Hvor skal jeg begynne? The Void er kanskje årets mest unike spill. Det er så ulikt alt annet, at det er vanskelig å vite hvordan man i det hele tatt skal klare å forklare hva det dreier seg om.
Sult
Det beste er kanskje å begynne på begynnelsen, og The Void starter med at du dør. Men i stedet for å forsvinne dit sjelen din skal, havner du i et slags stadium mellom livet og evigheten, som kalles Tomrommet. Her hadde du bare blitt en kort periode før du hadde forsvunnet helt, om det ikke hadde vært for ei jente, eller det som i det minste ser ut som ei jente, som oppfatter at du er der, og kaller deg til seg.
Hun sitter nesten ubevegelig inne i et mektig, hult tre. Når du snakker med henne, ser du henne naken, sittende sammenkrøpet på en våt overflate. Det ser fryktelig kaldt ut. Hun forklarer at for å overleve i denne ugjestmilde verdenen trenger du farge.
Farge betyr alt i The Void, noe man kanskje ikke skulle tro når man ser spillets nesten fargeløse miljøer. Det finnes syv forskjellige farger, alle med unike egenskaper. Farge kan «plukkes opp» på en rekke forskjellige måter, og havner så i et slags reservoar i kroppen din. Derfra kan du fylle hjertene dine med de fargene du velger. Avhengig av hva slags farge du har i disse hjertene, har du ulike egenskaper. En farge gjør at du beveger deg raskere, og så videre. Så kommer det viktigste: Etter som tiden går i tomrommet, absorberes fargen fra hjertene dine. Når alt er borte, er det over og ut.
Fargen forsvinner imidlertid ikke. I stedet forandres den til nerva, og legges i noen andre reservoarer i kroppen din. Når den har havnet der kan du bruke den for å manipulere verden rundt deg. Dette gjør du ved å tegne hieroglyf-aktige tegn på skjermen. Farge brukes med andre ord ikke bare som helse, men også som ammunisjon i kamp (du angriper fiender ved å tegne på dem), for å aktivere spesialegenskaper, og for å samhandle med andre figurer. Jakten på farge er et overhengende element i hele spillet. Du har alltid behov for mer farge enn du har tilgang på.
Forvirring
Hvis du nå sitter som et stort spørsmålstegn og ikke skjønner noen ting, er du ikke alene. Det tar en stund å «forstå» The Void, og i de første timene rotet jeg veldig. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke kunne bruke fargen jeg hadde plukket opp, eller hvordan jeg skulle omdanne den til nerva. Resultatet var at jeg måtte spille begynnelsen på nytt noen ganger før jeg hadde kontroll. The Void forklarer veldig lite – du må eksperimentere deg frem til løsningene selv. Og når du kommer frem til dem, ofte etter ren famling, lønner det seg som regel å laste inn et tidligere spill. Tid er nemlig ekstremt kostbart i dette spillet, og den tiden du har brukt på å oppnå ny kunnskap er det bedre å bruke på å bruke denne kunnskapen.
Det første tegnet du får tilgang til lar deg donere farge til andre vesener og ting. Du kan blant annet fylle døde trær med farge. Da vil de snart bære frukter; mer verdifull farge som du så kan plukke opp og bruke i fremtiden. Du kan også gi farge til andre. Jenta du møter helt i starten er en «søster», og det finnes flere av dem i verden. Det er disse som kontrollerer din tilgang til omgivelsene i Tomrommet. For å få tilgang til omgivelsene en søster har kontroll over, må du donere farge til henne – vanligvis ganske mye.
Når du skal mate en søster med farge, går du inn i et eget skjermbilde, hvor du ser henne kliss naken. Riktignok med noen lysende «sommerfugler» som surrer rundt hennes edle deler, men disse skjuler langt fra alt. Og når du så gir henne fargen hun tørster etter, svarer hun ofte med erotiske bevegelser. Det virker litt rart (og nesten ukomfortabelt) i starten, men jeg ser ingen problemer med utviklernes valg – dette er ikke et spill som prøver å appellere til massemarkedet, og nakenheten her virker aldri som noe billig markedsføringstriks. Men jeg må likevel innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor utviklerne har valgt å kle av søstrene totalt.
En teori er at det er for å understreke deres sårbarhet i The Void-verdenen. De er fullstendig avhengige av farge for å overleve, men kan ikke få tak i det selv. I stedet er de låst til kamrene sine, hvor de lever under «beskyttelsen» til noen andre av Tomrommets innbyggere, nemlig «brødrene». Dette er vesener som har gjennomgått grusomme pinsler i Marerittet under Tomrommet. Deres torturerte fortid har gjort dem til brutale, harde og prinsippfaste monstre, som lever etter sine egne strenge regler og krever at alle andre skal gjøre det samme. Søstrene ser de på som eiendeler, og hver bror har én søster.
Når du kommer inn i denne verden, representerer du et uromoment for alle som er der. Brødrene reagerer med aggresjon, mens søstrene primært ønsker å bruke deg. I starten aksepteres du så vidt av brødrene, som gir deg mulighet til å bevise at du har det som skal til for å bli en av dem, men etter hvert som tiden går må du regne med å komme i konflikt med dem. Da blir du nødt til å kjempe for å overleve.
Valg
Det slår meg nå at jeg har brukt hundrevis av ord på denne anmeldelsen, og fortsatt ikke klart å formidle hva det faktisk er du gjør i dette spillet. Det handler som sagt om jakten på farge. Tomrommet er strukturert som et nettverk, med ulike steder som du kan besøke. Når du reiser i Tomrommet, går tiden. Når du besøker et sted, står den stille. Her ser du verden fra førsteperson, og får navigere deg fritt rundt i omgivelsene. I tillegg til søstrenes unike omgivelser, finner du i hovedsak tre typer steder i The Void; reservater, hager og gruver. Disse gir deg mulighet til å høste farge på ulike måter. Hager inneholder trær som kan fylles, mens gruver har skjulte årer med farge. I reservatene finner du ofte dyr, men også andre måter å skaffe farge på.
Når det har gått en stund, går Tomrommet inn i en ny syklus. Da kan du vende tilbake for å høste fargen du har «plantet» i hagene, og du risikerer også å finne farge spredt tilfeldig rundt på bakken. Men verden kan også ha gjennomgått andre forandringer – det kan, for eksempel, ha dukket opp rovdyr i hagene dine. De kan drepes, om du vil ofre farge på slikt. Alternativt kan du prøve å unngå dem, hvis mulig.
For å utforske Tomrommet må du stadig ha tilgang på nye kamre, og det er her søstrene kommer inn i bildet. Men siden du selv trenger farge for å leve kan du ikke bare donere all fargen din for å få tilgang til nye steder. Du må tenke nøye over valgene du gjør, for i The Void finnes det ingen enkle løsninger. Alle valg innebærer ulemper. Fargen du bruker på en søster kunne blitt brukt til å tegne et skjold når du er i kamp, eller fylle et tre slik at det bærer frukter i fremtiden.
