Mitt inntrykk er at de som elsker motorcross og firehjulinger er en helt egen rase. Jeg har noen fettere som tidvis har vært helt hekta, og kjørt sine egne sykler Norge rundt. De elsker farten, risikoen og selvsagt den skitne, seige gjørma. For de som ikke har baner i nærheten og mangler sykler, kan racing i spillform være en kurant erstatning. Her kommer MX vs ATV Reflex inn. Hvis man ikke er redd for å føle seg uren og helt ute av kontroll, er dette noe racingglade spillere bør ta en kikk på.
Blandingsverk
De kalde fakta er at MX vs ATV Reflex er et racingspill i tredje person med fokus på motorcross og firehjulinger. Man kan også sette seg inn i litt større farkoster, slik som buggyer og relativt klumpete sportsbiler, men disse utspiller egentlig sin egen rolle. Du har rett og slett for god kontroll i disse bilene, samt at man ikke får en følelse av å sitte utsatt til over et uforutsigbart underlag.
Mitt tips er derfor krystallklart, hold deg til motorsykkel og firehjuling. Da får du også en relativ spennende racingopplevelse, og det er i all hovedsak to grunner til at du bør være trofast mot kjøretøyene som nevnes i selve spilltittelen. Den første er at de gjørmete banene er i konstans endring, de forandres rett og slett av dine og rivalenes spor – slik som vi så i blant annet Sega Rally. Dette er ikke bare kosmetisk, mindre kjøretøyklasser kan påvirkes radikalt av dype spor, og uforsiktig kjøring kan sende deg langt uti grøfta. Denne risikoen skaper en konstant spenning og øker behovet for konsentrasjon, spesielt under løp som går over flere runder.
Den andre grunnen er reflekssystemet, noe som burde være sentralt om vi ser på spilltittelen. Mens man styrer kjøretøyets bevegelse med venstre spake, kan den høyre brukes til å kontrollere selve føreren. Det betyr at du kan bruke pikselmannens tyngdepunkt til din fordel. Dette er en spesielt stor ressurs ved skarpe svinger og når det skal hoppes.
I svingene må du ganske enkelt beregne akkurat når du skal lene deg hardt til siden for å tjene tid ved å ta dramatiske innersvinger. Før hopp kan du «lade opp» spranget, slik at du kommer i en helt annen flytsone. I motorcross taper du nemlig veldig mye tid ved å hoppe for kort, da spesielt på såkalte arenabaner. Her gjelder det å få til en helt spesiell dynamikk mellom bakke og luft, og da er reflekssystemet særs nyttig.
Utvikler Rainbow Studios har også fått med en aldri så liten gimmick i samme slengen. Føreren kan nemlig miste balansen om du lander forkjært etter et hopp, og da må du reagere på sekundet. Du må matche en stor retningspil på skjermen med den samme den kommer opp. Klarer du brasene med høyre stikke kan du kjøre videre, hvis du har sneglehjerne går du selvsagt rett på snuten – hardt og lenge.
Grunnpilarer
Funksjonene vi har snakket om i de siste avsnittene definerer på mange måter MX vs ATV Reflex, men de har som antydet på langt nær en like sentral rolle i førersetet på de større kjøretøyene. Derfor føles de i beste fall overflødige, og passer aller beste som datamotstandere i løp der alle klasser kan kjempe mot hverandre.
Karrieremodusen i dette spillet er relativt uspektakulær. Det handler som vanlig å bli blant de tre beste i de ulike øvelsene, får så å tjene penger og låse opp nye baner og kjøretøyklasser. Denne opplåsningen gir lite, og det er mer et irritasjonsmoment at du ikke bare får alt tilgjengelig fra starten av. Det å vinne løp burde i seg selv være motivasjon nok til å pløye gjennom enspillerdelen.
Pengene du tjener ved å prestere kan altså brukes til å kjøpe bedre kjøretøy og pynte disse med ulike «drakter». Rainbow kunne gjort langt mer når det kommer til garasjebiten, det hele føles litt i overkant tynt og påklistret. Nei, her er det stort sett bare selve kjøringen det er verdt å skrive hjem om.
Den er til gjengjeld ganske underholdene. Spillet lener seg klart mot arkadesjangeren, selv om man forsøker seg med fysikk og styring som inneholder visse simulatorelementer. De lette kjøretøyene har en herlig interaksjon med underlaget, og du får faktisk følelsen av å sitte smått utrygt på en sårbar farkost.
