Våren er her igjen, og med det får vi nok en utvidelse til Europa Universalis IV. Rett før jul reiste vi dypt inn i steppelandskapet i Kaukasus med kosakkene, og balanserte makten til geistligheten, adelen, og allmuen. Med Mare Nostrum-utvidelsen er det endelig på tide å fokusere på de syv hav, men også handelsligaer, korrupsjon, og statsforvaltning har fått innpass i pakken.
Atter en gang bringer Paradox mekanikker som gjør spillere dypere enn før. Selv om hver endring ikke er like dominerende som stendersamfunnet var i Cossacks, er det enkelt å sette pris på de mange nyvinningene innen diplomati, spionasje, utleie av tropper og flåteadministrasjon.
Handelsligaene endrer maktbalansen i Europa
En av de absolutt største tilleggene i Mare Nostrum er at man som handelsrepublikk kan danne såkalte handelsligaer. Ligaene kan utelukkende bli etablert av handelsrepublikker, men til gjengjeld er det ingen restriksjoner på hvilke styreformer som kan slutte seg til en slik liga. Så lenge fraksjonen er en by- eller én-provinsstat er det fritt fram å søke eller bli invitert.
Disse forbundene skapes med to mål for øyet. Det første er å øke handelsmakten til medlemsstatene, noe som gjør at man står sterkere økonomisk. Medlemsstatene overfører noe av sin handelsmakt til lederen, mens lederen bidrar til å øke medlemsstatenes økonomiske makt i deres nærmeste markeder. Det andre målet er å opprette en defensiv militærallianse bestående av potensielt mange flere aktører enn det ordinære allianser gjør.
Ikke bare bidrar disse faktorene til å gjøre handelsrepublikkene rikere, men det militære aspektet er om mulig enda viktigere. Realistisk sett består de største handelsligaene av opptil syv-åtte forskjellige fraksjoner. Selv om dette kanskje ikke høres så mye ut i forhold til å ha én alliert som dekker like mange provinser, kan jeg love deg at disse bystatene er på sitt sterkeste når de står samlet. Å være leder eller medlem av en liga vil koste deg ett diplomatipoeng hver måned, som betyr at du ikke blir straffet jo større ligaene blir. Med andre ord kan du være medlem av en enorm forsvarspakt samtidig som du inngår ordinære allianser med andre, større fraksjoner. Dette gjør at det nå er mye mer spennende å spille som handelsrepublikker. I tillegg endrer liga-mekanikken maktbalansen særlig i det hellige romerske riket, da svært mange av imperiets medlemmer består av bystater og handelsrepublikker. Vi befinner oss dermed i en tid der man potensielt må tenke seg godt om før man angriper selv de minste fraksjonene.
En ryddigere flåte
Hvis det er ett aspekt ved Europa Universalis IV som har trengt en overhaling, er det måten flåtene våre administreres på. Havene er store, de fiendtlige skipene utallige og handelspunktene mange. Før Mare Nostrum har det derfor vært slitsomt å skulle styre så godt som hver eneste handling skipene dine skulle utføre. Å jakte på fiender kunne eksempelvis utvikle seg til å bli en endeløs katt-og-mus-klikkelek der du aldri klarte å lande på samme havområde fordi fienden forutså trekkene dine.
Med Mare Nostrum kan vi endelig befale flåten vår til å følge spesifikke ordre fra øyeblikket den forlater havnen din. Paradox kaller denne oppdateringen «naval missions», flåteoppdrag. I det hele tatt er dette en eneste stor oppgradering av skipsmenyene og hva man kan beordre flåtene dine til å gjøre, i tillegg til å automatisere en haug prosesser man tidligere måtte følge godt med på.
Tidligere kunne man beordre armadaen sin til å jakte ned pirater eller å beskytte sin økonomiske makt i handelsnoder. Om du var som meg, og bygget en enorm flåte som du på et eller annet tidspunkt glemte å styre med, har jeg gode nyheter. De nye funksjonene innebærer at man kan angi flåtene til å returnere til hjemlige havner når de er nær ødeleggelse. Bak oss er de dagene der den britiske flåten på 144 skip synker til havets bunn på bakgrunn av at den led en sakte slitasje på åpne hav.
