Fire Emblem: Awakening er det trettende spillet i Fire Emblem-serien og bygger videre på den veletablerte formen fra tidligere spill. Du inntar rollen som kommandør for en liten hær av ulike karakterer med unike klasser og personligheter. Din oppgave er å bevege dine soldater rundt omkring på et enormt rutenett og passe på at alle overlever. Når en av soldatene dine nedkjemper en motstander blir de tildelt erfaringspoeng og kan vokse seg sterkere.
Du får nemlig det beste fra to verdener i Fire Emblem. På den ene siden har du figurprogresjonen og de medrivende historiene fra et japansk rollespill, og på den andre har du et bunnsolid turbasert strategispill. Dette blir til syvende og sist et ganske avhengighetsdannende spill. Å spille Fire Emblem: Awakening blir litt som å spille Civilization, der du bare må spille én tur til for å se hva som skjer.
Du er én av heltene
I motsetning til tidligere spill, der spilleren fungerte som en usynlig, styrende hånd, skal du nå skape din egen avatar som tar del i historien. Handlingen i spillet er dermed ikke bare noe som skjer med figurer på en skjerm, men også med en representasjon av deg selv. På denne måten blir den mer personlig og nær enn i tidligere spill. Om du tror at avataren ikke blir en viktig del av handlingen tar du grundig feil, for Fire Emblem: Awakening tar mange interessante vendinger etter hvert som historien for utfolde seg.
Men som alltid må man jo starte et sted, og du våkner én dag opp på en eng uten hukommelse om hvem du er eller hvordan du kom dit. Det eneste du husker er navnet ditt. Heldigvis blir du møtt av den vennlige prinsen Chrom og resten av banden hans fra Ylisse. Etter å ha bevist din styrke i kamp slår du deg sammen med Chrom og hans gjeng, og derifra blandes du inn i en krig mellom de ulike kongedømmene på kontinentet.
Bak krigen skjuler det seg attpåtil en mørk hemmelighet som til syvende og sist kan true hele verden. Zombieaktige skapninger kalt «Risen» har nemlig begynt å gå til angrep på mennesker og en ond kraft er tilsynelatende på vei til å våkne.
På overflaten virker ikke handlingen som spesielt mye å skrive hjemover om, og minner veldig om det vi vanligvis ser i japanske rollespill. Nok en gang skal en unge mennesker av varierende alder ut og redde verden fra total ødeleggelse. Likevel tar jeg meg selv i å leve meg inn i det som skjer, for historien er velskrevet nok til at jeg bryr meg om figurene og deres kamp mot tilværelsen. Handlingen klarer titt og ofte å fleske til med noen velrettede emosjonelle slag i magen, og jeg følte et konstant driv til å skulle se hva som kom til å skje videre.
Anime for alle penga
I all hovedsak fortelles historien gjennom samtaler mellom personene som befolker spillet. Disse er som regel gjengitt av spillets grafikkmotor. Om det er en mer følelsesladet eller actionfylt sekvens som skal fremføres kan Fire Emblem: Awakening skilte med nydelige filmer animert i velkjent japansk animestil.
Bak filmsekvensene står selskapet Madhouse, som tidligere har stått bak serier som Death Note, Claymore og Trigun. Det er altså snakk om folk som vet hva de driver med. Ansikt og kroppspråk har mange nyanser ved seg og jeg hadde ikke takket nei til enda flere av disse filmsekvensene i spillet. De er i tillegg stemmelagt slik at figurenes personligheter kommer bedre fram. Dermed blir den audiovisuelle helheten enda bedre.
Rent audiovisuelt er spillet en fryd å oppleve, med god grafikk og fin musikk. Brukergrensesnittet blir litt rotete til tider, men heldigvis kan du bytte til et enklere grensesnitt som kun gir deg den mest essensielle informasjonen spillet mener du trenger. Det er lite som skal til for å gjøre et spill mer tilgjengelig og åpent for nye spillere, men Awakening klarer å gjøre akkurat dette.
Litt nytt og noe gammelt
Svært lite av hovedmekanikken i Fire Emblem-spillene har forandret seg opp gjennom årene. Hvert kapittel i historien inneholder minst én slåsskamp mot en hær som i utgangspunktet virker større og bedre utstyrt enn din. Likevel er det alltid en eller annen måte å komme seirende ut av situasjonen på, forhåpentligvis med alle de viktige spillfigurene i behold.
Foran deg er slagmarken delt inn i et rutenett og du navigerer dine soldater etter beste evne. Hvor langt de kan bevege seg og hvordan de angriper bestemmes både av terrenget og av deres unike klasse. Dine vanlige fotsoldater og riddere kan for eksempel ikke krysse fjell eller store elver, men de som sitter på bevingede hester eller drager har langt større bevegelsesfrihet.
Spillet gjør godt i å sakte, men sikkert introdusere deg for de ulike elementene en hel kamp består av. Du begynner i det små, med få soldater og generelt tilgivende omstendigheter, men det tar ikke lang tid før du kommanderer og koordinerer både bakke- og luftenheter med største letthet.
