Etter to fartsfylte forgjengere kommer det tredje spillet i Motorstorm-serien nå skrensende inn fra britiske Evolution Studios, og denne gangen er naturskjønne omgivelser byttet ut med fallende betongkolosser, sprukken asfalt og det som verre er av urban-apokalyptiske ingredienser. Motorstorm: Apocalypse byr opp til eksplosiv fartsdans med ublandede adrenalindoser på rundgang, men hvor lenge varer feststemningen?
Fartsidioter på krigsstien
Om bilspillsjangeren kan grovdeles inn i simulatorer på den ene siden og lavterskel-arkadespill på den andre, ligger Motorstorm-spillene et sted ytterst på skalaen i sistnevnte kategori. Dette er intet oppslagsverk for umettelige bilnerder, men desto mer moro for de som måtte sitte med en innestengt fartsdemon med sadomasochistiske tendenser. Motorstorm: Apocalypse er, som tittelen antyder, en aldri så liten storm av motorisert galskap, vridd metall og halsbrekkende høyhastighetsduellering gjennom eimen av brent gummi i ekstremt uegnede katastrofeomgivelser. Så gjør deg klar for grundige overtredelser av veitrafikklovens paragrafer, her er uaktsomheten et ufravikelig krav.
Så til selve spillet: Åpningsskjermen gir deg valget mellom en historiemodus og en kreativt titulert «wreckreation»-modus hvor du kan spille mot andre over nett eller lokalt. «Wreckreation» byr også på muligheten til å spille baner du har låst opp i historiemodusen om igjen mot enda tøffere motstandere eller som solosjåfør mot klokka. I tillegg kan man også konfigurere kjøretøyet man benytter på nett med et vell av forskjellige opplåsbare utstyrspakker og oppgraderinger.
Men, historiemodusen er det naturlige utgangspunktet, og denne starter med at figuren din, Mash, ankommer en storby i forfall for å konkurrere med en gjenværende befolkning av fartsglade lovløse. Historien formidles via sparsomt animerte, men artige og stilrene tegnefilmsekvenser, men den er ganske uvesentlig. Her er det nemlig ingenting annet enn bevisst villmannskjøring som gjelder, og at dette ikke handler om trøtte søndagsturer gjøres klart straks startsignalet går. Teknorytmene pumpes ut av høyttalerne, uorden i rekkene oppstår omtrent umiddelbart, og bli ikke overrasket dersom første kollisjon inntreffer tre-fire sekunder senere.
Krevende, kvikt og kaotisk
Motorstorm: Apocalypse fremstår nesten mer som et kaotisk og lekent party-spill enn et bilspill i tradisjonell forstand, uten at det i seg selv er negativt. Spillet griper deg umiddelbart med en slags følelse av å være løpsk, jaget og sårbar, og oddsen for å klare seg rundt neste sving kjennes ofte håpløst lav i mylderet av ytterst skjødesløse motstandere og omgivelser som forandrer seg i sanntid. Et av de nye, snedige påfunnene i serien er nemlig at bygninger plutselig kan velte over kjørebanen, broer kan falle sammen og så videre, og de uforutsigbare kjøreforholdene og konstant overhengende farene fordrer fortløpende risikovurderinger og høy reaksjonsevne. Et lite kultursjokk for simulator-fantastene med andre ord.
Spillet gjør en god jobb med å fange inn hele din oppmerksomhet og fokus, og av og til pirres nervene i nesten slitsom grad mens du biter tennene sammen i heseblesende dødsleker. Det skal nevnes at Motorstorm: Apocalypse ikke er modellert etter virkeligheten og mangler detaljert og sofistikert fysikk og kjøremekanikk, men har da også vitterlig helt andre visjoner og nok av andre elementer å mestre, som for eksempel den strategiske manøvreringen gjennom omgivelsene. Det finnes som oftest flere alternative ruter gjennom kaoset, og for å kave seg til den ettertraktede førsteplassen, som er en nødvendighet for å låse opp baner i wreckreation-modusen, må man påregne flere gjennomspillinger for å gjøre seg tilstrekkelig kjent med løypene og mulighetene. Dermed er det nok å gjøre, særlig for perfeksjonistene som ikke oppnår sinnsro før de siste desimalene er slipt bort fra rundetidene.
Men som om det ikke er nok å komme seg helskinnet gjennom banene, utgjør også motstanderne hele tiden en akutt trussel, og det å forsvare seg mot disse med en korrekt timet rambukk-manøver til siden er et uunnværlig overlevelsesredskap i kampens hete. Ingenting utløser den fortrengte spillvreden mer effektivt enn når en udisiplinert CPU-sjåfør setter en dødbringende stopper for et ellers eksemplarisk kjøremønster. Med nervene allerede i høyspenn fra den vedvarende balanseringen på smale marginer kan resultatet bli dramatisk, så om du er som meg og lar følelsene ofte få fritt spillerom kan det være en god idé å investere i reserve-håndkontrollere og holde uerstattelige verdigjenstander uteenfor rekkevidde. For ja, Motorstorm: Apocalypse kan bli svært frustrerende til tider, og ikke alltid av de riktige årsakene.
