Tim Schafer er et navn alle som følger spillbransjen har et forhold til. Den amerikanske spilldesigneren har klassikere som Days of The Tentacle, de tidlige Monkey Island-spillene og Grim Fandango på sin CV, og dette er nesten nok til å slå han til ridder. Etter at LucasArts ble omstrukturert ble deres talentfulle designere spredt for alle vinder. Schaefer startet opp Double Fine Productions, som står bak spill som Psychonauts og Brütal Legend. Nå stabler de også russiske tredukker på Xbox Live Arcade og Playstation Network.
Som navnet indikerer, handler det nedlastbare spillet Stacking nettopp om å stable. Vi snakker ikke om vedkubber, sandsekker eller Jenga-tårn, men russiske Matryoshka-dukker. Ved å entre de rette dukkene, vil du besitte egenskapene som kreves for å løse gåtene som spillet legger for dine føtter.
Dystert industrisamfunn
Stacking handler om den vesle dukken Charlie Blackmore og hans familie. Historien finner sted i et ny-industrialisert engelsk samfunn og kan nok stadfestes til viktoriansk tid. Double Fine har fokusert på det dickensianske aspektet, og portretterer Blackmore-familien som arbeidere i et samfunn med store sosiale forskjeller.
Konnotasjonene til Charles Dickens og hans dystre fortellinger om det industrialiserte samfunn og kapitalismens tidlige grådighet er overbærende. Spillet starter med at familien Blackmore havner i gjeld til den onde industriherren The Baron etter at pappa Blackmore har forsvunnet på mystisk vis. En etter en må sønner og døtre jobbe i kullindustrien for å betale ned gjelden, og til slutt er det bare mamma Blackmore og vesle Charlie igjen. Du tar rollen som den minste dukken i familien, i søken etter å frigjøre dine søstre og brødre fra arbeidsleirene de er fanget i, samt finne faren i familien.
Det er noe svært sjarmerende med uttrykket i spillet, og dukkestilen er vel implementert i de søte og uttrykksfulle omgivelsene. Spillets historie fortelles etter estetikk og form hentet fra gamle stumfilmer, hvor klassisk musikk spilles, og dialogen presenteres som tekst på skjermen mellom det som finner sted i mellomsekvensene.
Tidvis morsom historie
Til tross for at spillet har et noe dystert tema balanseres det hele av den søte settingen med dukkene og stumfilmestetikken. Humoren, som alltid har vært sentral i Schaefers spill, er også tilstede. Når det er sagt, er ikke denne like fremtredende som den har vært i tidligere spill. Double Fine klarer til en viss grad å utvikle karakteren til noen spillfigurer i universet, men det blir også med det. Det er nok vanskelig å utvikle genuint morsomme og interessante figurer i slike små spill, men Schaefers tidligere kollega Dave Grossman, har vist at også det er mulig. Hvor herlig er for eksempel ikke Marquis De Singe fra Telltale Games´ Tales of Monkey Island?
Dialogen i Stacking er også tidvis vittig, men jeg merker at jeg stort sett ikke kommer lengre enn til at jeg trekker på smilebåndet. Spillet glimter til en og annen gang, men det virker nesten som om noe av magien og galskapen Schaefers tidligere spill har vært i besittelse av, er svunnet hen.
Spillet er ganske veldesignet med tanke på historien og formidlingen av denne, men når det ikke inneholder noen stor grad av hysterisk humor, og noe henfallent spankulerer inn i søt-båsen, legges det større ansvar på spillets gåteløsning og mekaniske side.
Humpende mekanikk
Rent teknisk minner Stacking ganske mye om de kjente LEGO-spillene. Med en uslepen og noe humpende stil, navigerer du deg noe klossete rundt med de ulike dukkene ved hjelp av de analoge spakene. Du snakker med andre dukker på en knapp, hopper inn i en dukke som er et hakk større med en annen, og utfører den aktuelle dukkens spesialhandling ved å trykke på den andre.
Spillet er på det mekaniske plan veldig enkelt, med noe basale plattformoppgaver. Det krever ingen fingerferdigheter av noe slag, og hvis du for eksempel skal prate med noen, er det bare å humpe seg frem ved siden av den dukken du vil prate med, for så å trykke på X.