Med 40 figurer fordelt på 40 tilgjengelig figurklasser burde Awakening besitte innhold og tilpasningsmuligheter nok for de aller fleste lenestolgeneraler. Alle soldatene dine kommer selvsagt med sine unike styrker og svakheter, så en balansert hær er som regel det sikreste valget.
Nintendo og Intelligens Systems har tilsynelatende også skjønt at Internett er noe som eksisterer og burde utnyttes. Derfor kommer Awakening med både nedlastbare kart og figurpakker du kan kjøpe for å utfylle spillopplevelsen. Du kan også spille mot andre spillere over lokal, trådløs kommunikasjon, men ikke over nett. Det er litt synd at det ikke har blitt gjort noe for å skape en robust nettmodus, for dette kunne ha dyttet spillet enda høyere opp i toppsjiktet.
Enorm valgfrihet
Når du skal ut i krig står du fullstendig fritt til å ta med deg hvem du vil. Ønsker du en hær som stort sett består av magikere er det ingenting som holder deg tilbake fra å gjøre akkurat dette. Når dine figurer har blitt sterke nok kan de bytte til en annen klasse, og også her er det du som velger hvem som skal få gjøre hva. Du kan stadig bytte fram og tilbake mellom ulike klasser om du ikke er fornøyd med valget ditt. De eneste beslutningene som er direkte feil er de som fører til at du taper et slag. Utover dette kan du la valgfriheten råde.
Hæren din vokser stadig i løpet av spillet og du blir tildelt nye rekrutter i nesten hvert eneste oppdrag. Det har blitt lagt mye vekt på å få alle til å føles så virkelige som overhodet mulig. En stor del av Fire Emblem: Awakening er nemlig samspillet mellom de ulike karakterene, både på og utenfor slagmarken.
Spillet er nemlig såpass sadistisk at når én av dine soldater faller i kamp er de borte for alltid. Det blir altså gjort mye for at det skal svi litt ekstra når du mister en figur du har knyttet deg til. Ønsker du å få dem tilbake må du begynne slaget helt på nytt igjen.
Dette er en av grunnene til at jeg liker Fire Emblem-spillene såpass godt. Ingen av soldatene i hæren din kan unnværes, alle fremstår som unike og viktige i den store helheten. Awakening gjør litt om på formelen ved å inkludere en «Casual Mode» for mer uerfarne spillere. I denne modusen dør ikke spillfigurene dine permanent, men kommer tilbake igjen etter at slaget er gjennomført.
Inngangsterskelen til spillet blir dermed langt lavere, men «Classic Mode» gir en bedre følelse av at ting står på spill. Dette er krig, og i krig vil det bli tap av menneskeliv. Det er spennende å se dette bli uttrykt i et japansk rollespill, en sjanger som stort sett kvier seg for å la hovedpersonene dø med mindre det er dramatisk viktig for handlingen.
Kjærlighet kan blomstre på slagmarken
En annen nyhet i Fire Emblem: Awakening er at soldatene dine nå kan gå sammen på slagmarken og slåss i par. Dette styrker forholdet mellom de to og gjør at to enheter i spillet fungerer som én. Når de slåss sammen kan de også øke hverandres attributter slik at begge blir sterkere. Om to personer slåss sammen støtter de hverandre både i angrep og forsvar. Dermed kan de dele på erfaringspoengene de får når de nedkjemper en fiende.
Med såpass mange figurer å velge mellom, og et begrenset antall ledige plasser i et slag, er det lett at de svakere figurene blir nedprioritert. Når de slår seg sammen i kamp med en mektigere figur blir det betydelig lettere for dem å vokse seg sterkere.
I løpet av slagene vokser spillfigurenes forhold mellom seg, og om to av dem tilbringer ekstra mye tid sammen kan de attpåtil gifte seg og få barn. Når disse barna vokser opp senere i spillet blir også de soldater i hæren din, med ferdigheter arvet fra begge foreldrene. Derfor er det viktig at alle får slåss sammen, og spillet oppfordrer deg til å utvikle forhold mellom alle figurene slik at de kan yte maksimalt på slagmarken.
Konklusjon
Fire Emblem: Awakening bygger på spillseriens vante formular og blander et turbasert strategispill med elementer fra japanske rollespill. Vi får det aller beste fra to verdener, og spillet er som skapt for den håndholdt plattformen. Rundene er korte nok til at du kan enkelt kan dra frem spillet når du pendler, men du kan også synke ned i sofaen og kose deg i flere timer.
Alle dine beslutninger føles vesentlige, og dette forsterkes av det faktum at figurene som slutter seg til hæren din er borte for alltid om de faller i et slag.
Dette er også det mest tilgjengelige Fire Emblem-spillet som har blitt utgitt. Det betyr ikke nødvendigvis at vanskelighetsgraden har blitt lavere. Selv på normal vanskelighetsgrad er det mye som kan gå skeis. Når ting går dårlig får du likevel aldri følelsen av at du blir urettferdig behandlet. Om alle kommer helskinnet ut av kampen og kan utkjempe nok et slag sitter man igjen med en utrolig god følelse.