I tillegg har vi muligheten til å bestemme oss for hvor aggressivt flåten vår skal oppføre seg. Ønsker du at den skal jakte på fiendtlige skip slik at du kan fokusere på andre ting? Eller kanskje vil du at den skal sikte seg inn på motstanderens havner, og blokkere handelsrutene deres? Alt dette kan nå gjøres ved enkle knappetrykk, som gir deg muligheten til å drive med kulere kongeting. Naturligvis burde du fortsatt følge med på hva som skjer, men man står mye mer fritt til å velge strategier og styre fra oven. Som Paradox-sjef Johan Andersson sa i en video, «du vil ikke spille som hver eneste sjøkaptein, du vil spille som kongen.»
Mare Nostrum innfører også en ny manpower-mekanikk ved navn «sailors». Denne mekanikken er tilknyttet flåten din, og bestemmer hvor mange skip du kan eie og bemanne, foruten om den gamle flåtegrensen. I utgangspunktet gir dette mening fordi skip trenger et mannskap, men jeg må innrømme at den har betydd relativt lite for spillopplevelsen. Skip tar lang tid å konstruere, de er dyre, og skipsgrensen er fortsatt gjerne det som holder deg fra å bygge en armada ut av ingenting. Derfor føles det ikke ut som man har bruk for enda en mannskapsmåler, spesielt når den ikke forandrer noe særlig på måten man spiller på.
Spenning med hemmelige kriger
Handelsligaer og nye flåtekommandoer er flotte tillegg, men den kanskje mest innovative tilføyelsen er den nye condottieri-mekanikken. Condottieri refererer til gamle leiekompanier i middelalderens Italia, der frie soldater solgte sine ferdigheter i kamp mot betaling. I Mare Nostrum betyr condottieri-funksjonen at en nasjon kan leie ut visse armeer til en nabostat. Dette gjøres naturligvis mot betaling, og kostnad og tid regnes ut før salget gjennomføres. En stat kan bare leie ut soldatene sine, ikke spørre om å få låne dem.
Det geniale er måten dette endrer fredstiden på. Så lenge du er i fred kan du nemlig leie ut en hær til en vennlig, ressursrik stat, og på den måten føre en «usynlig» krig mot fienden. Selv om hæren er leid ut, er det du som har kontroll over den. På samme måte er det du som «betaler» manpower for å opprettholde hæren din. Fienden du kjemper mot kan ikke invadere landet ditt eller angripe dine andre armeer, for teknisk sett er du ikke med i konflikten. Slik kan man føre hemmelige kriger, samtidig som man tjener litt gull ved siden av.
På krigsfronten har også måten man spionerer og fabrikkerer provinskrav på endret seg. Ved å utstasjonere én diplomat i en annen stat, kan man nå samle opp spionasjepoeng. I gjennomsnitt får man gjerne rundt en-to slike poeng i måneden. Det kreves ti poeng for å fabrikkere ett «claim». Hvis du lar spionen din samle opp nok poeng over lang nok tid, er det nå mulig å produsere flere slike claims samtidig. I tillegg kan man ved hjelp av spionasje stjele til seg kartinformasjon. Det nye systemet føles befriende, og det er deilig å kunne skaffe alle provinskravene man kunne ønske seg på samme tid før man begynner en ny krig.
