Den elskede FIFA-serien har hatt en tradisjon med det å tilføre nye ideer eller å drastisk endre på allerede implementerte spillmekanikker. I FIFA 15 stoppet det, men det var fortsatt det beste spillet i serien på flere år.
I årets utgave ønsker utviklerne å gjøre opplevelsen enda mer autentisk. Det skal faktisk føles som man sitter og ser på en kamp på fjernsynet. Dette har de aldri vært nærmere enn i FIFA 16.
Kvinnenes innmarsj
Den kanskje aller største nyheten er at kvinner entrer gressmatta for aller første gang. Det er riktig nok bare tolv kvinnelandslag inkludert, som blant annet USA, Tyskland og Sverige. Norge er ikke med av en eller annen grunn.
Man finner ingen gedigen forskjell i kvalitet mellom kvinne- og herrefotballen, noe som er utelatende positivt. Det føles faktisk veldig likt, med et nærmest identisk tempo og samme pasningsspill. Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett flere landslag inkludert, sammen med ulike toppserier, men tanken er fortsatt god og det vil helt sikkert satses videre på i årene som kommer.
Den andre store nyheten er justeringen av spillerbalansen. I tidligere FIFA-spill har man stort sett valgt ekstremt raske spillere, fordi det å løpe fra forsvarsspillerne har vært altfor lett. Med nye endringer i bevegelsesregisteret kan forsvarspillere enklere kontrollere motspillere, og følelsen av å være en hodeløs kylling er ikke der lenger.
En negativ bivirkning av det nye systemet er antall frispark som blir gitt. Spinkle angrepsspillere har lite å stille opp med mot sterke forsvarsspillere, og det ødelegger flyten til tider da dommeren bruker fløyta litt for ofte.
Taktiske valg som fungerer
Fotball er et først og fremst et lagspill, men i FIFA har man ofte har følt seg hjelpesløs fordi resten av laget ikke følger samme tankemåte som deg. Det virker nå som at samtlige lag endelig har forbedret kommunikasjonen mellom seg. For eksempel støtter midtbanen både angrepet offensivt og forsvaret defensivt til enhver tid. Dette gjør at individuelle spillere ikke skiller seg så markant ut som tidligere. Det er selve laget som gjelder, noe jeg har savnet sårt i tidligere spill i serien.
Et godt eksempel på dette fikk jeg da jeg spilte som Manchester United. Jeg hadde akkurat snappet opp ballen fra motstanderen i min egen banehalvdel. De fleste spillerne satset på å gå i angrep med en gang, men den dedikerte defensive midtbanespilleren – som da var Morgan Schneiderlin – posisjonerte seg blant midtstopperne for å få kontroll over situasjonen. Det er godt å se de taktiske valgene spillerne automatisk tar i forskjellige situasjoner.
Også motstanderen tar gode valg, og det er tydelig at EA har lagt mye arbeid i å forbedre den kunstige intelligensen. En ting jeg merket spesielt i fjorårsutgaven var hvor tafatte rivalene var når det gjaldt angrepsspillet. Ofte løp de til skudd- eller innleggsposisjoner, for å så snu seg og spille ballen tilbake igjen til forsvaret. I FIFA 16 er de mye mer på hugget, og bruker gjerne lang tid på spillerens banehalvdel.
Mer realistisk enn noensinne
Det er godt kjent at utviklerne bak serien ønsker å gjøre FIFA-opplevelsen så realistisk som mulig, og hva er mer realistisk enn menneskelige feil? Pasningssystemet i tidligere spill har virket svært automatisert, som om ballen gikk på autopilot mellom hver spiller, men i FIFA 16 er mekanismen endret slik at hver pasning krever mer presisjon. Spesielt i pressede situasjoner nytter det ikke å sparke ballen fremover og håpe på det beste – risikoen er stor, akkurat som i ekte fotball.
Alle kan lett ta feil valg i fotballspill, selv de mest erfarne. Ved å trykke inn den høyre spaken på kontrolleren får man opp en visuell guide som konstant gir deg tips til hva som er best å gjøre i den eksakte situasjonen. Ikke bare kan dette være nyttig for nykommere til serien, men også for ringrever som vil bli enda bedre.
