Brettspill for meg er synonymt med sene kvelder på hytta med familie eller venner samlet rundt et bord med litt for dårlig belysning. Det er noe med mangelen på TV eller Internett som driver frem en trang til å kaste terninger, trekke kort og krangle om regler.
Armello er også et brettspill, men ulikt de spillene jeg er vant til fra barndommen spilles det på et digitalt brett med animerte figurer, terninger og kort. Å sitte i godstolen foran datamaskinen istedenfor å myse utover et mørklagt spillbrett mens du sitter inneklemt mellom to familiemedlemmer høres kanskje mer behagelig ut, men det er nettopp dette som hindrer Armello i å være en minneverdig opplevelse.
Et kongerike i vanskeligheter
I kongeriket Armello vokser en ond kraft, kalt Råten, som har forgiftet kongens sinn. Hver morgen drives den en gang barmhjertige kongen et skritt nærmere døden av Råtesyken, mens den om natten forvrir tankene hans og gjør han enda mer gal og maktsyk.
Med kongen fortapt til Råten sendes representanter for landets fire største klaner til slottet i håp om å gjøre slutt på tyranniet. Målet i Armello er å bli kvitt kongen slik at du kan gjøre krav på kongeriket og vinne ære for klanen din.
Før du begynner ditt første spill bør du gjøre deg kjent med de grunnleggende reglene ved å spille gjennom Armellos korte veiledning. Som med mange andre brettspill er det akkurat litt for mange regler til at du klarer å huske på alt i begynnelsen, men etter et par runder bør du ha kontroll på det meste.
Sjarmerende spillfigurer
Armello spilles med fire spillere, enten mot andre på nettet eller mot datastyrte motstandere. Det er dessverre ikke mulig å samle vennegjengen rundt en PC for å spille lokalt, og det føles faktisk litt stusslig å sitte alene foran skjermen i de mellom 30-60 minuttene det tar å fullføre et spill.
Før spillet starter må hver spiller velge seg en av de åtte spillfigurene, samt en amulett og en ring som styrker figuren. Til å begynne med er utvalget av smykker heller dårlig, men etter hvert som du spiller kan du låse opp nye gjenstander som gjør det litt lettere å nå spillets ulike mål. Ved nettbasert spill er det førstemann til mølla når du velger figur, så her gjelder det å være rask om du ønsker deg en bestemt helt.
Alle figurene har ulike egenskaper, men de er godt balansert og det er ikke slik at noen helter er bedre enn andre. Istedet gjør figurenes egenskaper dem tilpasset til forskjellige spillestiler. For eksempel er Thane fra ulveklanen en dyktig kriger, mens Sana fra bjørneklanen er flink med magi. Uansett hvem du velger er du imidlertid ikke låst til en bestemt spillestil da din figurs egenskaper raskt kan endres underveis, så forskjellene blir for det meste bare kosmetiske.
Mercurio fra rotteklanen ble min personlige favoritt. Med et utseende som umiddelbart forteller deg at han ikke er til å stole på er Mercurio som skapt for Armellos intriger og maktkamp.
Hver figur er nøye detaljert med en rekke morsomme animasjoner som passer til handlingene de utfører på brettet. Spillets grafiske stil gir figurene et sjarmerende tegneseriepreg, noe som gjør det gøy å prøve nye helter for å se hvordan de oppfører seg.
Dag og natt
Armello spilles på et digitalt brett som blir tilfeldig generert før hvert spill. De vakre brettene er fulle av små detaljer, og det er fristende å flytte kameraet frem og tilbake for å utforske verdenen. Alle kamerajusteringene blir riktignok en irriterende nødvendighet da spillet gir deg veldig dårlig oversikt over hvor motspillerne dine er.
Med et knappetrykk kan du flytte kameraet til en motspillers posisjon, men med mindre alle figurene er i nærheten av hverandre må du stadig vekk hoppe fra figur til figur for å holde oversikt. Prøver du å zoome ut for å se mer av brettet forsvinner kameraet uforklarlig nok opp i skyene, som gjør det umulig å se noe som helst.
