg.
Derfor lager du en fiktiv figur når du starter spillet, og i år har de til og med gitt deg noen begrensede muligheter til å bestemme utseende ditt. Du velger også hva slags stil du har, en «hands on»-type med treningsdress og gode ferdigheter i å utvikle spillerne på treningsfeltet, eller en dresskledd kis med Armani-sko sko er mer veltalende på styrerommet. Du fordeler ett sett mer ferdighetspoeng som tilsynelatende har lite å si i spillet. Hele denne prosedyren føles litt teit og halvhjertet.
I dette tilfellet er jeg nok en tilhenger av slik serien håndterte dette før. Da laget man en manager med navn, fødselsdato og en eventuell fiktiv spillerkarriere, så ble ferdighetene fordelt over tid etter prestasjonene man gjorde. Dette var også litt rart og langt fra perfekt, men Football Manager er ikke et rollespill. Selv om Marius Kjørmo aldri ville fått lov til å lede Barcelona så spiller jeg likevel som om det er akkurat det som skjer. Det er det som er fantasien og et slikt avatarmellomledd virker unødvendig.
Underholdning eller realisme?
Noe av det mest underholdende i Football Manager er å hente nye spillere til klubben. Det er en mestringsfølelse både i å ha fått en god spiller til en fordelaktig pris, og å ha satset mesteparten av klubbens budsjett på en spiller og se ham bære laget i kamp etter kamp. Overgangssystemet er noe av det som fungerer best i spillet. Det er mange muligheter i forhandlingene og i årets utgave har spesielt låneforhandlingene blitt bedre. Klubber er nå mindre rigide og det er enklere å fremforhandle gode låneavtaler som begge klubbene tjener på.
Likevel er det noe med verdisettingen av spillere og villigheten deres til å bevege på seg som skurrer litt. Hvor mye en spiller er verdt baserer seg på en rekke ulike faktorer som spillerens egenskaper, form, alder og hvor lang tid han har igjen av kontrakten. I årets utgave er det en del spillere som virker overpriset, langt inn i det urealistiske.
Som Tottenham-trener solgte jeg Federico Fazio til Manchester United for 20 millioner pund i begynnelsen av spillet. Etienne Capoue, som gikk fra Spurs til Watford for rundt 6 millioner pund før sesongen, er verdsatt av spillet til 14,5 millioner pund. Ellers er landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred verdsatt til over 6, Micah Richards til 8 og Shinji Kagawa til 22 millioner pund.
Kanskje er det mer en indikasjon på at overgangssummer i fotballen har hatt en vill utvikling de siste årene, men disse summene stemmer ikke overens med virkelighetsbildet fra fotballen. Jeg finner det også pussig at spillere som ikke får spille fast på laget sitt er i overkant villig til å svelge kameler for å så spilletid. Toppspillere som Christian Benteke, John Obi Mikel og Dejan Lovren var alle klar for å gå ned en divisjon og spille for Hull City.
Et simulasjonsspill vil alltid være en balanse mellom ren fantasi og strengt virkelighetsnært. I denne utgaven føles det litt som om de har tatt et steg i retning av å løsrive seg mer fra røynda for å øke underholdningsverdien. Det er langt fra så markant som eksempelvis Championship Manager Norge på nittitallet hvor Strømsgodset og Lillestrøm kunne plukke verdensstjerner fra øverste hylle. I de fleste tilfeller er jeg en tilhenger av filosofien om at underholdning trumfer realisme, men i et spill som Football Manager setter jeg pris på at disse tingene er så nært som mulig det man kan oppleve i ordentlig fotball.
Kongen av informasjonsflyt
Ellers har utviklerne flikket en del på hvordan mengdene av informasjon som spilleren har til rådighet blir presentert. Her har Football Manager i mange år vært et lysende eksempel for mange andre dataspill. Enorme mengder data vises frem på effektive måter og det er sjelden du har vært mer enn et par klikk unna å finne ut akkurat det du ønsker. I år opplever jeg at spillet har tatt et lite skritt tilbake på denne fronten.
Mindre bruk av farger og klare skillelinjer mellom ulike informasjonsbokser gjør at tekst og tall flyter mer i hverandre. Jeg har aldri klart å bli klok på måten TV-kanaler som fokuserer på finansmarkedet viser tall og tekst på 14 ulike rullende bannere, og i Football Manger 2016 er det lett for å få litt av den samme opplevelsen. Det er mye som skal formidles og ikke alle de nye endringene er like vellykket. Blant annet bruker spillet en del figurer og symboler som ikke gir noen intuitiv mening.
I tillegg til den «normale» karrieremodusen byr også Football Manager 2016 på en del andre opplevelser. Den mer kompakte og mindre avanserte utgaven som tidligere har hatt navnet «Football Manager Classic» er nå omdøpt til «Football Manager Touch» og er ment til å kunne veksles mellom når du sitter med PC-en og når du er på farten. En annen modus lar deg prøve deg på ulike scenarier, men få av disse virker spesielt spennende. Utviklerne forsøker åpenbart å nå ut til spillere som bare ønsker å spille litt i ny og né, men jeg tviler på at de lykkes i stor grad med dette.
«Lag din egen klubb»-modusen lar deg, ikke overraskende, lage din egen klubb. Du kan plukke hvilken som helst klubb og endre hva som helst med den, med unntak av finansene og dets plassering i seriesystemet. Dersom du alltid har drømt om en angrepsrekke med Messi, Ronaldo, Lewandowski og Robben så er dette modusen for deg. Dessverre er systemet for å legge til spillere til din nye klubb alt for knotete og du får aldri god oversikt over lønnsutgifter. Det hele bærer preg av at denne modusen ikke akkurat et er satsingsområde for utviklerne.
Konklusjon
Det er veldig lett å sette seg ned og plukke på småting med Football Manager. Møtene med pressen kunne vært mer variert, interaksjonen mellom manager og spillere kunne bydd på flere muligheter og tusen andre ting kunne vært gjort annerledes. Likevel er Football Manager 2016 et fantastisk spill.
Ingen andre spill er i nærheten av å gi en like omfattende opplevelse av det å lede et fotballag, ingen andre sportsspill kan konkurrere hverken på bredde eller dybde, og knapt noen andre dataspill byr på den samme underholdningen når du spiller det igjen, og igjen, og igjen.
Endringene fra forrige års utgave er minimale og knapt merkbare for de som ikke følger serien tett, men spillet gjør akkurat det man forventer av den. Denne utgaven overrasker ingen, hverken positivt eller negativt, og leverer den beste sportssimulasjonen på markedet. I år som i fjor og året før der, like sikkert som at det kommer til å regne i Bergen og at Dovre fortsatt står støtt, så leverer Football Manager-serien et solid spill som kommer til å glede mange fotballentusiaster.
Det er ikke nødvendigvis enkelt å sette tallkarakter på et spill som gjør minimalt med tekniske endringer, selv om spillerdatabasen er godt oppdatert. Jeg har vurdert det slik at det i dette tilfellet er bra at de ikke har endret for mye, samtidig er det småplukk og en del forbedringspotensial som hindrer spillet fra å få full pott. Man må selvsagt selv gjøre en vurdering om det er verdt å betale for en ny utgave dersom man allerede har Football Manager 15. Jeg mener den oppdaterte spillerdatabasen er verdt å betale for, og at det er denne som gjør Football Manager til den glimrende opplevelsen det er.
