Det er ikke uvanlig med litt oppstartsproblemer når massive online rollespill lanseres. Serverproblemer, spillere som ikke får logget inn, masse feil og flere andre problemer er ting vi har sett med kjente titler som World of Warcraft, Age of Conan og Star Wars: The Old Republic.
Få spill har imidlertid fått en så lunken mottagelse som Final Fantasy XIV fikk for drøye tre år siden. Fansen hatet det, anmeldere slaktet det og salgstallene skuffet. Etter kort tid måtte Square Enix gå ut med en offentlig beklagelse av kvaliteten, samtidig som de kunngjorde at en de skulle utvikle en helt ny versjon av spillet.
Etter tre år var jobben gjort, og 27. august kunne Final Fantasy XIV: A Realm Reborn åpne sine servere for massene. Også denne gangen ble det litt trøbbel i starten. Lange køer og serverproblemer regjerte den første uken, og gjorde at mange spillere slet med å få testet spillet i det hele tatt. Problemene ble imidlertid løst, og endelig fikk man muligheten til å se om Square Enix hadde gjort en god jobb denne gangen.
I starten var det bare en
Som seg hør og bør starter man med å lage sin egen figur. Her kan man velge mellom fem ulike raser, samt et hav av muligheter til å sette sitt personlige preg på utseende til spillfiguren. Etter at kosmetikken er bestemt, kan du velge mellom en av åtte ulike klasser.
Alt er ganske tradisjonelt sammenlignet med andre spill i sjangeren. En klasse svinger en svær øks og en annen har sverd og skjold. Magikere i flere varianter finnes også, så alle burde greie å finne noe som passer. Det som likevel skiller Final Fantasy XIV: A Realm Reborn fra andre spill er hvordan klassesystemet utvikler seg.
Det er nemlig slik at du kan, hvis du ønsker, spille alle klassene opp til nivå 50 på samme figur. Og to klasser sammen kan kombineres til det spillet kaller en jobb. For eksempel valgte jeg å spille en «archer», en klasse som gjør skade på avstand med bue.
Da jeg så ble nivå 30 med den klassen, byttet jeg over til «pugilist» og fikk den opp til nivå 15. Dermed kunne jeg kombinere disse to, og kan da spille som jobben «bard». Alle de åtte klassene har sin jobb knyttet opp til den i kombinasjon med en annen klasse.
Plukk det beste
I tillegg til dette kan du bruke evner fra flere klasser utover den du kan kombinere jobben din med. Systemet innbyr til at du spiller lenge på samme figur, og investerer mye tid til å få den akkurat slik du vil ha den selv. Og skulle du ha bommet litt på klassen og jobben du valgte først, er det bare å bytte våpen og begynne på nytt med en annen klasse.
En av ulempene ved å starte en ny klasse med samme figur er at oppdragene du gjør, både de som tilhører hovedhistorie og sideoppdrag, ikke er der når du starter en ny klasse på nivå én. Første gang du jobber deg opp mot 50, som er høyeste nivå per idag, finnes det masse oppdrag å gjøre. Jeg kom meg i hvert fall opp til høyeste nivå uten å mangle ting å gjøre.
Det var da jeg startet min andre klasse at jeg merket hvor få historiedrevne ting det var å gjøre.
Det var da jeg startet min andre klasse at jeg merket hvor få historiedrevne ting det var å gjøre. Noen sideoppdrag var det å finne, spesielt i de to andre startbyene i spillet. Utover dette er man nesten nødt til å det ty til det spillet kaller «F.A.T.E» om og om igjen.
Dette er ulike typer hendelser som dukker opp rundt omkring i verden. Det er tilfeldig hvor og når det skjer, selv om man etterhvert greier å se et mønster i et gitt område. «F.A.T.E», en forkortelse for «Full Active Time Event», består av alt fra et stort monster som må drepes, mange små som kommer igjen og igjen, eller innsamling av ulike gjenstander. Når man greier målet får man erfaringspoeng basert på innsats. Denne måten å samle erfaringspoeng er så effektiv at det blir laget grupper som utelukkende gjør dette.
Repeterende kjedelig
Jeg trenger vel strengt tatt ikke poengtere at det er en repeterende, tankeløs og kjedelig måte å spille på. For de som vil ha maksimal effektivitet er dette dessverre den definitivt beste måten å skaffe nivåer på. Personlig liker jeg å blande flere ulike elementer, så får heller erfaringspoeng per time gå ned litt i bytte mot underholdningsverdi.
Det finnes en rekke ulike gruppeområder, der du sammen med tre andre skal takle tøffere fiender. Det er mange slike, spredt fra nivå femten og opp til 50, og de byr på mer utfordring jo høyere du kommer. Square Enix har også inkludert et verktøy som samler gruppen automatisk for deg, så du trenger bare melde deg i et køsystem, og fortsette med noe annet mens gruppen samles.
Gruppeinnholdet er noe av det jeg liker best ved slike spill, og A Realm Reborn skuffer ikke. Utfordringene er varierte, områdene er flotte og fiendene er virkelig noe å bryne seg på etter hvert. Har du en gruppe som ikke greier å samarbeide, er sjansen stor for at du ikke greier å komme deg til siste sjefskamp.