Korrupsjon, territorier og en mer aktiv kunstig intelligens
Paradox slutter aldri å finne opp måter å gjøre spillene sine vanskeligere på, og korrupsjon er Mare Nostrums nye utfordring. Korrupsjon økes ved å ha ubalanse blant teknologi-trærne dine. Har du for eksempel teknologinivå 5 i administrasjon, men 7 i diplomati og 10 militært, vil du oppleve at korrupsjonen øker jevnt og trutt. I tillegg kan visse hendelser påvirke korrupsjonsnivået begge veier, og man kan faktisk bruke spionasje til å øke korrupsjonsnivået i fremmede land. Foruten om å suge penger fra statskassen da man gjerne bruker penger på å minske korrupsjonen, bidrar et høyt korrupsjonsnivå til å svekke deg som stat. Dine evner til å fange fiendtlige spioner og danne spionnettverk i andre land svekkes dramatisk. I tillegg vil du måtte betale mye mer for funksjoner som krever teknologipoeng, og det lokale selvstyret i provinsene dine øker drastisk om du ikke passer på.
Den eneste virkelige måten å kvitte seg med vanstyret vil være å utjevne teknologitreet sitt, eller å bruke enorme summer på å vaske bort all skitet. Selv om det er irriterende å skulle holde styr på enda en funksjon som er ute etter å synke skuta, fungerer korrupsjonsmekanikken godt, og tvinger deg til å velge mellom fokus på enkelte teknologilinjer eller rikets stabilitet.
Paradox har med Mare Nostrum valgt å dele statene våre inn i provinser og territorier. Forskjellen på disse er at provinser regnes som mer integrerte deler av staten din, mens territorier kan sees på som utposter eller mindre kontrollerte byer. Provinser koster mer å opprettholde, men kan til gjengjeld gi deg mer penger tilbake, samt at du kan utvikle dem til et høyere nivå enn territorier. Territoriene på sin side koster mindre å opprettholde, men har et generelt sett mye høyere lokalt selvstyre og bidrar sådan mindre til statskassen og bemanningen av hæren din.
Hvilke provinser du velger å integrere og hvilke du lar forbli territorier kommer an på hvor ambisjonene dine ligger, og å balansere kostnader opp mot positive resultater er alltid viktig. Foruten om å gi et inntrykk av å gi spilleren mer kontroll over hvordan riket styres, er det enda en måte Europa Universalis IV tilbyr mikroadministrasjon og makt til spilleren.
Foruten de faktiske mekanikkene Mare Nostrum tilbyr, føles det som om utvidelsen har forbedret den kunstige intelligensen merkbart. En positiv overraskelse var at jeg gjentatte ganger mottok pengegaver fra stater som hadde interesser i mine kriger, og som ville nyte av mine seire. Dette har jeg aldri opplevd tidligere. At den kunstige intelligensen nå ser ut til å bry seg om hva som skjer rundt dem er et meget spennende steg i riktig retning, og at de bruker diplomatiske knep for å få viljen sin er et godt syn.
Til slutt kommer Mare Nostrum med enkelte endringer i antall provinser og muligheten til å overgi seg uten betingelser. Kartoppdateringen er mest synlig i Irland og Afrika, og har relativt liten innvirkning på kampanjen om du spiller nasjoner som ikke fokuserer på disse områdene. Å overgi seg betingelsesløst kan være skummelt, men er en nyttig utvei om du vet du kommer til å bli knust, og ønsker heller å bli ferdig med en krig så fort som mulig.
Konklusjon
Med sine mange nye funksjoner oppdaterer Mare Nostrum et spill som i lang tid har glemt å kaste lys over hav og handel. Handelsligaene, flåtekommandoer og spionasjemulighetene gjør det morsomt å holde på med ting man ikke har gjort før. Enorme flåter er ikke lenger til bry, og handelsligaene gir store incentiver til de som ønsker å prøve seg som i utgangspunktet små republikker. Condottieri-mekanikken gjør fredstider spennende og fulle av muligheter, og innføringen av korrupsjon gir deg enda mer å tenke på.
Det er nå så godt som aldri tid til å puste rolig og føle seg trygg. I det hele tatt gjør Mare Nostrum Europa Universalis IV mer komplett enn noensinne, selv om det ikke er en ekspansjon som endrer noe fundamentalt. Mare Nostrum – vårt hav – lever opp til navnet.
