Nå er han her igjen, den rødkledde rørleggeren fra Brooklyn som alltid står klar til å redde dagen. Denne gangen har Mario blitt klemt flat og verdenen hans består utelukkende av papp og papir.
Paper Mario-spillene fikk sin begynnelse på Nintendo 64, og Paper Mario: Sticker Star er det fjerde spillet i serien. Her blandes spillmekanikk fra japanske rollespill med tradisjonell plattformhopping i velkjent Mario-stil. Over dette drysses det en humoristisk historie proppfull av selvrefleksive sleivspark.
Kaos under klistremerkefestival
I Soppriket feirer de den årlige klistremerkefestivalen for å markere passasjen til den magiske klistremerkekometen. Denne sies å ha kraft til å oppfylle folks ønsker. Som seg hør og bør når noe markeres i Soppriket dukker Bowser opp for å lage kvalm. Han bruker kometens kraft til å gjøre seg mektigere enn før, og deler kometen opp i biter som han sprer over hele kongeriket. Samtidig stjeler han de seks kongelige klistremerkene og gir dem til utvalgte lakeier.
Nok en gang må Mario ut og redde dagen, samle bitene av den magiske kometen og få tilbake de seks kongelige klistremerkene. Feen Kersti gir Mario et klistremerkealbum som lar han samle og bruke klistremerker til slåsskamper og gåteløsning. Derfra går ferden gjennom et papirtynt og fargerikt kongedømme til lydene av karibisk frijazz.
Fra verdenskartet har du tilgang på et stadig utvidende antall nivåer fordelt på tematiske soner som ørken, skog, jungel og fjell, og nivåinndelingen passer godt til det håndholdte formatet. Likevel er brettene såpass lange at du ikke burde satse på å spille gjennom ett i løpet av en kjapp busstur. I tillegg må du stadig vende tilbake til tidligere spilte nivå for å lete etter eventuelle ting du kan ha gått glipp av.
Historien i spillet er kanskje tynnere enn papiret Mario består av, men den selvironiske humoren og de bisarre hendelsene som får lov til å utspille seg i Sticker Star gjør spillet verdt å holde ut helt til slutten. Dette er noe som har preget alle Mario-rollespillene, helt siden Super Mario RPG til SNES-konsollen, og det er fint å se at Sticker Star holde tradisjonen ved like.
Blant høydepunktene i spillet kan jeg blant annet nevne en baseball-kamp med en kjempekaktus, et Shy Guy mariachi-band, et game show der giftig gass pumpes inn på scenen, og en Wiggler som blir delt i fem individuelle biter som du deretter må leke gjemsel med. Det tas altså store friheter med både Soppriket og de som befolker det, men dessverre er det litt for langt mellom de virkelig kule øyeblikkene. Spillopplevelsen blir dermed preget av vattering for å fylle ut lengden og unødvendig mye tilbakesporing for å finne gjenstander og klistremerker som du må bruke for å komme deg videre.
Få samlemani sammen med Mario
Det er nemlig utrolig mye man kan samle på i Paper Mario: Sticker Star. De nevnte klistremerkene er selvsagt en stor del av spillet, men i tillegg kan man også finne gjenstander som kan gjøres om til klistremerker, og papirutklipp som må returneres til sin rettmessige plass. Det er enkelt å holde styr på alt, for inventaret ditt er lett tilgjengelig på berøringsskjermen. Klistremerker, gjenstander og papirutklipp holdes heldigvis adskilt, og klistremerkene kan organiseres automatisk etter type og angrepskraft.
I de turbaserte slåsskampene bruker Mario klistrelappene til å aktivere ulike angrep. De enkleste av disse er slikt som hammerslag eller hoppeangrep, men du kan også finne lapper som lar deg kaste ildkuler, skyte fargede skilpaddeskall og helbrede deg selv. Det finnes også klistrelapper som du kan bruke til å beskytte deg selv eller styrke egne angrep. Når du bruker et angrep forsvinner klistrelappen fra albumet ditt, men du henter stadig inn nye merker du kan eksperimentere med. Spillet oppfordrer deg til å teste ut hva merkene gjør og hvordan du kan bruke dem på mest effektiv måte. Variasjonen er overraskende stor, og det som virker som et enkelt kampsystem viser seg å inneha mye dybde om du tillater deg å grave litt.
I utgangspunktet kan du kun bruke ett merke per runde, men om du er villig til å ofre noen mynter kan du ta i bruk opptil tre etter hverandre. Dette lar deg planlegge kampens flyt i stor grad, og hvis du klarer å utnytte motstanderens angrepsmønster på riktig måte kan du gå gjennom de fleste slåsskampene uten å miste et eneste livspoeng. Rollespillelementene fra tidligere spill har blitt tonet ned betraktelig, og du tjener ikke lenger erfaringspoeng for å kjempe mot Bowsers lakeier. I stedet tjener du masse penger, noe som kan være greit å ha dersom du må kjøpe nye klistremerker.
