Verdensrommet er kanskje stort, men for intergalaktiske imperialister kan det aldri være stort nok. Det lærer du raskt i Endless Space, et turbasert imperiebyggespill satt til et univers preget av maktsyke fraksjoner. Spillet faller inn under sjangeren som populært kalles 4X, hvor de fire X-ene står for utforsk (explore), utvid (expand), utnytt (exploit) og utrydd (exterminate). Vi burde kanskje kalle sjangeren 4U på norsk.
Konseptet er enkelt. Du starter med en bebodd klode, et utforskningskip og et koloniskip, så legger du ut i verdensrommet for å bygge opp imperiet ditt. Du må lete etter, kolonisere og utvikle beboelige planeter, forholde deg til fremmede og ofte fiendtlige raser, forske på nye teknologier, bygge opp en militær flåte og generelt gjøre det som trengs for å karre til deg makten over din vesle bit av verdensrommet.
Treg start, men det bedrer seg raskt
Endless Space er et ganske strømlinjeformet spill, men du må nok likevel regne med å spille en stund før du blir helt fortrolig med det. Øvingsdelen består av tørre plansjer som kan virke overveldende fulle av informasjon, og du må nok eksperimentere en del på egenhånd for å skjønne hvordan ting fungerer. For min del tok det derfor en stund før ting begynte å bli moro, men heldigvis var spillets potensial tydelig fra første stund. Dermed kunne jeg slite meg gjennom den første delen vel vitende om at spillet var verd det.
Som Civilization-serien, Master of Orion og storstrategidelen i Total War-spillene blir nemlig Endless Space en svært vanedannende affære når man først kommer i gang. Hver tur bringer med seg nye utfordringer og nye valg, og det er alltid noe å gjøre. Et typisk spill starter med et slags interplanetarisk kappløp hvor målet er å raske til seg solsystemene med de beste planetene, samtidig som du forsvarer deg mot pirater og annet avskum. Når den hektiske jakten på land er over og grensene begynner å sette seg, kommer tiden for diplomati og krig. Det er nå du begynner å titte misunnelig over på naboens planeter, eller kanskje begynner å frykte den stadig voksende flåten hans. Hva skal han egentlig med så mange krigsskip?
Dermed må du bygge opp en egen hær for å forsvare deg, eller selv gå i angrep. Det hjelper også å drive litt diplomati, slik at du får noen allierte eller i alle fall kan være rimelig sikker på å ikke måtte krige mot flere imperier samtidig – men hvem kan du stole på?
Mange muligheter
Endless Space har blant annet hentet inspirasjon fra klassiske Master of Orion 2. I tillegg til å velge mellom flere forhåndsdefinerte romraser med ulike fordeler og ulemper, kan du designe din egen rase helt i starten. Forskjellene er dessverre ikke like radikale og spennende som i Master of Orion 2, men de er likevel med på å øke gjenspillingsverdien og gi de ulike rasene egne særpreg. Utvalget inkluderer både «gode» og «onde» mennesker, romreisende amøber, muterte insekter som konstant må utvide for å overleve, krigerske fugler og små, blåaktige menn med sans for vitenskap.
Som seg hør og bør er det massevis av spennende teknologier å forske på. Noen gir deg tilgang på nye typer romskip, andre lar deg bygge forbedringer på planetene dine, og andre igjen lar deg for eksempel kolonisere helt nye typer planeter eller høste mer avanserte typer ressurser. Spillet har fire forskjellige «teknologitrær», og det å velge hvilke nye teknologier du skal fokusere på er en svært viktig del av jobben din.
I motsetning til andre spill i sjangeren forbedrer du ikke planetene dine direkte, men solsystemene. Dermed strømlinjeformes detaljstyringen, samtidig som de individuelle valgene du tar blir viktigere. Individuelle planeter må imidlertid fortsatt koloniseres separat, og du kan også spesialisere hver planet på forskning, matproduksjon, handel eller ressursinnsamling. Senere i spillet får du mer avanserte muligheter, slik som å fjerne eventuelt negative elementer ved planeten (de kan være alt fra seismisk ustabile til å ha vandrende monstre som spiser kolonister til frokost), eller til og med forandre hele planetens økosystem.
Spillet gir deg også muligheten til å designe dine egne romskip, ved hjelp av ulike komponenter som du har forsket frem. Det er fullstendig mulig å la datamaskinen ta seg av denne biten, men etter hvert vil du nok finne situasjoner hvor du selv må brette opp ermene for å sikre deg skip med de egenskapene du virkelig har bruk for. Jeg synes ikke systemet for design av romskip er så intuitivt som jeg skulle ønske, men man venner seg til det.
