Det er noe zen-aktig ved å myse utover en selvbygd og velfungerende by. Noen av innbyggerne er på vei til jobb, mens andre er ute i parken og rusler en tur med hunden sin.
Skattenivået er lavt, det er lite forurensning og de som styrer byen virker å ha fokus på viktige, miljørettede fanesaker. Trafikken flyter, og det er både jobber og boliger til alle. Dette er rett og slett verdens beste sted å bo, et utopia.
Ikke så lett allikevel
De seks første byene jeg bygde i Cities: Skylines var overhodet ikke så zen-aktige. Trafikken fikk trafikkorker fra India til å se ut som småtteri. Det fløyt over av søppel og lik i gatene, byer ble slått ut av hyppige strømbrudd og økonomien begynte å gå rett i dass.
Det er nok dessverre mine evner som bybygger som virkelig kommer til syne i Cities: Skylines. Jeg kan ikke skylde på hverken spillet eller utviklerne i Colossal Order. De har greid å bygge det mest solide bybyggerspillet på altfor mange år.
Mange husker sikkert SimCity fra EA, som ble sluppet for to år siden. Spillet fikk en mildt sagt horribel mottakelse da det ble sluppet, og skulle raskt vise seg å ikke være det mange hadde håpet på. Jeg kan trøste alle som gikk på en smell der med at Cities: Skylines er et mye bedre spill, som gjør mye av det samme som SimCity, bare mye bedre.
Som i alle andre bybyggerspill begynner du med et åpent landskap foran deg og en gitt mengde penger i banken. Så er det opp til deg hvordan du vil lage byen. En av de store styrkene til spillet er størrelsen på kartet. Når du starter har du et område tilsvarende fire kvadratkilometer. Til sammenligning er dette den samme størrelsen som var maks i nevnte SimCity. Utviklerne har imidlertid ikke stoppet der. Du kan utvide med nye landområder en rekke ganger, slik at største mulige område er på hele 36 kvadratkilometer.
Jeg har ikke kommet meg helt opp på det nivået enda, men jeg håper at jeg en dag greier å komme meg opp til en millionby, som til nå er det største man kan få til. Gjennom den uken jeg har spilt har jeg funnet ut at jeg er skikkelig dårlig til å bygge byer. Det er godt at jobben min ikke er å planlegge hverken infrastruktur, veinett eller hvor bygningene skal stå i en by.
En rolig start
Spillet gjør en god jobb med å spe ut antall bygninger og ting du kan bygge i starten. Etterhvert som befolkningen øker låser man opp flere bygninger og andre ting man kan plassere rundt omkring i det som etterhvert forhåpentligvis blir en metropol.
I starten må man sørge for å bygge et bra nett med veier. Rundt veiene er det soner man kan tildele til enten boliger, butikker eller industri. Tildelingen av hva som skal hvor er veldig enkelt, og fungerer godt. Når man har gjort dette må man sørge for strøm og vann til byen. I starten kan for eksempel bygge vindmøller, som ikke forurenser, men er veldig bråkete. De produserer heller ikke like mye strøm som kull, som er det andre alternativet.
Strømmen fordeler seg automatisk ettersom bygninger blir bygd i nærheten av hverandre. Det vil si at hvis du har et nabobygg til vindmøllene får det automatisk strøm innenfor en viss radius. Kommer det en bygning ved siden av den igjen sprer strømnettet seg enda mer. Dermed får man en nesten organisk spredning av strøm, og trenger ikke strekke mange strømledninger hvis man bygger smart.
Vann henter du fra elver eller sjøer, og fordeler rundt i byen med rør under. Det er enkelt og greit, og gjør jobben uten å overkomplisere eller kreve for mye detaljstyring. Etter hvert må man sørge for at de rette delene av byen får skolegang, blir sikret fra både brann og kriminalitet, samt plassere parker og andre både nyttige og unyttige ting.
På et punkt, når økonomien er under kontroll, samt byen begynner å gå skikkelig bra, forsvinner litt av utfordringen. De første timene er de vanskeligste, i hvert fall har jeg mest trøbbel da, men etterhvert er det i realiteten trafikk som kan sørge for de aller største problemene.
Ingen katastrofer
I motsetning til nevnte SimCity finnes det ingen naturkatastrofer eller andre ting som kan ødelegge byen din i Cities: Skylines. Det er en rendyrket bybygger der du i utgangspunktet har full kontroll på alt som skjer og skal skje. Ingen uforutsette romveseninvasjoner eller andre ting kan ødelegge byen din.
Som tidligere nevnt var de største problemene mine knyttet til lik og søppel rundt omkring i byen, som igjen skyldes dårlig planlagte veier. I bunn og grunn så slipper du unna veldig mye hvis du planlegger veinettet skikkelig.
Jeg liker at man styrer skjebnen til byen selv. Det tar mye tid å få en stor by, og jeg hadde ikke likt om en eller annen naturkatastrofe hadde vraket hele byen, helt uten at jeg kunne gjort noe for å forhindre det.
Hvis arbeiderne ikke kommer seg til jobb fordi de står i kø, og industrien kollapser som en følge av manglende arbeidere, så kan jeg finne problemet, og gjøre mitt beste for å løse det.
Det eneste SimCity egentlig er litt bedre på sammenlignet med Cities er grafikk. Cities: Skylines er et pent spill, men detaljnivå og variasjon kunne vært bedre. Utover dette liker jeg at Steam Workshop er integrert fra starten av. Det finnes allerede masse brukerskapt innhold til spillet.
Konklusjon
Cities: Skylines er rett og slett et meget vellaget og velfungerende bybyggerspill. Det er på mange måter akkurat det alle ventet på og håpet at SimCity skulle være når det kom. Hovedgrunnen til at det er så bra er at det er lite som tar fokuset bort fra kjernen i spillet.
Det å planlegge og plassere ut veier, bygninger, strøm og vann er intuitivt og enkelt. Samtidig er det masse innhold å ta tak i, og den potensielle størrelsen til byen er enorm.
Du har masse ulike bygninger og andre ting å plassere i byen din. Innbyggerne forteller gjerne hva som er feil, og hva som er bra med byen du bygger.
Spillet gjør ikke en like bra jobb med å fortelle hva som går feil hvis en by plutselig kræsjer. Er du som meg kan du banne på at veiene er for kronglete, noe som fører til alle mulige slags problemer.
Etterhvert som byen du bygger blir større forsvinner også mye av utfordringen i spillet. Med litt god økonomisk styring drar man inn så mye penger at de utfordringene som dukker opp ganske lett kan håndteres og fikses.
Det er imidlertid timesvis med flott byggemoro i spillet. Du kommer til å bruke lang tid på å fylle de etterhvert veldig store landområdene, og veien mot millionbyen er både lang og frydefull.
Dersom du vil mimre om gamledager:
Les vårt tilbakeblikk på SimCity 2000 »