Utfordringer med venner
Kampsystemet er veldig tradisjonelt. Du låser deg inn på en fiende, og har et lite drøss av ulike evner og angrep du kan bruke. Regn med aktiv knappetrykking, rotasjoner for maksimal skadegjørelse og utnyttelse av hvert eneste sekund. Systemet er langt ifra like dynamisk og bevegelig som for eksempel Guild Wars 2, som er mer actionpreget og mobilt.
Utviklerne har imidlertid vært flinke til å variere fiendene, hvordan de angriper og hvor mye hensyn du må ta til omgivelsene dine. Dette gjelder spesielt i de mange gruppeområdene utover i spillet. Ikke bare skal du trykke på rett knapp til rett tid, du må også passe på posisjon, hva fiendene dine gjør og hvor medspillerne dine er.
Dessverre kan det noe stillestående, stasjonære systemet blitt litt vel repetativt i lengden. Det fungerer veldig bra, er godt skrudd sammen og det er mye å lære seg. Men jeg liker utviklingen sjangeren har hatt mot de litt raskere og mer dynamiske kampene noen spill har hatt. Jeg liker ikke at figuren min mer eller mindre låses fast til bakken når jeg skal bruke et magisk angrep.
Det er i de nevnte gruppeområdene den flotte grafikken får skinne. Alle angrep, være seg med sverd eller magi, skjer i en kakofoni av lyd og farger. Når det da er flere spillere som gjør dette på samme tid eksploderer nesten skjermen i alt som skjer. Fienden gjør sine ting, du gjør ditt mens alle kameratene dine skyter magiske piler, kaster iskuler og svinger store sverd i et stort, herlig kaos. På det mest intense er det umulig å skille det ene fra det andre.
Selv om det skjer såpass mye på samme tid har jeg opplevd veldig lite nedgang i ytelsen. Det skal skje veldig mye samtidig for at jeg skal merke noe fall i kvaliteten. Grafikken er uten tvil noe av det bedre som er gjort i denne sjangeren, og spillet ser veldig bra ut. Den er tro mot merkevaren, og det er mye i spillet som vil få Final Fantasy-fans til å nikke gjenkjennende for seg selv. De tre hovedbyene i spillet er flotte, og de mange store områdene du er innom i løpet av spillets gang er varierte og vellagde.
Derfor er det litt synd at alle sonene er delt opp av usynlige grenser overalt. Hvert område lastes inn separat, og dette ødelegger litt av følelsen av at dette er en stor verden man befinner seg i. For hver eneste overgang fra et sted til et annet må det lastes inn. Man får ikke den samme følelsen av størrelse som for eksempel i World of Warcraft, der man kunne løpe enormt langt uten å møte noen lasteskjerm. Utover dette er det en flott verden vi får servert her, med varierte miljøer og drøssevis med monstre man kan bryne seg på.
Konklusjon
Square Enix greide helt klart å lage et mye bedre spill på andre forsøk. De har tatt til seg tilbakemeldingene, og gjort et godt stykke arbeid.
Final Fantasy XIV: A Realm Reborn er imidlertid ikke et spill gjør veldig mye nytt i denne sjangeren. Utvikleren har spilt på det sikre, og det er lite i her som ikke er utprøvd allerede. Kampsystemet er sikkert, og fungerer veldig godt. Det kan likevel bli litt vel statisk i lengden. Da hjelper det at man har et drøss av ulike egenskaper og angrep å bruke, slik at man fint greier å finne sin egen, personlige spillestil.
Det finnes ingen mellomklasser, hybrider eller jobber som kan dekke ulike roller. Man har et kjøttskjold som står der framme, man har noen som gjør skade og man har en som leger kameratene sine. Oppsettet er veldig tro mot normen i denne sjangeren, og jeg skulle ønske flere utviklere turte å gå litt utenfor den vante boksen. Klasse- og jobbsystemet er det mest spennende med dette spillet. Det er et system jeg liker veldig godt, og som oppfordrer til å investere mye tid i spillfiguren din. Systemet er åpent for å prøve ut ulike spillestiler, og man kan plukke og hente litt fra alle de ulike klassene. Også her er det dessverre også minus. Det er veldig tydelig hvilke roller de ulike jobbene har i gruppeområder, og man blir veldig låst til én spillestil.
Gruppeområdene er utfordrende og morsomme. De første fungerer som en god innføring til denne typen områder, mens de man møter på senere i spillet er vanskelige og krever lagarbeid. Litt av moroa stopper dessverre når man kommer seg opp til 50. Da er det ikke så mye nytt man kan gjøre, og alt handler i bunn og grunn om å få litt bedre utstyr til din figur. Dette er velkjent i denne sjangeren, men det man har å velge blant i her blir fort kjedelig og repetitivt.
Alt i alt har Square Enix greid å stable et godt spill på beina etter fadesen med første versjon. Solid håndverk, god grafikk og et kampsystem som fungerer veldig bra gjør at Final Fantasy XIV: A Realm Reborn fremstår som et godt, om enn litt kjedelig og trygt spill.