Brettet består av sekskantede fliser med forskjellige egenskaper som kan brukes taktisk til å få overtak på motspillerne dine. For eksempel gir fjellene økt forsvar mot angrep, sumpene skader spillere som vandrer ut i dem og skogen skjuler figurenes bevegelser om natten.
Foruten å påvirke spillbrettet styrer Armellos dag/natt-syklus en rekke andre funksjoner. Blant annet mister kongen ett liv hver morgen og dersom ingen griper inn vil spillet avsluttes når han endelig dør.
Dag/natt-syklusen er en av Armellos mange funksjoner som gjør det spennende å utvikle vågale strategier. Venter du for eksempel til det blir mørkt vil noen av spillfigurene bli sterkere i kamp og du kan benytte anledningen til å kvitte deg med slitsomme konkurrenter.
Imponerende kortbibliotek
Gjennom dag og natt bytter spillerne på å flytte figurene sine fritt rundt på spillbrettet. Hver tur består som oftest av tre trekk hvor du kan utføre oppdrag, angripe motspillere eller spille kort som du har på hånden. Armellos kortbibliotek er imponerende stort, og hvert kort har en flott håndtegnet illustrasjon som beveger seg i ekte Harry Potter-stil.
Kortene kommer i tre kategorier – gjenstander, magi og lureri – og brukes for å styrke din egen figur eller gjøre livet surt for motspillerne dine. De aller fleste kortene krever at du har nok gull eller magipoeng for å kunne spille dem, og det gjelder å velge riktige kort å bruke ressursene dine på.
Ofte er det knapt med gull og selv kort som kun gir små fordeler er ofte dyre å spille. Derfor blir du stadig vekk sittende runde etter runde uten å kunne spille noen kort, noe som blir frustrerende i lengden.
Spillere kan spille kortene sine når som helst, selv om det ikke er deres tur, så du må hele tiden følge nøye med på hva motstanderne dine driver med. Med muligheten til å gjøre trekk når de andre minst venter det er Armello et perfekt spill for lureri og utspekulerte planer, gitt at du har nok ressurser til å sette dem i bevegelse. I tillegg hjelper denne funksjonen på kjedsomheten når du spiller mot han som bruker hvert eneste tildelte sekund på å fullføre turene sine.
Kamp med terninger
Kortene kan også brukes i spillets kamper og for å overvinne de mange farene du møter på brettet. Kampene i Armello utkjempes med spesielle terninger som har seks forskjellige symboler. Hva terningene lander på bestemmer utfallet av kampen, men dersom du er villig til å forkaste noen av kortene dine kan du garantere hvilket symbol terningene lander på.
Her kommer selvfølgelig flaks inn i bildet og uansett hvor mange terninger du har kan du aldri være sikker på suksess. Når Armellos terninger i tillegg styres av datasimuleringer er det lett å bli paranoid. Spesielt når jeg møtte farer hadde flaksen en mistenksom tendens til å utebli, men kanskje jeg bare var kjempeuheldig hver bidige gang.
Ruller du flere angrep enn motstanderen din ruller skjold vil du skade han, og når en figur er tom for helse blir den sendt tilbake til startfeltet sitt. Død er en naturlig del av Armello, og du bør regne med mange frustrerende turer tilbake til start.
Når du møter en fare må du rulle terningene dine og matche farens symboler for å unngå konsekvensene. Vet du hvor en motspiller din har tenkt seg er det utrolig tilfredsstillende å spille et farekort på brettet som gjør det litt vanskeligere for ham å nå målet sitt.
Mange veier til tronen
For å vinne Armello må du beseire kongen og gjøre krav på tronen, og det er flere måter å gjøre det på. Den vanligste og utvilsomt kjedeligste måten å vinne oppnås ved å samle opp flest prestisjepoeng. Disse opptjenes når du gjør oppdrag, beseirer motstandere eller gjør handlinger som tjener riket. Spilleren som sitter med flest prestisjepoeng når kongen dør vinner spillet i de fleste tilfeller.
