Mellom 1999 og 2010 kom det et nytt spill i Tony Hawk-serien hvert eneste år. Lenge var «The Birdman» kongen på haugen, men i 2007 kom EA Games med sin utfordrer Skate og dyttet skateikonet brutalt ned fra tronen.
Siden den gang har utvikleren Robomondo forsøkt å toppe det mer realistiske og følsomme spillopplevelsen som Skate tilbyr, ved å la spillerne stå på et skateboard laget av plast. Spillene Ride (2009) og Shred (2010) fikk begge svært dårlige mottagelser, og etter de to fiaskoene tok Robomondo og Tony Hawk et år i tenkeboksen og kom ut med ideen om å relansere det beste innholdet fra seriens to første spill.
Tilbake til fremtiden
Nostalgien flyter over mens jeg triller gjennom gamle baner som School II og The Hangar. Jeg minnes hvorfor jeg en gang i tiden selv ønsket å bli så god til å skate at jeg kunne figurere i et av Tony Hawks spill. Jeg blir også påminnet om hvorfor jeg aldri turte å bli noe flink når jeg prøver å holde balansen på en rail i et halvt sekund for lenge.
Trofaste Tony Hawk-spillere vil nok i starten savne funksjoner man har lært seg å bruke og elske fra spillene som kom etter Pro Skater 2. Men kontrollen er dønn lik som i originalen, og det tok ikke lang tid før den satt like bra som da jeg satt i kjelleren i timevis og landet komboer verdt flere hundre tusen poeng lett som bare det.
Tony Hawks Pro Skater HD beveger seg tilbake til arkadestilen som preget de tre første spillene, hvor man i karrieredelen av spillet fikk en smørbrødliste med oppdrag man hadde to minutter på seg til å fullføre. Noen av oppdragene går igjen på hver bane, som for eksempel å oppnå en bestemt mengde med poeng og finne de fem bokstavene i SKATE, som er gjemt rundt på banen. I de tidligere spillene var et oppdrag å finne en hemmelig videokassett. Som seg hør og bør i 2012 er kassetten nå byttet ut med en DVD.
De som spilte de to første spillene på Playstation eller Nintendo 64 og husker hvordan det så ut vil bli svært positivt overrasket av utseendet i det nye spillet. Skaterne har fått ansiktstrekk og ser ikke lenger ut som om de er nært beslektet med Slenderman. Grafikken når ikke opp blant det beste vi kjenner i dag, men den er absolutt godkjent.
Detaljnivået er noe helt annet enn det vi var vant med i 1999. Bakgrunnen er ikke lenger bare tåkete grå grøt, alt er mye lysere og fargene klarere. Til og med hetta på genseren til Tony Hawk beveger seg.
Men selv om fysikken til Tony Hawks hettegensere er meget bra, er det andre ting som ikke stemmer helt. Skateboardet trekkes fremdeles framover av en usynlig kraft og man trenger ikke gjøre noe for å opprettholde farten på flatmark. I tillegg er «ragdoll»-effekten i spillet veldig dårlig, og det ser høyst unaturlig ut når man går på trynet, som man gjør fra tid til annen. Fallanimasjonene så nesten bedre ut for 12-13 år siden.
Historieløst
De tre første Tony Hawk-spillene manglet historie, og det gjør også den oppussede utgaven. I Pro Skater HD kan man velge å spille som allerede etablerte og sponsede skatere. Om man kan kalle selskapene for sponsorer kan diskuteres, ettersom man i spillet må betale for nye brett fra de samme selskapene som gir deg penger for å bruke deres utstyr.
Generelt ødelegger oppgraderingssystemet mye av realismen i spillet. Pengene man tjener på oppdragene i spillet kan brukes i hovedmenyen på å gjøre skateren din bedre. Det faktum at man kan kjøpe seg bedre balanse gjør at spillet beveger seg rimelig langt vekk fra virkeligheten. Hadde det vært så enkelt hadde jeg neppe lagt min egen skatekarriere på hylla.
De to første spillene inneholdt til sammen 19 baner. Robomondo har valgt å ta med bare sju av disse til det nye spillet. Det er alt for lite og det tar ikke lang tid før du har fullført alle oppdragene med en skater. Oppdragene er ikke varierte nok til at jeg føler en brennende lyst til å gjøre det ni ganger til med de andre skaterene som ennå står uprøvd. Og da teller jeg ikke med bonusskaterne man låser opp etter hvert som man fullfører oppdrag.
Den lokale flerspillerdelen er av en eller annen grunn fjernet fra den nye utgaven, så hvis man vil spille med andre må det skje over internett. Halve moroa med Tony Hawk- spillene var jo nettopp å samle en kompisgjeng i TV-stua nede i kjelleren, og slå dem gang på gang hele kvelden. Spillmodusene «Trick Attack» og «Graffiti» er fremdeles med, men i tillegg har utviklerne laget en ny modus kalt «Big Head Survival», hvor skaternes hoder blåses opp som ballonger og man må utføre triks og få poeng for å få det til å krympe igjen. Den siste med hodet i behold vinner konkurransen.
Det har også dukket opp nye spillmoduser i enspillerdelen. Den nevnte «Big Head Survival», kan også spilles alene. Etter at man har rundet spillet en gang, låser man opp en tøffere vanskelighetsgrad, hvor man får kortere tid og vanskeligere oppdrag. I den siste nye modusen, kalt «Hawkman», møtes Tony Hawk og Pacman på vei til skateparken. I denne modusen må man skate rundt i banene og samle noe som ligner på fargede mynter på kortest mulig tid. Å få det til perfekt er vanskelig, men ikke særlig morsomt.
Konklusjon
Robomondo gjør nok rett i å ta et skritt tilbake med serien. De bør studere nøye hvordan Neversoft skapte suksess med originalspillene, om de tenker å ta serien videre.
Det eneste som egentlig er nytt er to spillmodi. Under det oppussede utseendet ligger gode, gamle Tony Hawk’s Pro Skater 2. De 14 sangene som danner lydsporet i spillet er ikke bra og fengende nok til at en så kort spilleliste kan forsvares.
Etter å ha spilt det i noen timer, kan jeg ikke helt forstå at jeg brukte så uendelig mye tid på dette for 12 år siden. Da hadde jeg til og med et mer begrenset utvalg baner, fordi jeg ikke fikk lagret progresjonen uten «memory pack» til min Nintendo 64. Problemet til Tony Hawk-serien er at spillene fremdeles er for like hverandre, og da de først prøvde å revolusjonere serien ble det for sært igjen.
Å spille Tony Hawk’s Pro Skater HD gir deg en herlig følelse av nostalgi de første timene. Men for mye av det gode kan fort føre til ødelagte minner.