Mot spillets sjefsmonstre er det viktig å vite hvordan klistrelappene fungerer og hvordan du best kan knytte sammen flere angrep. Disse monstrene krever en spesifikk strategi for å kunne bekjempes og det anbefales absolutt ikke at du bare hamrer løs med valgfritt angrep. Spillet gir deg heldigvis gode hint til hvordan du lettest kan bekjempe et sjefsmonster, og som regel innebærer dette at du finner en spesifikk gjenstand i spillverdenen og gjør denne om til et klistremerke som du bruker i kampen. Dessverre er det vanskelig å vite hva man faktisk skal ha med seg, og man samler sammen så mange forskjellige merker av ulik størrelse at man fyller klistremerkealbumet umåtelig fort. Om du dermed ikke har med deg de «riktige» klistremerkene til en spesifikk kamp vil den bli både lang og frustrerende.
Det er til syvende og sist for mange ting å samle på i Paper Mario: Sticker Star. Dette gjelder spesielt gjenstandene man kan gjøre om til spesielle klistremerker. Jeg lurte ofte på hva som var vitsen med å finne én type støvsuger i og med at jeg allerede hadde funnet en lignende støvsuger et annet sted. Samtidig er mange av disse klistremerkene viktige å ha med seg for å kunne løse gåter eller åpne opp nye veier framover. Trenger du for eksempel å klippe en snor er det bare å bruke et klistremerke med bilde av en saks, og snoren blir klippet.
Dessverre fører dette til at man løper rundt med et merkealbum stappfull av klistrelapper man knapt tør bruke fordi man kanskje trenger dem senere. Har du ikke det du trenger når du trenger det må du lete gjennom gamle nivåer etter skjulte veier og skatter, eller vandre hele veien tilbake til soppbyen for å kjøpe nye klistremerker.
En historiebok av papp
Som nevnt tidligere ser alt i spillet ut som det er blitt satt sammen av papp og papir. Dette gir Paper Mario-serien en helt spesiell estetikk som også åpner for mange spennende visuelle krumspring. Spillverdenen gir inntrykk av å være basert på en gammel utbrettsbok, og mye av omgivelsene, bygningene og landskapet kan interageres med på morsomme og kreative måter. Hele landsbyer kan rulles opp som pannekaker og en fjellkjede kan falle sammen som dominobrikker.
De flate omgivelsene vekker samtidig minner fra Super Mario Bros. 3 til NES. Kulissene i spillet kunne hørt hjemme på et teater, og det hele har en umiskjennelig hjemmesnekret følelse som jeg også fikk av Mario Bros. 3. Alt skal se ut som det er laget av papp, og ofte kan du faktisk se bølgene i pappen stikke fram. Det er en kul måte å bygge opp en verden på rent visuelt og jeg liker den grafiske stilen meget godt. De håndtegnede figurene fra tidligere spill er tilbake, men med en mer utpreget anelse av å være laget av papir. Både helter og monstre kan både bli sammenkrøllet eller søkkvåte i løpet av en slåsskamp som påvirker hvorvidt de kan handle eller ikke.
Bowsers gjerninger har forandret Soppriket og kastet omgivelsene ut i kaos. Ved å bruke en spesiell type teip har Bowser bokstavelig talt undertrykket og limt fast soppefolket, deres hjem og ulike deler av landskapet. Å finne disse teipbitene og se hva som skjer når du skreller av disse er en fornøyelig del av spillopplevelsen, spesielt når ting spretter ut, opp og fram med såpass voldsomhet at det er vanskelig å tro at alt sammen ble holdt på plass av en liten teipbit.
Selv om alt gjengis flatt og todimensjonalt beveger figurene seg fortsatt i en tredimensjonal verden. Dette lar spillutvikleren leke med perspektiv og romforhold på artige måter. Dette er et av få tilfeller der det å bruke 3D-innstillingene på Nintendo 3DS kan være fordelaktig for spillopplevelsen, da den vil gi spilleren en bedre følelse av romforhold og dybde.
Konklusjon
Alt i alt liker jeg Paper Mario: Sticker Star, og jeg er glad for at serien for øyeblikket får leve videre på Nintendos håndholdte konsoll. Mario-rollespillene har lenge vært preget av en selvironisk humor det er vanskelig å ikke nyte, og Sticker Star opprettholder tradisjonen svært godt. Den humoristiske tonen og den nydelige, papiraktige grafikken er nok det jeg liker best med spillet, og Intelligent Systems viser at deres evne til å lage morsomme og underholdningsrike spill ikke har blitt dårligere med årene.
Det som dog trekker spillet litt ned er unødvendige mengder tilbaketråkking og bortkastede sekvenser som kun fungerer som polstring av spilletiden. Greit nok at rollespill som regel er lange, men jeg foretrekker at spillopplevelsen min føles litt mer målrettet og har en god historiemessig flyt. Dette mangler litt i Sticker Star, men når spillet virkelig flesker til med god humor og spennende slåsskamper blir jeg hekta nok en gang.
Forventer du en spillopplevelse med dybde som Marianergropen må du nok lete et annet sted. Foretrekker du derimot spill som serverer gode doser absurditet og selvironi på en fargerik og kreativ måte er Paper Mario: Sticker Star et meget godt kjøp til din 3DS.