Fysikkmotoren er sentral i dette spillet, ikke minst på grunn av de nevnte refleksene og sporene som skapes i banen. Man har gått for en mellomting mellom realisme og show, så det er ikke alltid veldig lett å gjette når hvordan tyngdekraften vil virke inn på det du gjør.
Underholdningen er der, men irriterende avvik kan gjøre noen og en hver ganske så frustrert. Det merkes blant annet når du skal kjøre triks i hoppene, uansett hva du gjør er tilfeldigheten den største sjefen over hvordan du faktisk gjør det – slik bør det ikke være i et ferdighetsbasert spill. Dessuten er enkelte av fallene helt latterlig overdrevne, man flyr ikke flere titalls mester opp i lufta av å dette nedover.
Opp og ned
Også det visuelle er en viktig del av MX vs ATV Reflex og da tenker jeg ikke først og fremst på hvordan det ser ut på overflaten. Vi har vært inne på hjulsporenes rolle, men det er også naturlig å gi honnør til bruken av topografi i spillet. Jeg er spesielt imponert over hvordan høydeforskjeller skaper en herlig unik spillopplevelse i friløp. Her kan du farte rundt på jakt etter ulike utfordringer i en slags miniversjon av gigantiske Fuel. Hoppene blir spektakulære og landskapet er såpass uforutsigbart at du hele tiden må være på tå hev.
Inne på de fine arenaene og de ulike rundebaserte banene er det naturligvis lettere å forutsi hva som skjuler seg rundt neste sving, men husk nå for all del å holde deg inne på den oppmerkede banen. Havner du utenfor er det store muligheter for å få tidsstraff, og da nytter det ikke å kjempe seg inn til seier med en forgasserlengde på målstreken.
Selve grafikken vil neppe imponere mange, med de naturlige bruntonene og en tegnedistanse som ødelegger illusjonen av at du suser rundt i friluft. Sporteknologien har nemlig sin pris, den betyr at teksturene hele tiden må tegnes i siste liten foran deg. Dermed virker det som om landskapet plutselig dukker opp foran deg hele tiden – kjedelig og ulekkert.
Lyden kan beskrives på samme måte. Det er bare så mye du kan få til med den gnålete motorlyder fra mindre kjøretøyer og et relativt lavmælt publikum gjør lite for å overdøve nettopp den støyen. Slik sett «hjelper» musikken godt, det er bare synd at vi i alle hovedsak snakker om masete New Metal her. Nå varierer musikksmak fra person til person, men jeg ville lent meg mer mot Grunge hvis jeg skulle bestemme sjanger til dette spillet. Lydsporet vi får servert blir for monotont og pubertalt i min smaksløkbok.
Med en aggressiv kunstig intelligens, som også kan misse stort, er det utfordrende og morsomt å spille MX vs ATV Reflex alene. Likevel er det noe helt spesielt med å bryne seg på menneskelige motstandere. Selv om oppmøtet ikke var fantastisk gikk det helt greit å finne løp på nett, og her får konkurransen en helt ny dimensjon. Du må ta høyde for de ulike personlighetene du konkurrerer mot og her innkasserer man ikke seieren før mål faktisk er passert.
Jeg forelsket meg først og fremst i arenaløpene med motorsykkel her, da ser du nesten hele tiden rivalene dine og blodpumpa øker tilsvarende. Flyten synes jeg er meget god, og lastingen uproblematisk. Når det lastes, både lokalt og over nett, kan du dessuten kjøre rundt og hoppe på et venteområde – da går alt så mye raskere. Plusspoeng deles også ut for en grei lokal flerspiller over delt skjerm, den sikrer at dette spillet også kan nytes med kompiser i sofaen.
Konklusjon
Vi har fått en god del gjørmeracere de siste årene, og spørsmålet er om sjangeren er i ferd med å fylles opp. Likevel synes jeg MX vs ATV Reflex gjør nok til å være et fristende kjøp for racingglade spillere. Reflekssystemet fungerer stort sett fint, og det er positivt at du må mestre mer enn bare kjøretøyet for å bli best. Dessuten er det herlig at både du og rivalene dine lager dype spor i gjørma som kan bli avgjørende for løpets utfall. Spillet er god underholdning både lokalt og over nett, det føles faktisk overraskende godt å være skikkelig skitten.
