Som liten følte jeg meg alltid litt snytt av at leker så mye mer spennende ut i TV-reklamer enn på gutterommet. Hvorfor fulgte det ikke med kulisser, tøff musikk og flott lys slik at alt ble like fantastisk og moro hjemme hos meg? Bare filmtriks hele greia!
Kanskje var det også derfor at jeg aldri ble så forelsket i byggeklosser som mange andre. Jeg manglet nok litt av fantasien og engasjementet som trengtes for å gjøre byggverk og figurer levende på et nakent laminatgulv. Er man født rastløs, blir det å måtte bruke timevis på å bygge opp noe når man egentlig bare vil leke med en eneste gang, en uutholdelig tålmodighetsprøve. Muligens var det også derfor at jeg heller falt for TV-spill, som i større grad bevarte illusjonen fra reklamefilmene og lot meg herje rundt med levende figurer i spennende omgivelser.
LEGO-spillene fra Traveller's Tales fremstår nettopp slik jeg som barn ønsket at byggeklosser og figurer skulle opptre, og sånn sett representerer de min barndoms drømmescenario i spillform. Her kombineres kjente filmlisenser og leketøy i en setting der det meste er ferdig bygget fra før, og fokuset rettes mot en smått løssluppen gjenfortelling av spennende historier hvor gåteløsning og utforsking fører deg videre fra et kapittel til det neste.
Velkjent oppskrift
LEGO Harry Potter: Years 5-7 avslutter historien om den bebrillede tryllegutten og hans venner, og fortsetter naturlig nok også der det forrige spillet tok farvel. Det er de fire siste filmene som danner grunnlaget for handlingen, og stilen er i stor grad lik den vi kjenner fra tidligere spill i serien. Fire hovedkapitler er delt opp i seks nivåer, slik at det totalt er 24 sekvenser å kjempe seg igjennom. Ønsker man et smått kreativt alternativ til en tradisjonell julekalender er det derfor bare å ta turen til Galtvort.
Humor står sentralt når Traveller's Tales gjør LEGO av kjente historier, og selv om de siste eventyrene til Harry Potter kan sies å være mørkere enn de første, har man tilsynelatende funnet en god balanse når det gjelder å fremstille handlingen på en passe ufarlig måte. Spillet mangler ikke action og spenning selv om Voldemort og de andre gestaltes omtrent 90 prosent mer klovnete her enn i filmene. Det er lett å se at utviklerne etter hvert har fått god erfaring med produktet og vet hvor de skal legge lista.
Av samme grunn er det vanskelig å finne så mye nytt å la seg overraske over. Har du prøvd et av de tidligere spillene vet du stort sett hva du får servert her. I kjent stil må objekter avdekkes og settes sammen slik at figurene kan komme seg videre, og i tillegg dukker det opp andre typiske gåtebaserte elementer hvor man blant annet skal gjengi fargekombinasjoner i korrekt rekkefølge. Ting som skal settes sammen bygger seg stort sett selv, og de ulike gåtene er gjerne litt for enkle til å by på noen reell utfordring.
Sjarmskolen Galtvort
Det er tydelig at utgivelsen sikter seg inn også mot yngre spillere, men takket være den hele tiden iboende humoren går det likevel an å ha det gøy selv om gåtepartiene ofte blir simple. Står man først fast er det gjerne bare å skyte vilt rundt seg med tryllestaven til det du trenger på magisk vis dukker opp. Sjefskampene med magiduellene er også litt for enkle, og kunne gjerne bydd på mer variasjon enn repeterende knappetrykking som alltid ender med seier. Det er imidlertid ingenting i veien med lengden på spillet, for det tar sine timer å spille igjennom fire trollmanneventyr. Med en enorm mengde av opplåsbare figurer, trylleformler og øvrige samleobjekter er det derfor nok å legge fingrene i for den som orker.
Traveller's Tales skal i alle fall ha stor honnør for at de legger til rette for at spillet skal leve lenge, og det er nok av områder og ting å utforske også etter at historien er fullført. Ikke minst kan alle oppdrag fra historiedelen spilles om igjen med valgfrie figurer, hvor enkelte har egenskaper som gjør nytt innhold tilgjengelig. Og så koster det selvfølgelig en liten poengformue å låse opp Voldemort!
Intern vitsing på høyt nivå
Naturlig nok er det en fordel at man på forhånd har god kjennskap til filmene spillopplevelsen baseres på, og jeg merket underveis at jeg gjerne skulle sett et par av disse om igjen. Som en i beste fall middels Harry Potter-interessert stakkar var det ikke hele tiden like lett å henge med på hva som foregikk, og for en person som fra før ikke har noe kjennskap til fenomenet vil det være nærmest umulig å få noen skikkelig sammenheng ut av historien som fortelles. Det hele er bygd opp for å skape morsom gjenkjennelseseffekt hos fansen, og når man først vet hva referansene går ut på fungerer det godt, og er tidvis riktig så underholdende.
Spillmekanisk bør det likevel ikke by på noe problem å komme seg igjennom kapitlene uten å ha noen kjennskap til Harry Potter fra før. Det hele er formet opp som en standard plattformopplevelse, hvor en eller to spillere kan samarbeide om å komme seg videre, riktignok uten støtte for spilling på nett. Kontrollsystemet fungerer helt greit, og figurene gir god og følsom respons. Enkelte av kjøretøyene føles derimot litt som om de overstyres av en blind orangutang, og det er godt at ikke mer av spillet baserer seg på disse.
Grafikken er på sin side snill og søt, og områdene er modellert med en grad av detalj som vil vekke oppdagerlysten hos mange. Følelser og sinnsstemning kommer godt til uttrykk gjennom figurenes ansiktsuttrykk og mimikk, som ofte også er hovedelementet i historiefortellingen. Kameraet kunne imidlertid ha vært mer fleksibelt, og siden det ikke er mulig å bevege det fritt oppstår det fra tid til annen situasjoner hvor man under utforsking ikke oppnår helt den oversikten man skulle ønske. Musikken fra filmene danner på sin side et mektig bakteppe, og skaper en fin kontrast til de karikerte LEGO-krabatene.
Konklusjon
Gjengen i Traveller's Tales har laget disse spillene i en årrekke, og leverer igjen et produkt av velkjent kvalitet. Derfor presenteres vi imidlertid også for mye av det samme vante, og ingenting ved denne utgivelsen er i nærheten av revolusjonerende.
Spillet bærer derimot ikke preg av at utviklerne har gått lei, for historien som fortelles blir lagt frem på den samme engasjerende måten som før, og alt legges til rette for mye spilletid for den som har ønske om det. Selv om litt for enkle gåter og et småkeitete kamera er blant tingene som trekker ned, bidrar sjarm, humor og omfang til å løfte totalopplevelsen.
Er du en tilhenger av serien vil du finne deg vel til rette her, og du kommer sannsynligvis til å kose deg enda litt mer om du i tillegg liker Harry Potter. En på mange måter underholdende gjenfortelling av det siste tiårs kanskje største fantasieventyr burde være nok til å vekke interessen hos de fleste. Likevel mangler spillet elementer som tar opplevelsen videre fra tidligere utgivelser og løfter den et nivå opp. Den klossete sagaen om Galtvorts store sønn avsluttes på kurant vis, men det spørs om ikke konseptet i seg selv trenger litt nyvinning før neste LEGO-eventyr tar form.
Denne versjonen av LEGO: Harry Potter: Years 5-7 ble utgitt til PC, PlayStation 3 og Xbox 360 den 18. november i år.