På det tidspunktet du gjenkjenner dette og ser gjennom systemet, går det opp for deg at dette er et gammeldags pek-og-klikk-spill i drakten til lett tilgjengelige plattformere. Dette gjør igjen at spillet rent kontrollermessig egner seg godt til de som sjelden tar i en spillkontroller, og føler seg fremmedgjort av hastigheten mange harver over den i. Det eneste som da kan skremme bort de lettere spillerne, er da hvis gåtene og oppgavene er for vanskelige.
På barnestadiet
Selv om gåtene flere ganger har morsomme løsninger, er det for meg litt skuffende å se at disse befinner seg på et svært lavt nivå. De aller fleste løsningene for å komme seg videre er mer åpenbar enn en elektronikkselger på provisjon, hvilket igjen gjør spillet vanskelig å anbefale til fans av for eksempel Monkey Island-spillene.
Spillet er noe kort, og du kan nå slutten på bare noen timer. Det er meningen at du skal bruke lengre tid på spillet, og dette er koblet til at gåtene ofte har flere løsninger. Hvis du løser dem på alle mulige måter, får du tilgang til noen ekstra dukker og får frem noen fine puslespill i spillets eget troférom. Problemet er bare at dette ikke er videre interessant. Hvis jeg klarer oppgavene på én lett måte, er jeg ikke interessert i å finne de to andre, fordi det jeg eventuelt samler på, betyr ingenting for meg.
Samlemani oppstår på bakgrunn av univers man kjenner og er fan av. Det er derfor man samler på fotballkort, figurer i LEGO-spillene, Angry Birds-bamsene og så videre. Stacking har ikke noe etablert univers som interesserer meg, og derfor får det ikke samme effekt. Du skal være rimelig sær hvis du bare går ut av døren en dag og bestemmer deg for å begynne å samle på greiner, hvis du aldri før har reflektert over hvorfor du er så glad i greiner.
Å løse gåtene på forskjellige måter kunne vært morsomt hvis at disse hadde vært i besittelse av den samme galskapen og absurditeten som vi ser i for eksempel Monkey Island-spillene. I Stacking reduserer det seg ofte til ting som å dynke en dukke med olje for så å gå nær med en annen dukke som har en flamme på hodet. Flere av oppgavene krever samme mengde fantasi som å åpne en dør, og er derfor ikke kreativt nok for et slikt spill.
For den uerfarne
Stacking har et flott hint-system hvis man ikke skulle få til en bestemt gåte. Du går inn i menyen for å hente ut inntil tre hint for hver oppgave. I tillegg har de et intuisjons-system hvor du ved å trykke inn en skulderknapp får en visuell rettledning på hvor du bør gå for din videre progresjon i spillet.
Dette er godt design som i grunn sikrer at spillere over ulike erfaringsgrupper kan spille dette. Double Fine gjør hjelpesystemene valgbare, og siden de er dette skulle jeg ønske at de også kunne gjort gåtene og oppgavene noe vanskeligere.
Selv om jeg på ingen måte ikke anerkjenner Stacking sin rett til å leve, må det være klinkende klart at spillet er for lett rent gåtemessig og for lite utfordrende mekanisk som det gåteløsning/plattformeventyret det er. Til tross for at det er en farlig business å legge andres forutsetninger til grunn, ser jeg nok for meg at det er et spill som både kan passe til barn og andre uinnvidde i gåteløsningsspillenes verden.
Konklusjon
Stacking er et søtt og godt fortalt spill fra den amerikanske utvikleren Double Fine. Ved hjelp av Matryoshka-dukker, stumfilmstil og en koselig spillverden, forteller det i dickensiansk stil om den dystre hverdagen til arbeiderne i et tidlig industrielt samfunn. Som vesle Charlie Blackmore, må du redde familien din fra den onde industriherren The Baron.
Spillet kan minne veldig mye om de kjente LEGO-spillene i sin fremtoning, og er et gåteløsningsspill med innslag av plattformelementer. Til tross for at det inneholder humor som får deg til å trekke på smilebåndet, mangler det litt av den magien og galskapen som Schaefer-spillene har vært kjent for.
Både plattformoppgavene og gåtene kunne med fordel vært vanskeligere, og kombinerer du dette med den relativt korte tiden det tar å komme seg gjennom historien på, er det vanskelig å anbefale spillet til noen andre enn nye, aspirerende spillere samt de som ikke har så god kjennskap til sjangeren fra før.
Stacking er i salg gjennom Xbox Live Arcade (testet) og PlayStation Network.