Derimot er det ekstremt frustrerende at den tradisjonelle pilen som peker på hvilken spiller som blir styrt har for vane å gjemme seg. Forsvarsspill blir av den grunn fort klønete fordi man av og til ikke har snøring på hvem man faktisk styrer.
Noen problemer har nærmest blitt en fast tradisjon i FIFA-spillene, slik som spillere som rett og slett ikke følger med fordi han eller hun sutrer over en dommeravgjørelse som har skjedd sekunder tidligere. Et annet problem er at headinger omtrent bestandig blir mål. Det å vinne en hodeduell mot en litt over gjennomsnittet høy spiller er nærmest umulig. Man skulle kanskje tro at disse feilene hadde blitt fikset i FIFA 16, men de gjentar seg støtt og stadig.
EA Sports har i en rekke år vært innehavere av utallige lisenser, og det er kanskje derfor mange foretrekker FIFA til fordel for hovedkonkurrenten PES. Presentasjonen, spesielt av den engelske ligaen, er imponerende realistisk. Det føles som man faktisk ser på en direktesending. Det eneste som trekker litt ned på opplevelsen er at kommentatorene ofte snakker ut av kontekst. Dette er noe vi har blitt vant med gjennom årene, men jeg skulle gjerne ha sett at utviklerne endelig kunne fikse på slike åpenbare feil.
FIFA 15 var et stort steg når det kom til spilleres ansikter og bevegelser, og nå er de blitt enda bedre. De mest berømte spillerne får selvfølgelig mer spesialbehandling når det gjelder detaljnivå på kroppene deres, men stort sett er samtlige spillere noenlunde like som i virkeligheten. Det er noe imponerende med å se det lange håret til favorittspilleren din flagre i vinden fra avstand.
Forbedringer på flere moduser
Flerspillermodusen Ultimate Team har i løpet av de siste årene blitt den desidert største delen av FIFA-spillene. Mens FIFA 15 ga deg muligheten til å låne stjernespillere i en håndfull kamper, introduserer FIFA 16 den nye modusen FUT Draft. Her får man velge én spiller fra et utvalg av fem i hver posisjon, og målet er å sitte igjen med et godt sammensatt og balansert lag. Jo bedre spillerne kjenner hverandre, jo bedre spiller de sammen. Man kan bruke et lag i opptil fire kamper, og ved å vinne mottar man penger som kan brukes til å kjøpe spillere, trenere og gjenstander fra overgangsmarkedet.
Det er godt at FUT Draft er ikke like tidskrevende som den vanlige delen av Ultimate Team. At det er så tilgjengelig passer fint for dem som ikke er interessert i å bruke flere timer på å sette sammen et lag.
Til tross for at Ultimate Team-modusen har tatt over mye av spillets hovedfokus, står den klassiske karrieremodusen igjen som en favoritt for mange. Den har mildt sagt gått i glemmeboken de siste årene, men i FIFA 16 får man muligheten til å dra på turneer i utlandet før sesongen starter for fullt. Ikke bare gir det muligheten til å måle kvaliteten i laget ditt før sesongen settes i gang, men det gir også ekstra kroner i klubbkassa.
Et problem jeg stadig har opplevd i karrieren min som profesjonell FIFA-trener er at ikke alle spillere utvikler seg slik man ønsker. Ved å utføre individuelle treningsøkter med fokus på en spesiell ferdighet, kan spillere mer gradvis forbedre teknikken sin. Verdien på spillerne vil også øke, og dermed blir det fortere aktuelt å selge dem. En nokså enkel, men fin tidsfordriver.
Konklusjon
Jeg har prøvd samtlige FIFA-spill de seneste årene, men svært sjelden har jeg vært så fornøyd som det jeg er med årets utgave. Den største fordelen med FIFA 16 er at det ikke føles så urettferdig ut som før.
Til tross for en del endringer i det grunnleggende, er spillet lett å komme inn i. For dem som har spilt mye av tidligere utgaver kan det likevel ta litt tid å få kontroll over de nye systemene. Mye er annerledes, men endringene er absolutt verdt det.
FIFA 16 er uten tvil det aller sterkeste spillet i serien så langt, samtidig som det er ganske frustrerende å se hvor mye bedre det kunne blitt hvis alle feilene ble fikset. Dette er et spill alle fotballelskere bør unne seg.
