Et såpass kongelig rollespill som Fallout: New Vegas får oss alltid til å rope: mer! mer! mer! Det er rågøy å vende tilbake til det utbombede landskapet, den radioaktive maten og de muterte monstrene, og en fornøyelse å se vår fremtidsverden i ruiner.
Vi kan aldri få nok av nytt innhold, nye oppdrag, nye fortellinger, nye våpen eller nye fiender å slakte. Dette har ekstrapakkene til Fallout: New Vegas vært flinke til å gi oss, og den nye Lonesome Road viderefører trenden. Selv om det er i en noe overraskende retning.
Du får en mystisk radiomelding fra en annen budbringer, som snakker om deres fortid sammen. Siden å bli skutt i hodet i starten av hovedspillet har skapt litt av et hukommelsestap, er all informasjon om fortiden som en skatt å regne. Det er derfor bare å følge instruksjonene i beskjeden, og kaste seg ut på den farefulle ferden.
Ensomt og farlig
Det store Fallout: New Vegas kan skilte med masse variasjon. Små samfunn spretter opp her og der, selv om det golde landskapet rundt dem er fylt av grusomme farer. Slik hopper historien mellom lyse øyeblikk, hvor du snakker og handler med vennlige landsbyboere, og mørke perioder, hvor du må slite deg gjennom harde prøvelser for å overleve den ubarmhjertige villmarken.
I Lonesome Road har vi ingen slik veksling. Ingen lyse øyeblikk. Ingen pusterom. Du blir i stedet møtt av en lange rekke farer, som alle gjør sitt beste for å knekke deg. Det går slag i slag fra første til siste sekund.
I det ene øyeblikket må du kjempe deg gjennom horder av en ny type lynraske monstre, som spretter opp av bakken og kaster seg over deg. Før du havner i bakhold, omringet av gale, godt bevæpnede og stråleskadede soldater. Til slutt er det de megasterke «Deathclaws» sin tur til å tygge på deg. Disse kommer i grupper på to eller tre, selv om én som oftest er nok til å rive huet av deg. Å vandre denne ensomme veien er definitivt ingen søndagstur.
Heldigvis finner du mange gode nye våpen langs veien, men du bør allerede være væpnet til tennene skal du ta fatt på Lonesome Road. Ekstrapakken anbefales kun for de som har kommet til minst erfaringsnivå 25, og den hever igjen erfaringsnivåtaket med fem.
Som om ikke alle fiendene skulle være nok, er de nye områdene i Lonesome Road fullpakket med miner, og haugevis av udetonerte atomstridshoder ligger spredd rundt om i landskapet. Området som kalles «The Divide» har nemlig vært et lager for atomraketter før den store krigen, og en lang rekke jordskjelv har brakt stridshodene til overflaten. Mangel på farlig radioaktivitet er derfor noe Lonesome Road ikke lider av.
Lys i mørket
Om det trauste landskapet og alle de nådeløse fiendene skulle bli for mye i lengden, finnes det i hvert fall et oppkvikkende lysglimt i denne ekstrapakken. Du får nemlig med deg en munter og morsom flygende robot som kalles ED-E (utales Eddie). Han fungerer som et hendig og underholdende «sidekick», som både kan hjelpe deg og holde deg med selskap.
ED-E kan reparere våpen, lage ammunisjon, fungere som arbeidsbenk, fikse konsoller, spille av beskjeder og varsle deg om fiender. Hver gang en motstander kommer innen rekkevidde lager ED-E en kjempesøt varslingslyd, og stormer frem for å beskytte deg. Han er mildt sag verdt sin vekt i gull.
Den viktigste funksjonen roboten tjener er likevel som kommunikasjonsmiddel mellom deg og den andre budbringeren som har brakt deg til dette gudsforlatte stedet. Han kalles Ulysses, og han var budbringeren som både nektet å frakte den viktige platina chip'en til New Vegas og som utforsket det mystiske området kalt Big Mountain før deg.
Dere to budbringere har også en annen historie til felles, nemlig den som har utspilt seg i «The Divide». Lonesome Road fungerer derfor som en lang samtale dere to i mellom for å finne ut hva som virkelig har skjedd her. Det er i samtalepausene du bekjemper horder av fiender og sprenger atomstridshoder som blokkerer din vei.
Ulysses er definitivt av den filosofiske typen, og han liker å snakke lenge og vagt om både fortiden og fremtiden. Samtalene blir slik av en såpass åpen og vandrende natur, at mange av dem minner mer om tekstene du kan finne i det fantastiske Planescape: Torment, enn de fleste andre nyere dataspill.
Ledet etter nesen
Den store styrken til Fallout-serien har vært graden av frihet den har gitt deg. Frihet til å utforske, gjøre forskjellige typer oppdrag og frihet til å velge. Lonesome Road gir knapt noe slik frihet. Du følger i stedet en fastspikret rute, som tar deg fra sted til sted og fra utfordring til utfordring.
Ingenting er tilfeldig i denne ekstrapakken. Minene er lagt på steder hvor du må gå, og bakholdsangrepene skjer på nøye planlagte øyeblikk. Slik får du ingen frihet til å utforske og ingen mulighet til å gå egne veier. Det er kun i de aller siste momentene av Lonesome Road du får ta noen valg. Disse er viktige både for deg selv, verden og historien, men den åpne moroa varer uheldigvis bare et par minutter.
Det er her vi kommer til Lonesome Roads største svakhet. Pakken byr på mye fint innhold, og en del timer med god underholdning for få kroner, men føles mer som et vanlig skytespill med noen få rollespillelementer, enn en passende videreføring av Fallout: New Vegas.
Den forrige tilleggspakken, Old World Blues, bød i hvert fall på et stort og åpent område, som kunne utforskes slik du selv ønsket. Det bød på en underlig samling helsprøe vitenskapsmenn/maskiner, og en mulighet til å studere et lukket og morsomt samfunn.
Lonesome Road fungerer ikke slik. Du møter ingen samfunn av galninger som tilber en atombombe på veien, eller fanatiske «Ghouls» som har tenkt til å ta av i en rakett. Alt du får servert er kamp etter kamp etter kamp, mellom lange samtaler med en person du ikke vet hvordan ser ut eller hvem er.
Konklusjon
Jeg hadde det helt klart gøy mens jeg spilte Lonesome Road, men ikke så gøy som da jeg har spilt det meste av det andre spektakulære innholdet i Fallout: New Vegas. Denne ekstrapakken har en del å tilføre hovedfortellingen, og det er artig å møte en person i spillet som har mye til felles med deg selv og vet mye om din fortid.
Lonesome Road er likevel en ganske kort og monoton actionpakke. Den er full av kvalitet, men innholdet er stort sett det samme hele veien. Når du verken får særlig frihet til å utforske og ikke får møte kule samfunn med interessante personligheter, føles ikke Lonesome Road som Fallout: New Vegas.
Hvis du allerede er skikkelig fan av hovedspillet, er denne ekstrapakken grei å ta med seg. Den gjør ikke et knallbra spill enda bedre, men byr i stedet på en lang rekke krevende kamper før den gir deg et interessant valg til slutt. Lonesome Road er ingen dårlig ekstrapakke, den er bare ikke så god som Fallout: New Vegas fortjener.
Tilleggspakken Lonesome Road krever originalspillet, og er i salg gjennom Xbox Live Marketplace (Xbox 360), PlayStation Network (PS3) og Steam eller Direct2Drive for PC-utgaven.