En annen måte er å helbrede kongen for deretter å forvise ham fra landet. Dette oppnås ved hjelp av åndesteiner som dukker opp tilfeldig på spillbrettet eller som kan finnes ved å utføre oppdrag. Du trenger fire åndesteiner for å vinne, og det er helt vilkårlig om du finner dem. Derfor lønner det seg sjelden å kun fokusere på en åndesteinsseier.
De to siste måtene å vinne oppnås på samme vis, men krever forskjellig forarbeid. En kampseier krever at du tar deg inn til kongen og beseirer han i kamp. Kongen er sterk, men svekkes gradvis og er lettere å overvinne mot slutten av spillet. En råteseier oppnås også ved å beseire kongen i kamp, men krever at du har gjort nok onde handlinger til å ha en råteverdi som er høyere enn kongens.
I motsetning til åndesteinsseier og prestisjeseier er det mer risikabelt å gå for en kampseier eller råteseier. Dersom du beseirer kongen, men selv mister livet går nemlig seieren til spilleren med høyest prestisje og spillet er over.
Det er helt klart mer imponerende å beseire kongen i kamp, men spillet gir deg ellers ingen incentiver for å prøve å vinne en råteseier. I all den tiden det tar å tjene opp nok råte til å i det hele tatt ha muligheten til å gå for en råteseier kan de andre spillerne enkelt samle opp nok prestisjepoeng til å vinne.
Det sosiale mangler
Uten noen god grunn til å gå for de vanskelige seierne reduseres de fleste spill til et kappløp om å samle prestisjepoeng. Spillere angriper hverandre i hytt og pine, og det meste av taktikk og strategi går ut av vinduet. Selv når du bruker flere runder på å sette opp en felle for en motspiller, og alt går nøyaktig som du planla er det vanskelig å bli begeistret når du stort sett bare blir møtt med stillhet fra de andre spillerne.
For meg ligger gleden ved å spille brettspill nesten utelukkende i det sosiale, og det er her Armello kommer til kort. Det er spennende mens du spiller, men så snart kongen er død er alt glemt. Jeg har spilt et titalls spill og vunnet på flere ulike måter, men jeg sitter ikke igjen med ett eneste minneverdig øyeblikk fra alle de timene jeg har lagt ned i spillet.
Kommunikasjonen mellom spillere er begrenset til en håndfull standardreplikker som gjør det nærmest umulig å formidle noe annet enn latter, trusler eller forvirrende forslag om å inngå allianser. Selv om du spiller med venner på nettet og bruker Skype eller Teamspeak til å snakke sammen blir noe av glansen borte når du ikke kan se kompisens ansiktsuttrykk i det du stjeler alt gullet hans.
Konklusjon
Armello er et velutviklet digitalt brettspill som forteller en ny historie for hvert spill du spiller. Det er tydelig at utvikler League of Geeks har lagt mye arbeid i å skape et rettferdig spill med balanserte spillfigurer, og de har så absolutt lykkes med spillets design.
Det er gøy å se de sjarmerende figurene forflytte seg rundt på det tilfeldig genererte spillbrettet, og med terningkamper og snedig bruk av spillets kort preges hvert spill av spennende utviklinger og uventede vendinger. Likevel føles det hele tiden som om noe mangler.
Uten den sosiale siden man som oftest forbinder med brettspill har Armello en tendens til å bli kjedelig. Spillet legger stor vekt på strategitenkning og kløktig spill, men når de mesterlig utførte trekkene dine kun blir møtt med en kort standardreplikk føles det litt som om all planleggingen var bortkastet.
Hadde Armello vært et vanlig brettspill ville jeg trolig invitert venner og kjente hver kveld for å spille. I stedet sitter jeg foran PC-en og tenker at jeg heller vil bruke tiden på andre ting.
Vil du ha en skikkelig god spillopplevelse sammen med andre bør du spille Rocket League. Er det brettspill som fascinerer deg kan vi anbefale Imperial Settlers.