Urettferdige hindringer
Hovedproblemet med spillet slik jeg ser det er nemlig at tilfeldighetene har litt for stort spillerom og innflytelse på utfallet. Spillet krever, i alle fall på de høyere vanskelighetsgradene, genuin dyktighet og presisjon for å klare kvalifiseringene, men samtidig sørger spillets uforutsigbare og rotete vesen for at dette ofte ikke belønnes nok. Én ting er de ekstremt uberegnelige rivalene, som ofte fremstår som bøllete plageånder med mindreverdighetskomplekser, men omgivelsenes uoversiktlige detaljrikdom er også tidvis ugunstig. Under en kritisk forbikjøring treffer du for eksempel gjerne en murkant som er litt for høy, og en bittelitt skjev landing etter et av de mange luftige svevene vil også effektivt sende doningen din på ville avveier.
Fordelene du eventuelt opparbeider deg ved å lære av feilene i forrige runde vil altså fort kunne nøytraliseres av faktorer utenfor din kontroll, og dette legger en demper på mestringsfølelsen og spillegleden. Riktignok har spillet til en viss grad tatt høyde for hyppige feilgrep. Bilen din settes ganske umiddelbart tilbake i sporet etter en utforkjøring, og du har også muligheten for å trykke select-knappen for å komme på rett kjøl igjen etter en heftig sladd eller når du kjører deg fast, men dyrebar tid går likevel tapt.
Du finner for øvrig også grupper av vandaler rundt omkring som forsøker å forstyrre løpets gang ved blant annet å kaste steiner, men disse lar seg som regel enkelt ekspedere med en helseskadelig påkjørsel, gjerne etterfulgt av at offeret blir hengende igjen og dingle etter bilen. Dette er for øvrig et fornøyelig skue som anbefales å sjekke ut.
Det er ikke alltid at problemene gjør seg like gjeldende, og en god variasjon i både baner og fartøyer sørger for at frustrasjonskildene ikke nødvendigvis gjennomsyrer hele spillet. Hver bane byr på et nytt fremkomstmiddel med sine egne unike egenskaper, og generelt er redskapene intuitive og tilgjengelige å håndtere. Siden sist er utvalget utvidet og omfatter nå blant annet chopper-sykler og muskuløse superbiler. Noen er smidigere og mer manøvrerbare enn andre, og det er moro å stadig teste ut nye kjøretøyer, enten det er seigkjørte trailere eller spretne strand-boogier. Du har som sagt også anledning til å kjøre baner om igjen mot klokken, og her velger man både kjøretøy og baner selv, noe som gir deg en velkommen mulighet til å oppøve nødvendige ferdigheter.
Når det gjelder den grafiske biten, er denne noe varierende. Som nevnt står ikke realisme i høysetet, og den visuelle utformingen låner mye fra tegnefilm-estetikken. Detaljnivået er riktignok høyt, og det finnes plenty av støveffekter, ild og løse objekter som ser ok ut, men tekstur-arbeidet har nok til en viss grad måttet vike for de rikelig animerte omgivelsene, noe du fort distraheres fra å registrere. Av og til glimter det til med pene lys og- vanneffekter, men generelt er ikke grafikken i Motorstorm: Apocalypse over gjennomsnittet av hva som kan forventes av denne type spill. Lydbildet er derimot godt og fyldig, med adrenalin-fremkallende låter i kombinasjon med sedvanlige, generiske motor -og kollisjonsrelaterte lydeffekter.
Konklusjon
Motorstorm: Apocalypse er et underholdende spill, det er det ingen tvil om. Det er fartsfylt, intenst, utfordrende og tidvis svært engasjerende, og i tillegg finnes det mye å gjøre og mye å låse opp. Spillet fremstår imidlertid som litt upolert og sliter med å balansere det noe rølpete konseptet med den grunnleggende racing-mekanikken, som tross alt alltid raskt blir fremtredende i et bilspill.
Det bråkete preget går delvis på bekostning av spillmekanisk finstemming og mestringsfølelse, og flaks spiller en litt for stor rolle, men denne innvendingen gjelder ikke i like stor grad for alle banene. Med så mange hindringer og farer underveis tvinges man ofte til en defensiv spillestil som kan gjøre det vanskelig å oppnå den tilfredsstillende, om enn midlertidige følelsen av å ha kontroll på banen.
Motorstorm: Apocalypse lykkes ikke med å oppfylle alle de vanlige grunnkriteriene for et godt bilspill, men etter en tilvenningsfase tydeliggjøres andre kvaliteter, og spillet tar form som et uhøytidelig, humoristisk bil-raveparty som vil kunne by på mye stas, i alle fall for de med moderate krav til realisme og kjørefølelse.
Spillet har for øvrig støtte for 3D. Denne funksjonen er ikke testet.
